Nyheter Paris: Alfa Romeo Giulia Veloce Q4

Av David K Andersen

Da vi prøvekjørte nye Alfa Romeo Giulia i sommer, syntes vi den satte en ny standard for sports-sedaner. Akkurat slik vi håpet. Nå kommer den med større motorer og firehjulsdrift. Det kan være grunn til å glede seg.

Les vår første prøvekjøring av Alfa Romeo Giulia her!

Giulia Veloce heter den nye herligheten som fyller rommet mellom de eksisterende grunnmodellene med dieseler på 150 eller 180 hestekrefter og bensinmotor på 200, og den sinnssyke BMW M3-killeren Quadrifoglio.

Du kan velge mellom en 2,2-liters diesel på 210 hester og 470 Nm, samt en 280-hesters 2-liter bensinfirer med turbo og hele 400 Nm.

Begge leveres med Q4 firehjulsdrift som bare veier 60 kg ekstra. Bilen leser kontinuerlig av veigrepet til hvert enkelt hjul, og sammen med kjørestil og eventuelle input du selv gir gjennom kjøreprogramvelgeren Alfa DNA, fordeles kraften med opp til 100 prosent bak og 60 prosent foran. Den aktive fordelingskassen sørger for dette.

Alfa Romeo sier systemet er konstruert for å gi maksimal kjøreglede, men samtidig levere god effektivitet og lavt forbruk de gangene du kjører pent og har godt grep.

Firehjulsdrift er kanskje ikke det folk flest forbinder med Alfa Romeo, men vi skal huske på at de har levert drift i alle hjørner på personbiler helt siden 1983 på Alfa 33. I stasjonsvognutgave, var den på mange måter forgjengeren til dagens Allroad, Cross Country, All-Track, Country Tourer og co.

Også 164, og ikke minst 155 Q4 med skikkelig hardcore-system med røtter i Lancia Delta Integrale, står på listen over modeller med firehjulstrekk. Etterfølgende 156 og 159 kom også i slike versjoner.

Tilbake til Giulia, får den i Veloce-form dessuten 8-trinns automat som standard, og en rekke detaljer er unike for nettopp denne versjonen. Blant annet er egne støtfangere og høyglanspolerte interiørdetaljer på plass. Det samme er nye sportsstoler, sportsratt, dashbordlister i aluminium, doble eksosrør, egne felger og mer.

Dieselversjonen kan nå bestilles hos forhandlerne og koster fra 564 800 kroner. Bensinversjonen på 280 hestekrefter starter på 638 800 og blir snart tilgjengelig for bestilling.

Read More

Prøvekjøring: Alfa Romeo Giulia

Tekst: David K Andersen

Foto: David K Andersen

Denne har mange bilentusiaster, inkludert meg, ventet lenge på - endelig var det klart for første prøvekjøring av nye Alfa Romeo Giulia.

Alfa Romeo har laget biler i 106 år og merkets historie bugner over av tekniske nyvinninger, vakre design, triumfer i motorsport og italiensk lidenskap. Etter noen rolige år, tar de nå endelig ladegrep og sikter mot nye høyder.

Bilen det er snakk om heter Giulia og er rett og slett navnet Julie på italiensk. Første generasjon sportsedan med det navnet kom allerede i 1962 - før noen egentlig visste hva en sportsedan var. Siden den gang har det vært både oppturer og nedturer, og på ett eller annet tidspunkt stakk BMW av med mye av alt det positive som forbindes med sportslige familiebiler.

Foto: David K Andersen

Nå skal æren imidlertid tilbake til Italia - nye Giulia er en enorm satsing og jeg er mer spent før en prøvekjøring enn jeg har vært på veldig lenge.

Ved siden av BMWs 3-serie, er det Audi A4, Mercedes C-klasse og Jaguar XE den nye Alfaen skal ta knekken på. For å klare det, har den fått en helt ny plattform og i samme slengen bakhjulsdrift. Videre er den lett. Fra bare 1374 kg skal den letteste versjonen veie - her er det utstrakt bruk av aluminium, og alle versjoner har kardang i karbonfiber.

