This is default featured post 1 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 2 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 3 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 4 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 5 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

Showing posts with label BMW. Show all posts
Showing posts with label BMW. Show all posts

Wednesday, November 9, 2016

BMW har nådd 100 000 ladbare på 3 år

Av Vegar Bjørge


60 000 BMW i3, 10 000 BMW i8 og 30 000 andre ladbare hybrider har BMW solgt over hele verden de siste 3 årene. En god del av disse går på norske veier.

- Norge er verdens nest største marked for BMW i, sier Magnus Tegneby, kommunikasjonsdirektør i BMW Group Norge.
- Suksessmodellen BMW i3 vil i stor grad også bidra til at 2016 blir BMW`s beste år i Norge noensinne, seier Tegneby videre.

Rundt 60 000 i3 har blitt solgt siden den kom på markedet for 3 år siden. 7 000 av disse ruller på norske veier, og BMW håper tallet stiger til 8 000 før utgangen av året.

- BMW i3 er nå den mestselgende modellen i hele vår modellserie her til lands, og Marius Tegneby kan også fortelle videre at i oktober markerte i3 seg som nr 2 på registreringsstatistikken her til lands, bare slått av VW Golf.


På verdensbasis er hver tolvte elbil en BMW i3, mens i USA er hver tiende elbil en BMW i3. I Tyskland er elbilen til BMW den mest solgte og hver femte elbil er eb BMW i3. I Norge ligger BMW på 4. plass på elbiltoppen, men pallen er innen rekkevidde.

Med plug-in hybrider hevder også BMW seg godt. I Norge er BMW tredje størst i dette markedet med modellene 225 xe Active Tourer, X4 xDrive 40e, 330e og 740 Le xDrive. Neste år kommer 5-serien som plug-in hybrid og sikrer videre suksessen for BMW sin miljøbilsatsing.





se mer...


Thursday, October 13, 2016

Nyheter: 2017 BMW 5-serie

Av David K Andersen


I dag har BMW sluppet bilder og informasjon om nye 5-serie. Bilen kommer i februar, vi har kikket nærmere på hva den kommer til å by på.

Den dagen BMW slipper de første bildene av en ny 5-serie er en stor dag i bilenes verden. Årsaken er så enkel som at det mest sannsynlig er snakk om en av verdens beste biler. I alle fall har det vært sånn før.

5-serien har etter introduksjonen av E39 i 1996 antakelig vært den enkeltstående bilmodellen som har vunnet flest tester noen gang. Få, om noen, har klart å tilby samme kombinasjon av luksus, kjøreglede, komfort, utstyr, drivlinjer og plass som en 5-serie. Den har rett og slett vært målestokken alle strekker seg etter.

Muligens med et lite unntak for nå utgående versjon (F10/11). Den er nemlig nokså tung og kanskje litt mer rettet mot komfort enn hva vi har vært vant til. Ikke alle har hatt den som nummer 1 i klassen. Samtidig har ingen av generasjonene solgt mer enn denne. 2,1 millioner er produsert. Tilsammen er det laget 7,6 millioner 5-seriebiler på disse seks første generasjonene.


Lettere
En av tingene den nye kjapt tar tak i er nettopp vekt. Plattformen den bygges på er BMWs nye Cluster Architecture (CLAR). Det betyr overvekt av aluminium i karosseriet og betydelig sterkere innslag av samme materiale i bærende strukturer. Magnesium og titan brukes også i strørre grad, blant annet i gulv og i sammenføyninger av hovedelementer.

Med vektbesparelser også i ledningsnettet (en betydelig vektkomponent i store avanserte biler som dette), skal den nye 5-serien veie opp mot 100 kg mindre. Med tanke på eksisterende modells relativt høye vekt, vil dermed fortsatt denne bilen være blant de tyngre i klassen. Samtidig er 100 kg veldig mye, og jeg er sikker på at lettelsen vil merkes.


Litt større
Utvendig vokser bilen med 3,6 cm i lengde og blir nå 4 935 mm lang. Bredden øker med 6 mm til 1 868 og den blir 2 mm høyere. Personbiler har de siste par årene hatt for vane å bli lavere og ikke høyere, men 2 mm er jo ikke akkurat voldsomt.

Akselavstanden øker med 7 mm og ender på 2 975 mm, mens sporvidden økes med 5 mm foran og 3 bak. Den vil bli 2,5 cm bredere bak enn foran.

Sammenlignet med dagens målestokk i klassen, Mercedes E-klasse, blir 5-serie 5,5 cm lenger. Og bittelitt bredere.

Bagasjerommet øker med 10 liter til 530. E-klasse tar 540. Innvendig kommer baksetepassasjerne til å merke de største forskjellene plassmessig. Ben, skuldre og hode får bedre plass. Baksetet får dessuten en utforming som passer tre personer bedre. Tidligere har to vært prioritert.

Personlig håper jeg at to fortsatt kan reise i topp komfort bak, litt av greia med 5-serien er langturkomforten den tilbyr fire voksne. Barnefamilier vil imidlertid sikkert sette pris på både bedre bredde og utforming for tre.


Forsiktig endring
Utseendemessig tar ikke BMW noen sjanser med GS30, som internkoden blir. Utviklingen er som ventet en forsiktig forbedring.

