Av David K Andersen
B-klasse i nåværende form kom i 2011, siden den gang har Mercedes solgt nærmere 400 000 av den. Bilen er en suksess i den grad at den har fått BMW til å lage en kopi som attpåtil har forhjulsdrift. Da B-klasse nå nylig kom i oppdatert versjon, benyttet vi sjansen til å finne ut mer.
Mer Mercedes-stil
Den forrige B-klassen ble ofte sett på som en slags ekstra stor A-klasse. Sånn er det ikke lenger. Både A- og B-klasse har droppet sandwichgulvet, men mens A-klassen har gått fra å være en praktisk orientert småbil til å konkurrere med BMW 1-serie og Audi A3, har B-klassen forblitt valget for den som vil ha noe praktisk, romslig og relativt kompakt.
Mens den første B-klassen fort kan oppfattes som litt traust, har inneværende modell blitt langt mer spennende designmessig og matcher nå resten av Mercedes-porteføljen. Det betyr grill og lys i stil med nye C-klasse, en buet linje langs siden som både brekker opp en ganske stor flate og gir hjulbuene litt ekstra karaktèr, og mer. I forbindelse med faceliften har det blant annet kommet nye lykter med LED, og så har testbilen AMG Line-pakke som innebærer annerledes spoilere og ikke minst et noe senket chassis.
Nå er det ikke vanskelig å se at B-klasse er en bil hvor det praktiske spiller en viktig rolle, men den har samtidig et langt mer dynamisk og sportslig design enn tidligere. På toppen av det hele gjør AMG-pakken det lille ekstra som setter prikken over i'en. Det utvilsomt en moderne Mercedes man ser på, noe som absolutt ikke er feil, og antakelig viktig for mange kjøpere.
Snakker vi Crossover?
Men hva er egentlig dette? Ikke en konvensjonell kompaktbil, og heller ikke en stasjonsvogn eller SUV. Å kalle den flerbruksbil er kanskje det som ligger nærmest. Helt riktig blir det likevel ikke, for her er det snakk om mer sportslige linjer enn som så. Mercedes kaller den en kompakt sports tourer. Det er vel ikke så galt. Jeg sier det er en crossover mellom en kompakt premiumbil og en flerbruksbil.
Selv om A- og B-klassen har gått ulike veier med tanke på praktiske egenskaper, deler de fortsatt plattform og mye av det vi finner under skallet. Dette er de forhjulsdrevne Mercedesene. Dermed snakker vi tverrstilt motor, men i dette tilfellet med firehjulsdrift. Foran er det konvensjonelt MacPherson hjuloppheng og bak multilink. Styringen har elektrisk servoassistanse, men i denne (AMG Line), er den variabel (sports direktestyring). Det betyr at den er mer presis jo mer du svinger. Altså skal den være avslappende og stabil ved kjøring på motorvei og lignende samtidig som den både reduserer behovet for veiving ved manørvrering på parkeringsplassen, og blir mer direkte ved aktiv kjøring på svingete veier.
Interiør
Da jeg åpner førerdøra og setter meg inn første gang, slår det meg at det er lenge siden jeg har kjørt Mercedes. Den velkjente premiumfølelsen er påtagelig, det føles rett og slett veldig fint her inne.
Alt virker solid. kraftig og godt sammensatt. Det er brukt fine materialer de aller fleste steder. Command-skjermen kjent fra nye C-klassen har funnet veien inn i B i forbindelse med faceliften og bidrar til den moderne følelsen. AMG Line-pakkens skinntrekk med røde sømmer på dashbordet matcher setene og gjør seg virkelig. Det er litt hardplast noen få steder lavt i interiøret, men det gjør ikke så mye. Bilen har kanonfølelse innvendig.
Ergonomi og seter
B-klasse er lettere høyreist. Det er en egenskap stadig flere ser ut til å sette pris på. Det er enklere å gå ut og inn av bilen i og med at man slipper å "klatre" ned/opp fra førersetet, og med høyere og mer oppreist sittestilling følger også bedre oversikt i trafikken. Jeg er ikke noen stor tilhenger av å sitte høyt og rett opp og ned selv, og mener lavere sittestilling både er mer komfortabelt og gir bedre kjøre- og veifølelse.