Motorene er også nye, fra starten kommer Giulia med en 2,2-liters diesel på enten 150 eller 180 hestekrefter, samt 2,9-literen på 510 i Quadrifoglio. Den største av dieselmotorene og Q kan leveres med en 8-trinns ZF-automat for den som ikke vil gire selv.

Foto: Alfa Romeo

Jeg satt i bilen for første gang under Genéve-utstillingen i mars, og ble den gangen imponert over interiøret. Inntrykket holder seg - kvalitetsfølelsen er virkelig god. Kanskje ikke helt på nivå med nye Audi A4, som er mesteren for tiden, men så høy at det vil være galskap å velge bil på bakgrunn av forskjellene.

Alfaens interiør skiller seg for øvrig betydelig fra konkurrentene. I dette tøffe segmentet gjelder det å finne sin egen greie, og det har ikke italienerne hatt problemer med. Selv om det kanskje ikke ser radikalt eller superspesielt ut på bilder, gjør design og ikke minst materialvalg sitt til å gi Giulia en helt egen følelse. De store linjene og de små detaljene kommer sammen på en flott måte, og flere av overflatene har akkurat passe annerledes tekstur.

Foto: Alfa Romeo

Et par ting jeg legger merke til og har sansen for, er instrumentene med sine store og tydelige tall, samt måten infotainmentskjermen er integrert i dashbordet på. Alt føles så rent og ryddig - her er det ikke masse knapper, hjul og småskjermer i hytt og pine. Fokus på kjøringen rett og slett.

Sittestillingen, tidligere ikke alltid like glimrende i Alfa Romeo, faller i smak og jeg føler jeg sitter som jeg skal. Langt ned og uten for stor avstand frem til rattet. Folk som er lenger enn meg vil antakelig etterlyse lenger setepute og tiltmulighet i framkant, jeg klarer meg fint uten. Setene virker ellers til å ha fin kombinasjon av sidestøtte og komfort.

Foto: Alfa Romeo

Jeg starter prøveturen i en 180-hester med automat. Startknappen er plassert i selve rattet, og etter at dieselmotoren har gått i gang, kan jeg velge D med en girvelger som minner litt om BMWs.

Motoren er ikke superstille, men den bråker ikke for mye, og det er åpenbart at man har forsøkt å etablere et annet lydbilde enn vanlig dieselbrumming. Det lykkes de med, og jeg synes litt motorlyd under akselerasjon passer bilen fint.

Automatkassen fungerer like fenomenalt som i BMW (samme girkasse). Den er lynrask, bestemt og samtidig myk. Dessuten har Alfa vært veldig flinke med programmering - den gjør det du ønsker den skal gjøre hele tiden, enten du glir inn mot en rundkjøring og plutselig ønsker å stikke deg raskt ut i den, kjører i kø, eller du drar i gang ut på hovedveien.

Foto: David K Andersen

Og skulle du ha ønske om å gire selv, kan du gjøre det via gigantiske hendler bak rattet som er festet i rattstammen slik at de blir på samme plass når du vrir på rattet. Dette er pur motorsport og er slik så du alltid skal kunne gire opp eller ned, selv når du får en kraftig sladd eller rett og slett kjører svært hardt med store rattutslag og trenger å vite at girhendelene har samme plassering uavhengig av om rattet er opp ned eller ikke. Du kan naturligvis også gire på selve spaken, og er den vendt den rette veien - du drar bakover for å gire opp og skyver forover for å gire ned.

Jeg prøvekjører senere på dagen et par biler med manuell kasse, og finner den tilfredsstillende å bruke. Ikke i Mazda MX-5-land, slagene sideveis er blant annet litt for lange til det, men i kombinasjon med svært god kalibrering av gassrespons og clutch, er nok mitt valg i en kjøremaskin som denne manuelt gir.

Foto: David K Andersen

For det er nemlig det Giulia er: En kjøremaskin. Og det av uante dimensjoner i denne klassen.