Med tanke på den enorme suksessen BMW nyter for tiden, forstår jeg tankegangen. Samtidig savner jeg den fantastiske Bangle-epoken. Mange er nok uenige med meg i det, men på lang sikt tror jeg BMW kan tjene på å være litt mer crazy enn de er akkurat nå. Kanskje ligger det i planen for neste generasjon igjen.

Men den ser jo bra ut, milde Moses. Ikke har vi sett den i virkeligheten ennå heller. Og endringene mot utgående modell er tross alt så betydelige at du aldri har problemer med å skille dem. Ei heller er den vanskelig å se forskjell på mot 3-serien. Godt.

Det største forskjellen for mitt øye er presiseringen i linjene. Der den gamle bilen er noe rund og ubestemmelig, er den nye skjerpet inn, slankere og mer presis.


Linjen gjennom dørhåndtakene er svært tydelig, og bak på forskjermen starter en uthevet profil via en forkrommet dings (muligens et luftutslipp).

Skjermene ser ut til å være godt breddet og vil i kombinasjon med store hjul garantert sørge for å gi den en fet fremtoning i virkeligheten.

Bakenden virker betydelig slankere og fremstår som lavere plassert enn tidligere, mens min favoritt ut fra bildene, er proporsjonene sett fra siden. Langt panser med tilbaketrukket kabin gjør seg virkelig godt. Muskuløst og sportslig.

Forresten sørger det nye utseende for ekstremt lav luftmotstand. Cd-verdien er på utrolig lave 0,22. Deler av hemmeligheten bak det skal være aktive luftinntak i fronten. De åpnes kun når det er nødvendig, ellers glir luften lett forbi.


Innvendig
Designet på innsiden følger samme plan som på utsiden. Forandringen er forsiktig.

Tiden da BMW kunne tilby den beste cockpit-følelsen er forbi, men den midtre delen av dashbordet er relativt kraftig vinklet mot føreren. Mer enn i den nye 7-serien som er av samme generasjon som denne. Dette skal gi en mer sportslig følelse.

Fit, finish og materialbruk ventes selvfølgelig å være av aller ypperste klasse.

Infotainmentskjermen får frittstående plassering øverst på midten, og skjerm på 8,7 eller 10,25 tommer avhengig av hvor du krysser på utstyrslisten. Den kan enten styres via iDrive-kontrollen som nå skal ha fått bedre plassering, touch eller gestikulering. Japp, det er riktig - her skal vifting med hånd og fingre foran skjermen, men uten å touche den, være nok til å gi systemet kommando. Om du ufrivillig vil skru stereoanlegget på fullt mens du gestikulerende forteller hvor utrolig stor fisken du tok på hytta i helgen var, er usikkert.


Du kan forresten bygge opp skjermbildet mer etter eget ønske i denne siste generasjonen iDrive. For eksempel legge hurtigknapper til dine favorittfunksjoner alltid synlig.

Interiøret i 5-serien ser ut til å ligge noen hakk bak E-klassens enorme dobbeltskjerm og dens mer utradisjonelle design, men kjenner vi BMW rett, blir funksjonaliteten minst like god. Antakelig best uansett bilmerke eller modell den sammenlignes med.


Utstyr
Siste generasjon head-up display med farger er selvfølgelig på plass. Her vil du få skiltleseren, navigasjonsinstrukser, telefon, radio, musikk og beskjeder fra de aktive sikkerhetssystemene i tillegg til hastighet. Den har også 70 prosent større visningsflate på frontruten.

Klimaanlegget har 4 soner og kan by på "diskret parfymering". Massasje i setene blir en mulighet, og de skal kunne justeres elektrisk via touchfunksjon på knappene.

Motoren er plassert i en Special Synergy Thermoacoustic Capsule (SYNTAK) som byr på ekstra god lyd- og vibrasjonsisolering. Frontruten har akustisk glassering og taket er også akustisk, hva nå enn det betyr. Resultatet er jeg imidlertid overbevist om blir en særdeles stillegående bil.

Aktiv sikkerhet er på topp og går hånd i hånd med innføring av selvkjørende teknologi. Stereo-kamera, radar og ultralyd overvåker alt som skjer rundt bilen. Resultatet er både at den hjelper deg å unngå eventuelle ulykker, og at den kan ta over mer av kjøringen i kø eller på kjedelige motorveistrekninger.


Det som er nytt for bilen på dette området, sånn i tillegg til alt vi vet om fra før som autobrems, filholder og sånt, er at den nå leser hva som skjer ved siden av bilen også. Det betyr at den skal være sikrere med tanke på påkjørsler fra siden. Om nødvendig kan den ta over styringen for å unngå sammenstøt.

Den aktive cruisekontrollen kan nå forresten følge fartsgrensene også. Du kan selv bestemme om du vil holde den eller ligge inn til 15 km/t over eller under.

BMW sier den nye 5-serien kan avløse føreren både når det gjelder gass, brems og styring. Høres nokså selvkjørende ut i grunn.


Mer kjøreglede
CLAR-plattformen sørger for betydelig stivere karosseri. I praksis betyr det at BMW har kunnet utvikle mer presise leveranser fra støtdempere og fjærer.