Det fine med B-klasse er at justeringsmulighetene på ratt og seter er så gode at alle får det som de vil. Vil du høyt, kan du det - vil du lavt går også det fint. Avstanden mellom punktene du er i kontakt med fra førersetet slik som armelener, ratt, pedaler, knapper og minihjul er særdeles gjennomtenkt. Her trives med andre ord de aller fleste.
Setene føles forseggjort og påkostet. I starten syntes jeg de var litt uvanlige i utformingen og lurte på om de ville gi riktig støtte alle steder etter mange timer. Det gjorde de. Ikke voldsomt mye sidestøtte, men bedre det enn supertrange sportsseter.
Dashbord og midtkonsoll er oversiktlige og det er lett å finne den funksjonen man er ute etter. Som vanlig har Mercedes en stor kombispak for både blinklys, vindusviskere med mer til venstre for rattet og en mindre spak under den for cruisekontrollen. Girvelgeren er på høyre side. Uvanlig, men krever ærlig talt ikke særlig mye tilvenning. Det fungerer godt i praksis.
Jeg liker virkelig den nye infotianmentskjermen. Den frittstående og dominerende plasseringen midt på dashbordet er kul og gir en moderne og hightech touch. Videre er oppløsningen glimrende (ryggekameraet er noe av det bedre jeg har sett) og den styres fint med hjulet plassert mellom forsetene. Det finnes mer intuitive systemer sånn helt i begynnelsen, men du kommer fort inn i det og da viser det seg å være gjennomtenkt og funksjonelt.
Plass og brukervennlighet
Som allerede antydet er bilen lett og komme ut og inn av. Løfting av småtasser ut av og inn i barneseter er ikke testet, men antas å være en velegnet aktivitet for bilen. Utvalget av smarte oppbevaringsrom og lure detaljer er godt, legg for eksempel merke til de oppfellbare bordene for baksetepassasjerene. Denne bilen er lettanvendelig.
Det er god plass til lange og korte på begge seterader. Baksetet har god sittekomfort og gjør dermed bilen velegnet som turbil, også for fire voksne.
Bagasjerommet på slike biler kan nok noen ganger være en dealbreaker for familier som trenger mye plass da det gjerne ikke klarer å konkurrere med tradisjonelle stasjonsvogner. Her nærmer det seg imidlertid faretruende. 488 liter er bra og den gode fleksibiliteten øker mulighetene betydelig. Med baksetet nedlagt er varerommet gigantisk.
Suveren komfort, imponerende kjøreegenskaper.
Om du ikke har fått det med deg, er det ganske inn å lage kule og sportslige ratt som er gode å holde i for tiden. Og det er det første du legger merke til da du kjører i vei med B220. Jeg har herved et nytt favorittratt. Ikke bare ser det ut som det kommer rett fra en eller annen Mercedes-AMG modell, det er fantastisk godt å holde i og bruke.
Dessuten er det koblet til en glimrende styring som er presis og har perfekt vekting. Ikke styrefølelse som i gode gamle dager med hydraulisk servo, men jammen ikke langt unna.
Det neste som er umulig å ikke merke seg allerede de første kilometerne, er den suverene fjæringskomforten. Nå er ikke jeg den som har kjørt flest luksusvogner i millionklassen, men sånn i farta klarer jeg ikke å komme på særlig mange biler som bedre klarer å fange opp ujevnheter enn denne. Den er betydelig bedre enn min egen Jaguar - det sier en del. Og det uten å føles svampete eller for myk. Rett og slett suverent og ganske unikt for en bil som faktisk har sportschassis. Bør prøves.
Kjøreegenskapene er ikke dårligere av den grunn (slik de har en tendens til å være i biler med så god fjæringskomfort). B-klasse går fjellstødig samme hva du gir den. Svingete veier med massive teleskader spises til frokost uten å mokke. Dessuten er firehjulsdriftsystemet rått. Jeg har kjørt mye SUV/Crossover med ulike systemer i vinter. De matcher ikke Mercedes 4Matics lynraske reaksjon og særdeles konsekvente og forutsigbare egenskaper enten det er i form av fremkommelighet i snø eller stabilitet under heftig svingkjøring.