Med lav vekt er draget finfint allerede i minste motor på 150 hk som klarer 100 km/t på 8,4 sekunder. Responsen er uten spesiell turbofordrøyning og motorens register bredt. Via DNA-bryteren kan du dessuten velge mellom sport, nøytral og økonomisk, og som i Giulietta byr de ulike valgene på merkbare forskjeller.

At du sitter i noe som har tenkt å gi deg brede smil i svingene, skjønner du allerede før du kommer så langt. Følelsen antyder hva du har i vente selv i rundkjøringer og på kjedelige rette veier. Styringen er ekstremt direkte med bare 2,3 runder med rattet fra den ene til den andre siden. Den er så sylskarp at du vipper Giulia inn i svingen bare ved å tenke høyre eller venstre, men samtidig føles den ikke nervøs i vanlig kjøring på rett vei. Jeg mistenker at mye energi er lagt ned på nettopp dette - det har helt tydelig betalt seg. Mer veifølelse i rattet kan man imidlertid som alltid i nyere biler ønske seg.

Foto: Alfa Romeo

Den nye bakhjulstrekk-plattformen er ikke bare lett, den er ekstremt stiv. Det legger i sin tur alle muligheter åpne for å styre hjulenes bevegelser svært presist, og igjen har Alfa utnyttet muligheten til fulle. Fjærene er slett ikke for stive, slik de har hatt en tendens til å være i sportslige italienske tidligere, så sammen med særdeles kompetente dempere, får du er en kjøreopplevelse som både er komfortabel og sportslig.

IBS-bremsene er for øvrig en nyhet som også bidrar til kjøregleden. Integrated Brake System går på at bremsene er fullt integrert i ESP-systemet (antisladd). Ett av resultatene er at du slipper pulsering i bremsepedalen når ABS jobber - altså får du bedre følelse i pedalen. For øvrig er autobrems, kollisjonsvarsling og filskiftvarsler standard på alle modeller.

Foto: Alfa Romeo

Den lave vekten og fine balansen i kombinasjon med direkte styring og særdeles fint kalibrerte fjærer og dempere, gjør at jeg allerede gleder meg til å få mer tid i bilen på norske veier senere i høst. Foreløpig kan jeg si at Giulia skiller seg vesentlig fra konkurrentene ved å virke lettere, mer balansert og mer direkte. Det føles som du har ett filter mindre mellom deg og asfalten. Og det virker ikke til å ha gått ut over komforten. Imponerende.

Foto: David K Andersen

Konklusjon
Denne første prøveturen ble bare noen få mil, men inntrykket er klart. Giulia føles annerledes og mer sportslig enn konkurrentene. Det er mulig å mene at designet utvendig er for forsiktig, men jeg tror det vil vokse på deg. I alle fall merker jeg det begynner å skje for egen del.

Interiøret holder god kvalitet og føles spesielt både på grunn av design og materialvalg. Ergonomien er dessuten god, så når du legger på fine motorer og herlig chassis, føler jeg faktisk at bilen møter de enorme forventningene jeg og sikkert veldig mange andre har til den.

Vi skal snakke mer om plass, pris, utstyr, forbruk og masse annet da vi etterhvert får et eksemplar for hånden her i Norge og kan kjøre bilen over flere dager. Enn så lange er det bare å si: Bilentusiast; gled deg!

Foto: David K Andersen

Priser:
2,2 diesel 150 hk manuell koster fra 388 800 kroner. Går du opp til nivået Super, får du samme motor med 180 hk og manuell kasse til 418 800. Legger du 35 000 til i potten, får du 8-trinnsautomaten og dessuten mer moment. 485 800 kroner vil senere i høst dessuten gi deg en 2-liters turbo bensinmotor med automatgir. En rekke ulike utstyrspakker kan kjøpes til på toppen av disse prisene igjen. Øverst hviler Quadrifoglio med 510 hk til 1 158 800 med manuelt gir og 1 193 800 med automat (vi kommer ganske snart tilbake med banetest!)