Forhjulsopphenget består som før av doble armer, men har nå større innslag av aluminium, noe som resulterer i lavere ufjæret vekt.

Bak beholdes et fem-link system, men innfestingspunktene er forsterket for å best mulig utnytte det stivere karosseriet til mer presise fjæringsbevegelser.

Sammen med lavere vekt, ligger med andre ord alt til rette for en særdeles kjøreglad bil. Balansen blir naturligvis 50/50.

Du kan selvfølgelig også selv bestemme mye om hvordan hjulopphenget på din 5-serie skal fungere. En standardversjon med vanlige fjærer og dempere ligger "på bunn", mens du over den kan bestille et sportchassis med stivere fjærer og dempere, samt senket karosseri. Over på det variable, får du både en versjon med adaptive dempere, og en med både adaptive dempere og elektrisk aktive kreningshemmere (stabstag).

Luftfjæring ser ikke ut til å bli en option, og det synes jeg er helt greit. Det blir dessuten særdeles interessant å prøve bilen med adaptive stabstag. Jeg har testet dette tidligere i Audi, og funksjonen gir etter min mening en mye bedre og mer tilfredsstillende variasjon mellom sport og komfort enn luftfjæring.

Forresten vil firehjulsstyring som styrer bakhjulene med forhjulene i høyere hastigheter for å øke stabiliteten, og mot i lav fart for å lette manøvrering, bli tilgjengelig. Naturligvis blir også xDrive firehjulsdrift å få.


Motorer og ladehybrid
Det ser ut til at de fleste motorene foreløpig henger med fra eksisterende modell.

Toppmodellen fra starten av i februar vil bli 540i med to eller firehjulsdrift. B58-motoren er en rekkesekser på 3 liter og yter 340 hestekrefter og 450 Nm. 0-100 går på 5,1 sekunder og forbruket starter på 0,65 liter pr mil. Utslipp 150 g/km CO2. Fra 832 200 kroner, koster denne. Da med xDrive.

Under den kommer 530i med B48-motoren, også den med trekk på to eller fire. Her snakker vi 2-liters turbofirer på 252 hk og 350 Nm. Med bare 6,2 sekunder til hundre, burde dette bli et bra alternativ for de som vil ha det lille ekstra uten å gå helt bananas. Forbruk på 0,54 liter/mil og utslipp på 126 g/km. Prisen starter på 653 600.

520d med 190 hk og 400 Nm blir innstegsmodellen. I nye 5-serie klarer den 100 på 7,7 sekunder, slipper ut lave 108 g/km og leverer forbruk på blandet kjøring på 0,4. Pris fra 492 000 med manuelt gir, 514 900 med automat. 43 700 til gir deg også trekk på alle fire.


Så, i mars, kommer det mer.

En Efficient Dynamics-versjon av 520d senker forbruk til 0,39 og utslipp til 102 g/km, dog uten å senke effekten i motoren. Kan bli fint priset i Norge om ikke diesel blir dømt til den sikre død av Oslo-politikerne i mellomtiden.

Dieselsekseren kommer også i mars. 530d får 265 hester og ikke ubetydelige 620 Nm. Antakelig en herlig bil med 0-100 på 5,7 og forbruk på 0,45. Utslippet blir også lavt i forhold til fartsressurser med 118 g/km. Denne starter på 704 600 med firehjulstrekk.

550i xDrive med 462 hester blir ny toppmodell og tar sprinten til hundre på 4 sekunder blank. Nå snakker vi. Dreiemoment på 650 Nm er også ganske mye å snakke om i en bensinbil. Denne vil konkurrere med Audi S6 og nylig presenterte Mercedes-AMG E43. Pris, 1 217 800 kroner.

Nye M5 tipper vi vises på Frankfurt-utstillingen om et år. Den vil temmelig sikkert beholde 4,4-liters V8eren og jeg tipper den vil levere rundt omkring 600-620 hk.

Senere vil det selvfølgelig komme flere andre motoralternativer. 518d, 525d og mer.


Mest interessant for mange i Norge, blir helt sikkert 530e iPerformance. Dette er en ladehybrid ala 330e og den kommer sammen med mars-kolleksjonen.

Systemeffekt og moment, er 252 hk og 420 Nm. NEDC-forbruk er oppgitt til 0,2 liter pr mil, og den skal klare inn til 45 km på bare batteri. 0-100 på 6,2 sekunder blir meget bra og med tilnærmet null i engangsavgift, blir det nok venteliste på nettopp denne.

BMW Norge sier prisene på den nye 5-serien ligger på omtrent det samme som før, men at mer utstyr og teknologi vil være inkludert.

Om avgiftene endres slik forslaget til statsbudsjett ser ut nå, vil forresten en del av prisene over senkes en hel del.



se mer...


Sunday, October 9, 2016

Nyheter Paris: BMW Concept X2

Tekst og foto: David K Andersen


BMW viser tøffe takter med Concept X2 i Paris. X1s sportslige bror går i strupen på Range Rover Evoque og Audis kommende Q4 når den er klar for veien i 2018.

I likhet storebrødre X4 og X6, er altså X2 den mindre praktiske, men mer trendy, kule og sportslige utgaven.

Samtidig skiller den seg markant fra de større SUV-cuopéene designmessig. Ser du bort fra i-bilene, er X2 den første BMWen på en god stund som viser tegn til en ny designretning for merket.