Motor og gir
Paraden fortsetter da det kommer til motor og girkasse. Toliteren med turbo leverer 184 hk og 300 Nm. Det føles nesten absurd å kjøre en familieorientert praktisk bil med slike fartsressurser. 0-100 går unna på 7,5 sekunder og dobbeltclutchkassen girer både rakt og mykt.
Gassresponsen er god til å være en turbomotor og sammen med de solide kjøreegenskapene er det virkelig mulig å ha det moro på svingete veier. B-klasse er ingen komplett kjøregledeleverandør i konkurranse med en sportslig vellykket utgave av en tradisjonell lavbygd bil - til det føles den ikke levende og "spretten" nok.
Drivlinjen er svært raffinert med lite vibrasjoner og støy. Sammen med fjæringskomforten og et lavt støynivå generelt, bidrar den til et totalt sett eksepsjonelt høyt komfortnivå.
Økonomi og miljø
Mitt testforbruk, helt uvitenskapelig målt ved avlesning av kjørecomputeren, havnet på 0,75 liter pr mil. Jeg synes det er lavt, fartsressurser, kjørestil og drivstofftype tatt i betraktning. Ikke er det langt unna oppgitt forbruk heller. Presser du på hele tiden, må imidlertid betydelig økt bensinslukingstakt påregnes. 151 g/km i Co2-utslipp er ikke galt.
Prisen er det selvfølgelig litt verre med. B220 4Matic starter på 411 900. Det er egentlig ganske billig. Du må imidlertid påregne å ekstrautstyre bilen en del. Testbilen var ikke toppustyrt, men kostet likevel 537 000. Det er strengt tatt ikke så galt i forhold til hva man får for pengene, men det føles samtidig som mye for en B-klasse. Så regner jeg også med de fleste velger en rimeligere versjon. Det skal imidlertid sies at denne motoren gjør B-klasse til litt av en bil.
Konklusjon
Det praktiske og alt det der, er på plass i B-klasse. Den leverer brukervennlighet, plassforhold og andre nødvendige egenskaper for biltypen slik den skal og mer til. Det er imidlertid i farta ute på veien den virkelig imponerer. Komforten er suveren og motor og drivverk fantastisk.
Skal jeg finne noe negativt må det være at jeg tross gode justeringsmuligheter ikke finner en helt ideell sittestilling for min del. Det legger jeg mer på biltypen enn på B-klasse. Visse detaljer i interiøret er også noe under den kvalitetsfølelsen vi finner i andre Mercedeser.
Det har likevel fint lite å si i sammendraget. B220 4Matic er rett og slett en fantastisk bil.
Data
 |
| Foto: David K Andersen |
Mer Mercedes-stil
Den forrige B-klassen ble ofte sett på som en slags ekstra stor A-klasse. Sånn er det ikke lenger. Både A- og B-klasse har droppet sandwichgulvet, men mens A-klassen har gått fra å være en praktisk orientert småbil til å konkurrere med BMW 1-serie og Audi A3, har B-klassen forblitt valget for den som vil ha noe praktisk, romslig og relativt kompakt.
Mens den første B-klassen fort kan oppfattes som litt traust, har inneværende modell blitt langt mer spennende designmessig og matcher nå resten av Mercedes-porteføljen. Det betyr grill og lys i stil med nye C-klasse, en buet linje langs siden som både brekker opp en ganske stor flate og gir hjulbuene litt ekstra karaktèr, og mer. I forbindelse med faceliften har det blant annet kommet nye lykter med LED, og så har testbilen AMG Line-pakke som innebærer annerledes spoilere og ikke minst et noe senket chassis.
 |
| Foto: David K Andersen |
Snakker vi Crossover?