Data (Giulia Super 2,2 180 hk automat):
R4 turbo diesel 2143 ccm. 180 hk v/3750 o/min, 450 Nm v/1750 o/min. Bakshjulsdrift og 8-trinns automat. Lengde 4643 mm, bredde 1860 mm, høyde 1436 mm, akselavstand 2820 mm. Bagasjerom 480 liter. Egenvekt 1520 kg, tilhengervekt 1600 kg. 0-100 km/t 7,1 sekunder, topphastighet 230 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,42 liter pr mil, utslipp CO2 109 g/km.

Read More

Nyheter: Dette koster nye Alfa Romeo Giulia i Norge

Tekst og foto: David K Andersen

Forventningene til nye Giulia er enorme. Alfa er tilbake med en skikkelig kjøremaskin med bakhjusldrift og det hele - siktet er innstilt mot 3-serien, C-klasse, A4 og XE. I dag kom de norske prisene.

Lanseringen har vært utsatt en rekke ganger men nå nærmer det seg endelig. De første journalistene har allerede prøvekjørt, og lovordene rundt sportsedanens egenskaper har ikke latt vente på seg - dette skal være en ekte kjøremaskin.

Vi er ikke blant dem ennå, men har sett og sittet i bilen ved et par anledninger og selv dét imponerte - interiøret har ikke bare flott design med særpreg, vi opplevde materialkvalitet og soliditet på nivå med konkurrentene.

I midten av august vil de første bilene være på plass i Norge, og med attraktive priser tror vi faktisk denne modellen kommer til å selge bra. Det er mange Alfafantaster i Norge og de har ventet lenge på denne bilen. Dessuten tror vi den kommer til å appellere også til andre kjøpegrupper - er du opptatt av stilig design eller kanskje bare vil skille deg ut blant gatas Tesla- og BMW-stand, er Giulia et spennende alternativ.

Rimeligste versjon starter på 388 800 kroner. Den får en 2,2-liters diesel på 150 hestekrefter, manuell girkasse og greit utstyr. Startknapp i rattet, cruise, regnsensor, autobrems, DNA (valg mellom ulike kjøremodus), infotainment med 6,5-tommers skjerm og betjeningshjul i midtkonsollen og mer.

Samme motor/gir i neste nivå men med 180 hk koster 418 800. Da følger delskinn, to-tonet dashbord, dørlister i aluminium, 17-toms alufelger og dobbelt eksospotte med. Samme men med 8-trinns automatgir koster 453 800 kroner. 0-100 klares på fine 7,1 sekunder med denne kombinasjonen - bilen skal veien under 1 400 kg.

Den kanskje mest interessante versjonen for oss bensinhoder er 2-literen på 200 hestekrefter. Motoren er noe lettere enn dieselen så balansen i bilen blir enda bedre. 0-100 km/t går på kjappe 6,6 sekunder. Prisen på 476 000 kroner virker dermed attraktiv. Dessverre (i alle fall for de mest ihuga entusiastene), kommer denne bare med automatgir.

Quadrifoglio med 510 hestekrefter er mildt sagt en råtass. Så koster den også 1 158 800 kroner. Det er med manuelt gir. Med automat tilkommer 35 000. Mye penger, men rimeligere enn flere av konkurrentene og den har dessuten mer utstyr enn modellene over. Og den er ifølge de som har kjørt den på fullt nivå hvis ikke høyere kjøremessig.

Read More

Spennende salg hos Auctionata i helgen.

Av Vegar Bjørge

På fredag er det auksjon hos et tysk firma som heter Auctionata. De er ikke like kjent som RM Auctions, Coys, Bonhams og Mecum og derfor får de ikke de dyre samlerbilene til sine auksjoner. Dette gjør auksjonen mer interessant for oss vanlig dødelige som går med ønske om en gang å gjøre et kupp. Nå har det vist seg at det ikke er like enkelt lenger, med de alt mer hårreisende prisene som disse klassikerne oppnår. Om du likevel ønsker å prøve så er det nok ikke helt feil å prøve seg hos et litt mindre auksjonshus. Her er i hvert fall en del av utvalget på fredagens auksjon.