Nå er ikke SUV-konsepter noe jeg vanligvis brenner for, de har haglet over oss i voldsomt antall de siste årene. Denne derimot, er inne på noe.

Muskler møter sport er hovedinntrykket etter å ha kikket nærmere på X2 i virkeligheten. Og du ser det på bildene. Den nedre halvdelen er typisk kraftig og SUV-aktig, mens den øvre byr på slankere linjer og finesse. Lave sidevinduer forsterker det muskuløse, mens front og C-stolpe setter særpreg.


BMW-logo i sistnevnte er en virkelig kul detalj, og for første gang snevrer den todelte grillen nå inn på toppen istedet for nederst. X2 er rett og slett fet og kul, det blir spennende å se om det er denne retningen BMW tar i tiden fremover.

For de som følger med på BMWs internkoder, er bilen du ser her en F49. Plattformen er naturligvis den samme som hos X1 (UKL). Det betyr at den i utgangspunktet er forhjulsdrevet, men du vil selvfølgelig få den med firehjulsdrift.


På motorsiden har vi ikke fått spesifikk informasjon, men kanskje starter den med tresylindret i en 18-versjon på 136 hestekrefter. At 2-literen på 192 hester vil finne veien under panseret er jeg helt sikker på. Diesel kommer også, og kanskje en ladbar hybrid?

Ryktet forteller dessuten at en M Performance-utgave står på planen og at den vil få en toliters bensinmotor på rundt 300 hester. Det er liten tvil om at denne lille SUVen tåler en sånn versjon.





se mer...


Thursday, June 23, 2016

Banetest: BMW M2

Tekst: Lord Arnstein Landsem Foto: BMW


Før prøvekjøringer av nye bilmodeller på internasjonale presselanseringer, er det ofte en pressekonferanse med diverse teknisk skryt, så også for BMW M2 sin del. Denne gang holdes pressekonferansen (og selve kjøringen) på racerbanen Hungaroring, som med årene er blitt en ganske så kjent Formel 1-bane. Da banen hadde premiere i 1986, var F 1-gutta ganske skuffet, og banen var lite populær på 80 og 90-tallet. Men etter hvert som Herr Tilke fikk bygge sine kjønnsløse baner, innså folk at Hungaroring faktisk er en bra bane, og i dag har den høy status. Alt er relativt som man sier.

En annen ting som er relativt er rundetider på Nürburgring, hvor sportslige biler konkurrerer om å ha den beste tiden. Og det er her jeg stusser litt under pressekonferansen. Man skryter uhemmet av BMW M2 sine kjøreegenskaper, og kommer innom alt fra 370 hk, til en superrask girkasse og alt det som er. Stolt forteller BMW at den nye råtassen har kjørt rundt ringen på 7.58. For så vidt ikke noe galt med det, men en spesielt imponerende rundetid er det ikke. Honda Civic Type R har forhjulstrekk og 60 hk mindre enn BMW M2 (310 hk). Allikevel kjørte den ringen på 7.50 for litt over to år siden, da den ble verdens raskeste forhjulstrekker rundt banen. Med andre ord er ikke M2 sin rundetid egentlig så veldig imponerende.

Men det er helt greit for meg. Jeg har mer sans for biler som bare skal være gøy, uten å tenke på effektive rundetider. Mazda MX-5 og Toyota GT86 er vel opplagte eksempler her. De er ikke egnet til å imponere rundetid-nerdene, men du verden så moro de er å kjøre. Så kanskje BMW M2 er ordentlig morsom å kjøre på bane den også?


Mye lånt fra M4
Svaret kommer snart. Vi blir instruert om å gå direkte til Sport+ innstillingen. Da er alt satt opp optimalt for å kjøre fort. Gassresponsen blir kjappere, styringen blir tyngre og det velges dynamisk M-modus for stabilitetskontroll-systemene.

Under panseret ligger en 3-liters turbomatet sekser, den såkalte N55-motoren som vi kjenner fra M235i, men her med M4 type veiv og stempler. Den leverer 370 hester ved 6500 omdreininger, og 500 Nm ved overboost. Med 1495 kg å slepe på hevder BMW at M2 gjør 0-100 på 4,3 sekunder med 7-trinns DCT-automatkassen. Det finnes også en manuell 6-trinnskasse, men da går 0-100 på 4,5 sekunder, samtidig som rundetidene blir en del langsommere.


Apropos M4, er både foraksel og bakaksel hentet fra storebror, og det meste som er i kontakt med dem er laget av aluminium. 380 mm bremseskivene foran og 370 mm skivene bak kommer også fra M4. I svingene får du hjelp av den elektroniske aktive diffsperren (hentet fra M4, surprise, surprise), som kan være alt fra åpen til 100 prosent låst. Den lar bakhjulene få slippe taket kontrollert og gradvis, og gjør kjøringen enda artigere. Her må også Michelin Pilot Supersport-dekkene (245/35ZR19 foran og 265/35ZR19 bak), som er spesialutviklet for bilen, nevnes. De har et særdeles godt grep.