Men hva er egentlig dette? Ikke en konvensjonell kompaktbil, og heller ikke en stasjonsvogn eller SUV. Å kalle den flerbruksbil er kanskje det som ligger nærmest. Helt riktig blir det likevel ikke, for her er det snakk om mer sportslige linjer enn som så. Mercedes kaller den en kompakt sports tourer. Det er vel ikke så galt. Jeg sier det er en crossover mellom en kompakt premiumbil og en flerbruksbil.
Selv om A- og B-klassen har gått ulike veier med tanke på praktiske egenskaper, deler de fortsatt plattform og mye av det vi finner under skallet. Dette er de forhjulsdrevne Mercedesene. Dermed snakker vi tverrstilt motor, men i dette tilfellet med firehjulsdrift. Foran er det konvensjonelt MacPherson hjuloppheng og bak multilink. Styringen har elektrisk servoassistanse, men i denne (AMG Line), er den variabel (sports direktestyring). Det betyr at den er mer presis jo mer du svinger. Altså skal den være avslappende og stabil ved kjøring på motorvei og lignende samtidig som den både reduserer behovet for veiving ved manørvrering på parkeringsplassen, og blir mer direkte ved aktiv kjøring på svingete veier.
 |
| Foto: David K Andersen |
Da jeg åpner førerdøra og setter meg inn første gang, slår det meg at det er lenge siden jeg har kjørt Mercedes. Den velkjente premiumfølelsen er påtagelig, det føles rett og slett veldig fint her inne.
Alt virker solid. kraftig og godt sammensatt. Det er brukt fine materialer de aller fleste steder. Command-skjermen kjent fra nye C-klassen har funnet veien inn i B i forbindelse med faceliften og bidrar til den moderne følelsen. AMG Line-pakkens skinntrekk med røde sømmer på dashbordet matcher setene og gjør seg virkelig. Det er litt hardplast noen få steder lavt i interiøret, men det gjør ikke så mye. Bilen har kanonfølelse innvendig.
 |
| Foto: David K Andersen |
B-klasse er lettere høyreist. Det er en egenskap stadig flere ser ut til å sette pris på. Det er enklere å gå ut og inn av bilen i og med at man slipper å "klatre" ned/opp fra førersetet, og med høyere og mer oppreist sittestilling følger også bedre oversikt i trafikken. Jeg er ikke noen stor tilhenger av å sitte høyt og rett opp og ned selv, og mener lavere sittestilling både er mer komfortabelt og gir bedre kjøre- og veifølelse.
Det fine med B-klasse er at justeringsmulighetene på ratt og seter er så gode at alle får det som de vil. Vil du høyt, kan du det - vil du lavt går også det fint. Avstanden mellom punktene du er i kontakt med fra førersetet slik som armelener, ratt, pedaler, knapper og minihjul er særdeles gjennomtenkt. Her trives med andre ord de aller fleste.
 |
| Foto: David K Andersen |
Dashbord og midtkonsoll er oversiktlige og det er lett å finne den funksjonen man er ute etter. Som vanlig har Mercedes en stor kombispak for både blinklys, vindusviskere med mer til venstre for rattet og en mindre spak under den for cruisekontrollen. Girvelgeren er på høyre side. Uvanlig, men krever ærlig talt ikke særlig mye tilvenning. Det fungerer godt i praksis.
 |
| Foto: David K Andersen |
Plass og brukervennlighet
 |
| Foto: David K Andersen |
Det er god plass til lange og korte på begge seterader. Baksetet har god sittekomfort og gjør dermed bilen velegnet som turbil, også for fire voksne.
Bagasjerommet på slike biler kan nok noen ganger være en dealbreaker for familier som trenger mye plass da det gjerne ikke klarer å konkurrere med tradisjonelle stasjonsvogner. Her nærmer det seg imidlertid faretruende. 488 liter er bra og den gode fleksibiliteten øker mulighetene betydelig. Med baksetet nedlagt er varerommet gigantisk.
 |
| Foto: David K Andersen |
Om du ikke har fått det med deg, er det ganske inn å lage kule og sportslige ratt som er gode å holde i for tiden. Og det er det første du legger merke til da du kjører i vei med B220. Jeg har herved et nytt favorittratt. Ikke bare ser det ut som det kommer rett fra en eller annen Mercedes-AMG modell, det er fantastisk godt å holde i og bruke.
