Tekst: Vegar Bjørge
Bilintreserte verden over har sin favoritt når det gjelder bilmerke. Jeg ble fort Opel-fan fordi pappa har hatt noen Opeler, og på 70-tallet, når jeg var liten, var mange Opeler tøffe. Derfor skalv jeg i beina like ofte da jeg så en Opel som når jeg så en BMW. Opel Commodore GS/E var noe av det grommeste og det var en del slike ute på veien. Dette var bil man i dag kunne kalle premium. En litt finere Rekord. I dag har ikke Opel så mye man kan si i premium segmentet. Det handler mer om merke enn model i dag. Før kunne til og med Datsun ha en premium bil eller direktør bil om man vil. Fineste Datsun Laurel sto ikke noe særlig unna det fineste som BMW og Audi kunne tilby, eller Volvo for den saks skyld. Det var fortidens Datsun og ikke slik den er tenkt og bli. Ja, mange av de vanlige merkene hadde en finere modell man kunne kalle premium. Det fantes kun 1 ekte premium merke for vanlige folk før i tiden og det var Mercedes. Frem til i dag har det forandret seg og heldigvis vil vel noen si. Opel har mistet sine toppmodeller som Commodore, Senator og Monza. Siste premium fra et vanlig japansk merke var vel kanskje Nissan Maxima. Det er bare de franske merkene som har beholdt sine direktør biler. Citroen har sin C6 og Peugeot har fram til nå hatt sin 607. Dette er biler som koster det samme som en BMW 5-serie, Audi A6 eller Mercedes E-klasse. Litt mer sjel enn sine tyske konkurrenter men ikke samme tilhengerskare. Flokkdyr er vi alle mann.
Premium merkene har blitt flere, og nå ønsker alle å kalle seg premium. De 3 som man kan si har best tak på premium segmentet er de nevnte tyske konkurrentene. Særlig i Europa er disse ledende i dette segmentet. Dette segmentet er også så viktig at flere merker bruker masse penger for å prøve å ta litt av kaka. Cadillac har prøvd, et litt spett forsøk fra Lincoln har vi sett og nå er også Lancia igjen å finne i Norge som en litt mer luksuriøs utgave av Fiat. Vi regner også Volvo og døende Saab som premium-merker.
Min medskribent på bloggen og jeg har ofte diskutert premium merker og om prisen de tar er verdt og betale. Jeg fikk i uken som var igjen følelsen av at de tar høyere priser enn det produktet de leverer er verdt. BMW kom med tidenes resultat og går med mange, mange milliarder i overskudd. Det er jubel og glede og BMW-banken renner over av penger. Så kom resultater fra Audi. Det var bedre enn BMW sitt resultat og de to fabrikantene her lager omtrent like mange biler, ca 1,3 millioner. Audi hadde et overskudd på nesten 40 milliarder, noe som vil si 35 000 kroner pr bil. Det var ikke så mye vil kanskje du si, men tenk da også at importører i de forskjellige land sitter med noe overskudd og forhandler rundt omkring i verden. Om vi forventer at både importør og forhandler sitter igjen med det samme som fabrikken pr bil så kommer vi opp i 100 000 kroner i overskudd. Rein gjetting, men at summen pr bil er over 50 000 kroner skjønner vi alle. Og jeg tror den er nærmere det høyeste tallet. For en sammenlignings skyld tar jeg med at Volkswagen personbiler hadde et overskudd på ca 30 milliarder og de produserte 5,1 millioner biler. 6 000 kroner pr bil i overskudd. Mer fornuftig vil jeg si og de 6 000 kronene bør de kanskje ha. Skoda ligger på de samme tallene pr bil. Jeg mener da at de som kjøper en Audi eller BMW ikke får så mye for pengene som den heldige og kloke mann/dame som velger Volkswagen eller Skoda.
Jeg og David var og prøvde en nærmest perfekt BMW 320 D med den nye 8-trinns automatkassen for litt siden. Bilen sto til forventningene og jeg har fått troa på at automat, og ikke dobbeltclutsj kasser, er fremtiden. Bilen kostet et sted rundt 550 000 kroner og det kan det nok tenkes at den er verdt. Jeg får meg bare ikke vekk fra tanken om en Opel Insignia til den prisen også begynner og nærme seg perfekt? Eller en Skoda Octavia for den saks skyld? OK at de fleste vil velge premium når de kjøper bil over 500 000 kroner, men er premium best om du skal ha bil til 300 000 kroner?