Like bra som 1M?
Målestokken for M2 har vært den legendariske 1M, som er blitt et ikon med årene. Jeg har selv en rimelig mengde erfaring med ulike M-modeller fra BMW, og sammen med M1 er 1M min favoritt. Dette blir en smakssak, men jeg har aldri hatt den store sansen for de store og luksuriøse M-bilene (M6 f.eks), men 1M var i den helt andre enden av skalaen for meg. Lett og responsiv, boblende med energi, og en bil du følte du kunne herje vilt med. Det er M-bil for meg.


Designet på M2 gir meg umiddelbart assosiasjoner til 1M. Litt stutt-tjukk på en bred og kraftig måte, litt som en engelsk bulldog (min favoritt-hund ved siden av fransk bulldog). Det betyr at karosseriet buler ut 5,5 cm bredere enn en M235i i fronten, og hele 8 cm bredere bak. M2 ser rett og slett bøllete ut.

Men er den bøllete og morsom å kjøre? Jeg begynner å kjøre, og svaret kommer som sagt i løpet av kort tid. Akselerasjonen er forholdsvis lik M3 (jeg har «tilfeldigvis» en M3 på lån fra BMW akkurat på dette tidspunktet, så sammenligningsgrunnlaget bør være bra), men selvsagt en liten anelse tregere (M3 har 431 hk). BMW er flinke til å lage girskiftene småbrutale, i stedet for sømløse, og jeg liker å kjenne at det rykker litt i både bil og sjåfør, idet man hamrer inn girene med hendlene bak rattet. Man kan selvsagt la bilen gjøre all giringen selv, men det blir feil for meg.


Det første man legger merke til etter den egentlig forventede akselerasjonen er styringen. Tidligere har en del BMW-modeller ikke klart å tatt helt ut sitt høyeste nivå, fordi den elektronisk assisterte servoen har vært litt ufølsom. Men ikke her. Tilbakemeldingene fra veien opp gjennom hjulene og ut til hendene i rattet er førsteklasses, og gjør at styrefølelsen er akkurat som du vil ha den på en slik bil. Det gjør at kjøringen blir ordentlig presis, og i Sport+ modus kan du drifte en del med halen før elektronikken griper inn.

Dramatisk snurr
Uten at du bør stole på at elektronikken redder deg fra enhver situasjon. Hvis det går fort nok, kan også Sport+ bli i heftigste laget, noe jeg får anledning til å se et stykke utpå dagen. Vi har da kjørt M2 i mange timer, og nå kjører DTM-fører Antonio Felix Da Costa foran to biler, en danske og meg. Tanken er at racerføreren skal vise oss gode sporvalg, mens vi henger på. Da Costa legger ut i et voldsomt tempo, og jeg blir egentlig overrasket over hvor hardt han kjører, med tanke på at to journalister skal henge på ham rundt banen. Jeg føler selv at jeg ikke har så mye mer å gå på, da min danske kollega plutselig mister bakenden like etter en høyresving. Jeg ser at rumpen går altfor langt ut, og venstrefoten min presser instinktivt hardt ned på bremsepedalen. Det gjør jeg lurt i, for dansken har ingen sjans til å hente inn en så voldsom sleng, og snart går bilen i kontra, og snurrer rundt et par ganger på selve banen.


Etterpå spør jeg om hva som hendte, og hans co-passasjer sier det antakelig skjedde fordi han rett etter svingen gjorde en litt for brå manøver med rattet (han hadde aldri Traction Control avslått), og dermed var det gjort. Det viser at elektronikken ikke nødvendigvis kan redde deg hvis kjøringen blir voldsom nok. Men ingen skade skjedd, og det hele sier også litt om at BMW faktisk er innstilt på at folk virkelig skal få kjenne litt på bilene de presenterer.

Lett å forutse
Min erfaring med gode biler er at man umiddelbart blir forelsket i dem, og M2 er intet unntak. Den er rett og slett en fantastisk kjøremaskin, som man umiddelbart føler at man kan utnytte til maksimum. Samtidig er den leken og energisk, godt hjulpet av en motor som drar hardt opp til 6000 omdreininger, og du kan gjerne tyne den helt opp til turtallssperren på 7000 omdreininger.


Kombinert med den allerede nevnte briljante girkassen som lar deg skifte gir lynraskt, og den minst like briljante styringen ligger alt til rette for å kose seg på en bane. Bilen skifter lett fra nøytral til mild overstyring i svingene, og vil du ha mer overstyring for litt lett drifting lar bilen deg gjøre det uten det minste tilløp til at den plutselig er iferd med å snurre helt rundt. For å si det på en annen måte: BMW M2 får deg til å se ut som en bedre sjåfør enn du sannsynligvis er, siden den er så lett å forutse.

Minst like viktig for aggressiv kjøring er selvsagt bremsene, og de er briljante. Bremsepedalen har en kort lengde, som er akkurat så progressiv og responsiv som man ønsker. Noe som gjør at du kan gå dypt inn i svingene før du presser pedalen til bunns. Dermed er alle puslespillbitene på plass for en supermorsom bil for hard kjøring på bane. Motor, girkasse, styring, understell og bremser, alt er så å si perfekt.