Dessuten er det koblet til en glimrende styring som er presis og har perfekt vekting. Ikke styrefølelse som i gode gamle dager med hydraulisk servo, men jammen ikke langt unna.
Det neste som er umulig å ikke merke seg allerede de første kilometerne, er den suverene fjæringskomforten. Nå er ikke jeg den som har kjørt flest luksusvogner i millionklassen, men sånn i farta klarer jeg ikke å komme på særlig mange biler som bedre klarer å fange opp ujevnheter enn denne. Den er betydelig bedre enn min egen Jaguar - det sier en del. Og det uten å føles svampete eller for myk. Rett og slett suverent og ganske unikt for en bil som faktisk har sportschassis. Bør prøves.
 |
| Foto: David K Andersen |
Motor og gir
Paraden fortsetter da det kommer til motor og girkasse. Toliteren med turbo leverer 184 hk og 300 Nm. Det føles nesten absurd å kjøre en familieorientert praktisk bil med slike fartsressurser. 0-100 går unna på 7,5 sekunder og dobbeltclutchkassen girer både rakt og mykt.
Gassresponsen er god til å være en turbomotor og sammen med de solide kjøreegenskapene er det virkelig mulig å ha det moro på svingete veier. B-klasse er ingen komplett kjøregledeleverandør i konkurranse med en sportslig vellykket utgave av en tradisjonell lavbygd bil - til det føles den ikke levende og "spretten" nok.
 |
| Foto: David K Andersen |
Økonomi og miljø
Mitt testforbruk, helt uvitenskapelig målt ved avlesning av kjørecomputeren, havnet på 0,75 liter pr mil. Jeg synes det er lavt, fartsressurser, kjørestil og drivstofftype tatt i betraktning. Ikke er det langt unna oppgitt forbruk heller. Presser du på hele tiden, må imidlertid betydelig økt bensinslukingstakt påregnes. 151 g/km i Co2-utslipp er ikke galt.
Prisen er det selvfølgelig litt verre med. B220 4Matic starter på 411 900. Det er egentlig ganske billig. Du må imidlertid påregne å ekstrautstyre bilen en del. Testbilen var ikke toppustyrt, men kostet likevel 537 000. Det er strengt tatt ikke så galt i forhold til hva man får for pengene, men det føles samtidig som mye for en B-klasse. Så regner jeg også med de fleste velger en rimeligere versjon. Det skal imidlertid sies at denne motoren gjør B-klasse til litt av en bil.
Konklusjon
Det praktiske og alt det der, er på plass i B-klasse. Den leverer brukervennlighet, plassforhold og andre nødvendige egenskaper for biltypen slik den skal og mer til. Det er imidlertid i farta ute på veien den virkelig imponerer. Komforten er suveren og motor og drivverk fantastisk.
Skal jeg finne noe negativt må det være at jeg tross gode justeringsmuligheter ikke finner en helt ideell sittestilling for min del. Det legger jeg mer på biltypen enn på B-klasse. Visse detaljer i interiøret er også noe under den kvalitetsfølelsen vi finner i andre Mercedeser.
Det har likevel fint lite å si i sammendraget. B220 4Matic er rett og slett en fantastisk bil.
 |
| Foto: David K Andersen |
Data
Bil | Mercedes B220 4Matic AMG Line |
Pris fra | 302 900 (B160 CDI) |
Pris testbil | 537 000 |
Motortype | R4T Bensin |
Motorvolum | 1981 |
Hk ved o/min | 184/5500 |
NM ved o/min | 300/1200-4000 |
Girkasse | 7A (DCT) |
Forstilling | Fjærben/McPherson |
Bakstilling | Multilink |
Vekt | 1430 kg |
Tilhengervekt | 1500 kg |
Bagasjevolum/med nedlagt sete | 488 liter/1537 liter |
Utvendig L/B/H | 4400/1790/1540 mm |
0-100 km/t | 7,5 sek |
Forbruk oppgitt, blandet | 0,65 l/mil |
Topphastighet | 225 km/t |
Utslipp g/km | 151 |