 |
| Audi A6 Allroad |
Bilintreserte verden over har sin favoritt når det gjelder bilmerke. Jeg ble fort Opel-fan fordi pappa har hatt noen Opeler, og på 70-tallet, når jeg var liten, var mange Opeler tøffe. Derfor skalv jeg i beina like ofte da jeg så en Opel som når jeg så en BMW. Opel Commodore GS/E var noe av det grommeste og det var en del slike ute på veien. Dette var bil man i dag kunne kalle premium. En litt finere Rekord. I dag har ikke Opel så mye man kan si i premium segmentet. Det handler mer om merke enn model i dag. Før kunne til og med Datsun ha en premium bil eller direktør bil om man vil. Fineste Datsun Laurel sto ikke noe særlig unna det fineste som BMW og Audi kunne tilby, eller Volvo for den saks skyld. Det var fortidens Datsun og ikke slik den er tenkt og bli. Ja, mange av de vanlige merkene hadde en finere modell man kunne kalle premium. Det fantes kun 1 ekte premium merke for vanlige folk før i tiden og det var Mercedes. Frem til i dag har det forandret seg og heldigvis vil vel noen si. Opel har mistet sine toppmodeller som Commodore, Senator og Monza. Siste premium fra et vanlig japansk merke var vel kanskje Nissan Maxima. Det er bare de franske merkene som har beholdt sine direktør biler. Citroen har sin C6 og Peugeot har fram til nå hatt sin 607. Dette er biler som koster det samme som en BMW 5-serie, Audi A6 eller Mercedes E-klasse. Litt mer sjel enn sine tyske konkurrenter men ikke samme tilhengerskare. Flokkdyr er vi alle mann.
Premium merkene har blitt flere, og nå ønsker alle å kalle seg premium. De 3 som man kan si har best tak på premium segmentet er de nevnte tyske konkurrentene. Særlig i Europa er disse ledende i dette segmentet. Dette segmentet er også så viktig at flere merker bruker masse penger for å prøve å ta litt av kaka. Cadillac har prøvd, et litt spett forsøk fra Lincoln har vi sett og nå er også Lancia igjen å finne i Norge som en litt mer luksuriøs utgave av Fiat. Vi regner også Volvo og døende Saab som premium-merker.
Min medskribent på bloggen og jeg har ofte diskutert premium merker og om prisen de tar er verdt og betale. Jeg fikk i uken som var igjen følelsen av at de tar høyere priser enn det produktet de leverer er verdt. BMW kom med tidenes resultat og går med mange, mange milliarder i overskudd. Det er jubel og glede og BMW-banken renner over av penger. Så kom resultater fra Audi. Det var bedre enn BMW sitt resultat og de to fabrikantene her lager omtrent like mange biler, ca 1,3 millioner. Audi hadde et overskudd på nesten 40 milliarder, noe som vil si 35 000 kroner pr bil. Det var ikke så mye vil kanskje du si, men tenk da også at importører i de forskjellige land sitter med noe overskudd og forhandler rundt omkring i verden. Om vi forventer at både importør og forhandler sitter igjen med det samme som fabrikken pr bil så kommer vi opp i 100 000 kroner i overskudd. Rein gjetting, men at summen pr bil er over 50 000 kroner skjønner vi alle. Og jeg tror den er nærmere det høyeste tallet. For en sammenlignings skyld tar jeg med at Volkswagen personbiler hadde et overskudd på ca 30 milliarder og de produserte 5,1 millioner biler. 6 000 kroner pr bil i overskudd. Mer fornuftig vil jeg si og de 6 000 kronene bør de kanskje ha. Skoda ligger på de samme tallene pr bil. Jeg mener da at de som kjøper en Audi eller BMW ikke får så mye for pengene som den heldige og kloke mann/dame som velger Volkswagen eller Skoda.
Jeg og David var og prøvde en nærmest perfekt BMW 320 D med den nye 8-trinns automatkassen for litt siden. Bilen sto til forventningene og jeg har fått troa på at automat, og ikke dobbeltclutsj kasser, er fremtiden. Bilen kostet et sted rundt 550 000 kroner og det kan det nok tenkes at den er verdt. Jeg får meg bare ikke vekk fra tanken om en Opel Insignia til den prisen også begynner og nærme seg perfekt? Eller en Skoda Octavia for den saks skyld? OK at de fleste vil velge premium når de kjøper bil over 500 000 kroner, men er premium best om du skal ha bil til 300 000 kroner?
 |
| Opel Insignia OPC |