Livlig og energisk
Det store spørsmålet som jeg ikke har noe svar på er hvordan bilen er på vanlig vei, med mange store hull og svære humper. Vil bilen f.eks være litt for stiv og spretten? Dette gjør at jeg ikke kan sette M2 på min topp 3 BMW-liste riktig ennå, men kun basert på banekjøringen er den utvilsomt det. Jeg synes M2 er morsommere å kjøre enn sine storebrødre M3 og M4, mest fordi den føles hakket mer livlig og mer energisk enn de to raskere stallkameratene.

Interiøret har jeg ikke nevnt, rett og slett fordi det ikke er så mye å nevne. BMWs interiører holder jo en meget høy kvalitet både hva angår fit og finish, og materialkvalitet er førsteklasses. Men har man vært i en vanlig 2-serie før, blir man kanskje litt skuffet over at M2 ikke skiller seg mer ut fra sine mer vanlige slektninger. Det er litt karbon her og der, egne seter, eget ratt og egne instrumenter, og man finner blå søm i dørtrekk og på rattet. Men burde man ikke dratt på litt mer?


Sports-setene er gode, og det største minuset for meg er mangelen på P i girkassen, som det er på andre BMWer. Av en eller annen grunn fant BMW ut for noen år siden at man ikke trengte det vanlige P-R-N-D som alle kjenner fra automatkasser. Så de kvittet seg med P, ved å gjøre det sånn at når man skal stoppe bilen må bilen stå i R, som da blir til P. Men bortsett fra å være meningsløst, så viser det også sin ineffektivitet på Hungaroring. Bilene blir nemlig kjørt så hardt at når vi kommer tilbake til pitlane får vi beskjed om ikke å stoppe motorene, men la de gå på tomgang (som man skal gjøre med hardt kjørte turbomotorer). I en annen bil ville man bare satt bilen i P, og latt den stå der på tomgang, men det går jo ikke her. Hadde bilen ikke vært hardt kjørt, kunne man satt den i N, og dratt på håndbrekket, men alle som har kjørt på bane vet at å sette en hardt kjørt bil på tomgang med håndbrekket på er en kardinalsynd. Ergo finnes det ingen fornuftig løsning på det å ikke dra på håndbrekk, samtidig som bilen skal gå på tomgang. Jeg påpeker den logiske bristen til en av BMWs folk som står rundt bilen, og han sier seg enig. «Heldigvis er pitlane her på Hungaroring fullstendig flat, sånn at du ikke trenger å dra på brekket», er hans kommentar. Men hva om pitlane hadde hatt en bitteliten helling den ene aller andre veien? Han bare smiler og rister på hodet, så jeg får tolke det som jeg vil.


Konklusjon
Men mangelen på P kan ikke ta fra denne bilen noe som helst. Jeg synes BMW M2 er fullstendig magisk, og i tillegg har man dette med pris. For hvor mange andre biler til under 1 million kroner lar sjåføren få en virkelig morsom kjøreopplevelse som dette? Jeg kommer i skrivende stund bare på Porsche 718 Cayman og Boxster, Mazda MX-5 og Toyota GT86 (samt dens søskenbil Subaru BRZ), som leverer så old-school kjøreglede.

M2 starter på 856.900 kroner, og ekstrautstyr begrenser seg til 109.000 kroner, så her er det meste på plass. Av ting som kan være kjekt å ha nevnes varme i rattet (2150 kr), ryggekamera (4650 kr), og elektriske seter (10.600 kr). Ellers kan man selvsagt få både soltak, navi, mange høyttalere, alarm osv. Men alt ekstrautstyr koster jo mer vekt, og strengt tatt er ingenting på listen noe du MÅ ha. BMW M2 handler først og fremst om ultimat kjøreglede, og der leverer den så til de grader. Løp og kjøp!


Data:
Pris fra 856.900 kroner

R6, 2979 ccm, 1 turbo, 370 hk ved 6500 omdreininger, 465 Nm ved 1400 omdreininger (500 Nm i overboost), 7-trinns dobbelclutch automatgir og bakhjulsdrift. 1495 kg. Utslipp 185 gram CO/km, forbruk blandet 0,79 l/mil, 0-100: 4,3 sekunder. Toppfart: 250 km/t

se mer...


Tuesday, June 14, 2016

Banetest: BMW M3 og M4

Tekst og foto: David K Andersen


BMW M3 er en sånn bil som i alle generasjoner har vært så bra at motorjournalisters feilsøking sjelden har resultert i annet enn et minus for høy pris eller førerkortets sikkerhet. Bil og Motorbloggens første test av legenden har sånn sett lite å melde. Jeg håper du leser videre likevel.

For er det én ting vi trenger litt mer av i dag, er det nakkehårreisende monster-sedaner med 431 hestekrefter. Hver gang jeg leser om bil i disse dager er det nemlig hybrider, elbiler, bompenger, E18-utbygging eller bensin- og dieselforbud det gjelder. Er det flere som begynner å bli litt lei?

En dag på Rudskogen blant et betydelig antall M-biler fra BMW, er utvilsomt motgift. Skal det være en aldri så liten overdose bilglede kanskje? Bare power, kjøreglede og store smil? Ja takk!


Jubilerer
Dette er femte generasjon M3. Den første kom i 1986 og er den mest legendariske. Det var en homologeringsmodell - i utgangspunktet kun produsert fordi du måtte lage minst 5 000 gatebiler for å få lov til å delta i Gruppe A i rally og racing. Sånt blir det kjøreglede av - hensyn til komfort, luksus og sikkerhet var ikke så nøye den gangen, og i fokuset på å skape en gategående racerbil, endte man med et produkt av sjelden sort. Siden det har M3 blitt en av bilhistoriens mest kjente modeller.