Ittalienerne skaper skjønneheter i hopetall både på bilfabrikker og andre steder. Denne Fiat 500 Nouva fra 1968 er nyrestaurert hos en rallyfantast og bare gått 532 km etter restaureringen. Motoren er lett tunet til 34 hk og forventet pris rundt 16 000 Euro. Kanskje ikke et funn men en veldig pen bil som du ikke trenger å gjøre noe med på mange år.

Dette er derimot et italiensk funn. De begynner det å bli få av. Prisene på Lancia har skutt i været de siste årene, og det må man kunne forvente at denne skjønnheten også skal gjøre. Lancia bygget i flere 10-år noen av verdens flotteste biler og 70-tallet var kanskje den beste tiden. Denne Flavia 2000 Coupe fra 1970 har en 114 hk sterk motor som har gått 84606 km. Fin design og fin blåfarge men med en liten skade foran på støtfanger. Forventet pris er 15 000 Euro.

15 000 Euro er også forventet pris på denne Mercedes 250 C fra 1969. Den har ikke gått mer enn    44 330 km og er strøken. Coupèmodeller av vanlige familiebiler var veldig populære på 60-, 70- og 80-tallet, før vi skulle ha med oss alt vi eide når vi var på tur. Eller kanskje de eide mindre da og ikke trengte så stor bil? Uansett var nok dette tider som vi ikke får tilbake og det er synd, for coupèer er alltid penere enn stasjonsvogner og suver. 

 Om du ville ha en litt større coupè fra Mercedes så var det SLC som gjaldt. Den kom ikke før litt inn på 70-tallet og var en coupè-utgave av SLen. Denne 350 SLC er en 74 modell og forventes solgt for rundt 15 000 Euro. Kanskje noe dyrt?

For de som virkelig hadde penger og ville vise det, i tillegg til de kongelige, så var det Mercedes 600 som gjaldt. Denne har gått i Ungarn og har 48 073 km på tripptelleren sin. Unik spesiallakk i grå gjør den ekstra ettertraktet og da er vel ikke prisen så ille. Regn med rundt 100 000 Euro. Produksjonsår er 1965.

Denne BMW 2002 fra 1968 er eneste BMW til salgs på auksjonen. Den er helt original, har aldri blitt restaurert og rullet bare 38 395 km. Forventet pris er 20 000 Euro. 

Ingen auksjon i Tyskland uten Porsche og dette er en original 84 mod 911 Carrera 3,2 Cabriolet med 231 hk. Forventet pris er 40 000 euro og prisene på disse kommer garantert ikke til å synke. Et funn?

Om denne Porschen er et funn kan nok diskuteres, men uansett pris så er den eksklusiv og unik. Dette er en 97 mod. 911 Gemmbella Extremo med biturbo og 500 hk. Den har rullet 18 063 km og det forventes bud opp mot 600 000 Euro. 

Dette er en av de rimligste bilene på auksjonen og forventningene er på lave 10 000 Euro. For de som ikke er kjent med sportsbiler fra England og 80-tallet, så er dette en Lotus Eclat. Ikke helt det samme som Esprit, men en absolutt stilig 2+2 seter med en grei motor. Lotus bygde Eclat og Esprit side om side med samme teknikk. Motoren var en 2,2 liters rekkefirer på 151 hk. Bilen er urørt så nær som på lakken. Denne er i tillegg laget for Storbritania og er derfor høyrestyrt. 

Denne Jaguar XK 140 Coupe fra 1955 i British Racing Green har skjønnhet  og alder. Den virker som et godt kjøp for rundt 70 000 Euro. Under panseret sitter det en 3,4 liters sekser på 190 hk.

Mens fiffen kjørte Jaguar måtte vanlige folk ta til takke med blant annet Triumph. Denne 68 mod. Spitfire MK3 er venstrestyrt og produsert for eksport. Forventet pris er 10 000 Euro. Ikke mulig å gjøre et dårlig kjøp på denne!