I år er det 30 år siden starten og det feirer BMW med egen jubileumsmodell i 500 eksemplarer. Svært få er igjen, så her må du være rask om du vil feire E30 M3 med 450 hesters Competition pack, den originale Macau blue-fargen fra 86 og litt andre godsaker.

Men, over til dagens oppgave: M3 og M4-ratting.


Som med alle ekte M-biler, er disse to søsknene (M3 = firedørs sedan, M4 = coupé) utviklet og bygget opp fra grunnen av. BMW dytter ikke bare inn en stor motor og andre dempere når de bygger M - de starter på scratch.

Fet
Det bærer bilen preg av på utsiden. M3 og M4 har bredere sprovidde enn sine slektininger, og for meg er nettopp det en stor del av greia med utseendet. Skjermbredderne buler ut på siden og med senket chassis, større hjul og oppover-bulk på panseret, ser disse bilene rett og slett veldig fete ut. Selv foretrekker jeg M3s utseende. Litt fordi jeg alltid har likt kompakte sportssedaner og litt fordi de bakre skjermbredderne synes enda mer enn på M4.

Å sette seg inn i bilen er en langt mindre dramatisk affære. Kollega Vegar har for tiden en 330i xDrive på test og jeg kjørte den fra Oslo og ned til Rudskogen. Forskjellen i interiøret mellom den og M3 er merkbar, men ikke voldsom. Litt andre seter og en annerledes girvelger er den største. Men det er mer - instrumentene er på vanlig M-vis egne, og har fleksibel rødmarkering for å unngå hardkjør før motoren er varm. Du har også et eget M-opplegg i headup-displayet som aktiviseres når du velger et av de mer sportslige kjøreprogrammene. Da er det turtelleren som dominerer.


Styring, gassrespons, understell, aktive elektroniske hjelpemidler og girkasse kan justeres individuelt, og du kan bygge egne program med lett tilgang fra hurtigknapper i rattet. Treffer du på en kjekkas i AMG eller RS, kan det jo være kjekt å ha et rått kjøreprogram klart på rattknappen så du ikke går på en smell og blir frakjørt på grunn av trege girskift eller effektbegrensinger.

Eksplosjon
Vi starter med et par rolige runder ute på banen - på Rudskogen er det greit å gjøre seg kjent med bremsepunkter og sporvalg. Så er det endelig klart for å gi jernet bortover langstrekken - slippe 431 hk og 550 Nm fra turbosekseren fri.

Jeg har hatt godt med timer i storheter som Focus RS, Civic Type-R og Golf R på både bane og vei de siste månedene. De bilene er ikke veldig langt etter M3 og M4 i akselerasjon på papiret, men ingen av dem har forberedt meg på skyvet disse BMWene gir. Aksen er imponerende nok på lavt turtall, men de siste 3000 omdreiningene eller så før rødmarkeringen på 7 500, er nesten sjokkerende - jeg skyter noe helt vanvittig fart.


Til alt overmål matches akselerasjonsopplevelsen av girkassen. I sitt raskeste og mest brutale modus skyter 7-trinns dobbeltclutch DKGen inn girene eksplosjonsaktig. Jeg har aldri opplevd en så rå girkasse på oppgiring. Det inkluderer Ferrari og Porsches dobbeltclutchenheter, og for første gang i mitt liv kan jeg si at jeg sitter i en sportsbil uten å savne manuelt gir. Den oppfattelsen kan muligens endres utenfor banen - manuell er betydelig mer engasjerende i sportslig kjøring på landeveien. Men her på banen er det ingen tvil.

Balanse og presisjon
Når bilen er så rå og brutal, blir vanlige gatedekk raskt en begrensning i svingene og under innbremsing. M3 fortjener minst gateslicks på bane, men den klarer seg fint noen runder uten også. Balansen er perfekt, så den styrer inn utrolig bra. Og så er styringen svært direkte og intuitiv - å plassere bilen i riktige linjer og nære tangeringspunkter går lekende lett. Litt tilbakemelding på hvor mye grep forhjulene sitter med, hadde imidlertid ikke skadet.


Kjøreegenskapene er bare så bra at de bør oppleves. Den gjør akkurat det du ber om samtidig som den byr på ekstra utfordringer for de som vil. M3 er ikke i klasse med en supersportsbil, men suveren med tanke på hva den er. Den lener seg en aning, og når jeg går inn i "Angsten", som er en knalltøff høyhastighets-sving i bunnen av en nedoverbakke og derfor setter vanvittig press på forstillingen, kunne jeg levd med enda litt kraftigere demping foran. Men det er detaljer, og det finnes en rekke oppgraderingsmuligheter fra BMWs utstyrsliste som optimaliserer for deg som skal kjøre mest på bane.

Konklusjon
Det som sitter sterkest igjen hos meg etter en dag på banen, er den helt spesielle kombinasjonen av brutalitet og lekenhet. At den skulle være så rask hadde jeg ikke trodd - motoren og girkassen er oppsiktsvekkende på alle måter. Brutaliteten merkes spesielt ved pådrag ut av svingene. Går du på for mye, for tidlig, er du ute på et øyeblikk. Om du på den annen side behersker bil og krefter, er M3 et leketøy du aldri går lei.



Pris BMW M3 fra 1 045 900 kroner og M4 fra 1 088 600.

Data for M3 med DKG:
R6, 2979 ccm, to turboer, 432 hk ved 5 500 o/min, 550 Nm v/1 850 o/min, 7-trinns dobbeltclutch automatgir og bakhjulsdrift, egenvekt 1 560 kg, utslipp 194 g/km CO2, forbruk blandet 0,83 liter/mil, 0-100 km/t 4,1 sekunder, topphastighet begrenset til 250 km/t.

se mer...


Monday, March 23, 2015

Motorsport: 12 Hours of Sebring 2015

Av David K Andersen

Foto: David K Andersen
Dette er ingen skikkelig racerapport fra 12 Hours of Sebring som gikk denne helgen, jeg var der uten presseakkreditering og som vanlig tilskuer i forbindelse med ferie, kall det heller en stemingsrapport. For dette er et av de beste billøpene jeg har vært på.

Legendarisk
12-timers løpet på Sebring Raceway i Florida er legendarisk. Følger du med på motorsport vet du selvfølgelig hva det dreier seg om, og de av oss som har våre timer på diverse bilspill har kjørt mange runder på banen.

Sebring var opprinnelig en flybase brukt under andre verdenskrig, men ble i 1950 omgjort til en "roadtrack" som amerikanerne kaller det (for oss en vanlig asfaltbane). Det første 12-timersløpet ble holdt i 1952, men allerede fra 1953 av, ble det en fast del av FIAs sportsvognsserie.

Foto: David K Andersen
Opp gjennom årene har det vært del av en rekke ulike FIA verdensmesterskap, sist gang i 2012 da det utgjorde den første runden av World Endurance Championship. Dessverre er ikke Sebring en del av det i år, så de store fabrikkteamene fra Toyota, Audi og så videre var ikke på plass med prototypene sine.

Foto: David K Andersen
Det betyr imidlertid ikke at løpet er mindre spennende. Gjennom alle år har det blitt sett på som en viktig opplading og test i forkant av 24-timersløpet på Le Mans. Sebringbanen er utrolig ujevn, været er varmt og forholdene generelt tøffe - holder bilen her er det et godt tegn for resten av sesongen. Dermed var noen av de kjente fabrikkteamene på plass også i år. Blant annet BMW og Porsche.

Foto: David K Andersen
Seier til Chevrolet
Som sagt blir det ingen skikkelig racerapport her. Men det var til slutt Barbosa, Fittipaldi og Bourdais i Action Express Racings Chevrolet Corvette DP protoype som vant løpet. Samme bil tok også andre og tredjeplassen, men det var bare så vidt - Westbrook/Valiante/Rockenfeller-Corvetten kjørte forbi Riley-Forden til Hand/Pruett/Dixon bare 6 runder før mål. Som ofte i langdistanseracing var det masse action, spenning og tett racing helt fra start til mål.

Foto: David K Andersen
I GTLM var det Magnussen/Briscoe/Garcia som tok seier i fabrikks-Corvetten foran Fisichella/Kaffer/Bertolini i Risi Competizione Ferrari 458. Team Falken Porsche tok tredje, mens både Porsche og BMWs fabrikkteam hadde en tøff dag og havnet rett utenfor pallen.

Foto: David K Andersen
Utrolig stemning
Det kuleste med dette løpet ved siden av selve racingen, er stemningen og det som skjer rundt banen ellers. For 12-timersløpet på Sebring er ikke som andre løp hvor du sitter på en tribune og følger med hele tiden, bare avbrutt av spisepauser og litt spankulering blant salgsboder. Det er riktignok både tribuner og salgsboder i fleng, men det er noe annet som gjør susen her.

Foto: David K Andersen
Banen er stor og inne i og rundet banen slår folk seg til med campingbiler, busser, telt og så videre. Løpet bivånes gjerne fra taket på egen campingvogn/bil/buss/lastebil, parkert helt inn til banen. På innsiden av disse igjen er det brede gater som er åpen for alle som har betalt seg inn. Dermed bruker du i praksis egen bil og cruiser rundt midt inne i banen under løpet. Finner du et sted du har lyst til å se litt kjøring fra, stopper du bare langs veien og går frem til banen og ser. Så kan du cruise/råne noen runder og finne et annet sted å se fra. Langs veiene kan du kjøpe mat og drikke, joine en eller annen fest om du føler for det, eller se på de mange spennende bilene som står parkert både her og der.

Foto: David K Andersen
Det hele blir en slags fantastisk blanding av racing på høyeste nivå, festing ala Gatebil og råning/cruising. Med godt over 100 000 tilskuere og herlig vær, blir opplevelsen ganske spesiell. Jeg har vært på mange ulike billøp, etter dette er Sebring definitivt helt i toppen. En tur anbefales og kan lett kombineres med de mer vanlige feriemålene i Florida.

Foto: David K Andersen

Foto: David K Andersen

Foto: David K Andersen

Foto: David K Andersen

se mer...


Share

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More