Litt mer usikker er jeg på denne Riley Brooklands fra 1928. Gamle biler fra før 1. verdenskrig kan være en risiko å kjøpe. De koster litt å holde vedlike og det er ikke sikkert prisene holder seg like godt som italienske fullblods fra 60- og 70-tallet. Uansett er dette en uvanlig løps-utgave og forventet pris er 220 000 Euro. Det skal også selges en Riley TT Sprite Special fra 1934. Prisenforventning på 100 000 Euro er nok mer fornuftig, men et funn er ikke det heller.

Fra en unik løpsbil til en mer vanlig folkebil. Folkevogna har blitt produsert i mengder og modellen har mange fans rundt omkring i verden. Jeg kan nok styre min begeistring, men skulle jeg ha kjøpt en måtte det være en uten tak. Denne 1303 Cabriolet fra 1979 har fin farge, selv om den virker noe matt og forventet pris er 20 000 Euro. Det er noe stivt selv om den har lave 76 140 km på telleren. For de som liker eldre folkevogner er det også en 55 mod VW Beetle 1200 til salgs for rundt 15 000 Euro.

 Hvem kunne ikke tenkt seg en VW T1? Mange har brukt de som russebil, noe de sikkert angrer bittert på nå. Prisene har skutt i været og disse transporterne er nå ettertraktet over hele verden. Denne oransje og sorte Sambaen er en av få biler igjen med 23 vinduer og spesiell bakdør for passasjerene. Bilen er produsert i 1955 og forventet pris er 240 000 Euro.

Dette er kanskje den peneste av i alt 3 VW T1 som selges på auksjonen. Denne har en uvanlig fargekombinasjon (2-farget sølv), 21 vinduer og dører på begge sider. Den har i tillegg gått i Sverige fra den var ny. Årsmodellen er 1967, og dette er med på å gjøre prisen litt mer overkommelig. 80 000 Euro forventer selger å få for bilen.

For våre Opel fans har vi plukket ut denne Olympia 1700 Coupè fra 1970. Dette er en vakker liten sportscoupe som skulle være litt mer enn en Kadett Coupè. Denne bilen blir kanskje auksjonens billigste bil med sin forventede pris på 5 000 Euro.

Noen amrikanske biler er det også å finne på auksjonen og vi lar denne fine Corvetten stå som representant for muskelbilene. Denne C2 Stingray Cabriolet er produsert i 1963 og har 300 hk. Det var få av de europeiske bilene som kunne levere noe slikt. Forventet pris er 70 000 Euro og disse bilene har holdt seg ganske rolig i pris. Kanskje noe av det smarteste man kan kjøpe fra denne tidsepoken, for amerikanske biler ble bygget for å brukes. Det kan man ikke si om Italienske fra samme tidsepoke.

Til slutt må vi også ha med noen riktig eksotiske biler og hva er da mer naturlig og ta med enn en italiensk sportsbil. Alfa Romeo var en av de tidligste bilmerkene fra Italia, og gamle Alfaer har skutt i været prismessig, og for vanlige folk er de uoverkommelige. Auksjonens Alfa er en 6C 1750 Sport fra 1929 med en forventet pris på 360 000 Euro.

Rolls Royce Silver Ghost ble i sin tid kalt verdens beste bil. Den ble bygget fra 1906 og frem til 1926 og var bilen som gjorde Rolls Royce kjent. Det var ikke mye revolusjonerende ved bilen, men den var solid og full av luksusutstyr som ingen kunne matche. Forventet pris for denne 1919 modellen er 300 000 Euro.

Auksjonen holdes som sagt på fredag kl 1200 i Berlin og du kan holde deg oppdatert på www.auctionata.com eller følge Bil og Motorbloggen sine facebook sider, hvor vi kommer til å legge inn noen resultater på fredags kvelden.

vegar@bilogmotorbloggen.no

Read More