Test: Volvo V70 D4 - Ny motor og girkasse imponerer

Av David K Andersen

Foto: David K Andersen

Volvos nye dieselmaskin har fått mye skryt. Vi ville finne ut hvor bra den er, og samtidig gjøre en skikkelig test av familiefavoritten V70. Kan motor og gir matche det beste tyskerne har å komme med? Og holder V70 fortsatt koken? Dette er hva vi fant ut etter mange mil under sterkt varierende forhold.

Ansiktsløft og detaljer gir fortsatt moderne uttrykk
Volvo V70 av tredje generasjon har hengt med en stund. Den ble først presentert i 2007 som 2008 modell. I 2013 fikk den et facelift og like etter kom den med denne nye motoren.

Den har aldri stukket seg spesielt ut designmessig, annet enn at den selvfølgelig er lett gjenkjennelig som nettopp Volvo V70. Nå da den begynner å dra på årene lurer jeg jammen på om ikke akkurat det jobber litt for den og ikke motsatt. Konservative linjer har gjerne den effekten - det holder seg bedre i lengden.

Samtidig gjør ansiktsløftet mye. Volvo har tradisjonelt ofte beholdt modellene sine lenger enn mange av konkurrentene. Kanskje er det det som har gjort dem til mestere på å modernisere en modellserie betydelig med relativt enkle grep. På V70 er det først og fremst den nye grillen som skiller seg ut, men det ble gjort små endringer mange steder.

Foto: David K Andersen

Sist men ikke minst under punktet utseende, har Volvo gjort det mulig å bestille V70 med nye og fine detaljer og fargekombinasjoner. Den som tastet inn bestillingen på testbilen burde bli månedens ansatt. Sjelden har jeg opplevd et så vellykket oppsett. Hvitfargen heter Inscription Krystall perlemor, og en ting er at den ser bra ut på bilder - i virkeligheten har den en metallic-glans som ser fantastisk ut. Det er likevel kombinasjonen hvit med sorte takrails, speil, sideflater langs vinduene og sorte detaljer på felgene som virkelig hever inntrykket. Og det til den grad at folk vi møter på underveis ofte har kommentarer og sjelden er i tvil om at dette må være en "ny" bil.

Kjent stil og premium-følelse
Også innvendig har Volvos representant holdt tunga rett i munnen da testbilen ble bestilt. Sorte seter med to typer skinnkvalitet og lyse sømmer, metallstil på midtkonsoll og ellers passe utstikkende valg på farger og materialer, gir interiøret et ganske optimalt inntrykk. Det er definitivt verdt å tenke nøye gjennom alle valgene da du sitter med Volvos selger og snart skal punge ut.

Foto: David K Andersen

Kvalitetsfølelsen er gjennomført veldig bra, du er aldri i tvil om at du sitter i noe utenom det vanlige. Etter at ordet premium for en del år siden ble fryktelig populært i beskrivelsen av interiøret hos merker som Audi, BMW og Mercedes, har det blitt en målestokk for hvor alle vil være. Og selv om det stadig blir bedre i alle biler, og noen bilmerker stadig hevder de har nådd premiumnivå ved introduksjonen av nye modeller, er det fortsatt markante forskjeller. Volvo er en av få som er "innafor". V70 har mange rimeligere konkurrenter som er veldig fine, på samme nivå er de imidlertid ikke.

At V70 kanskje ikke når helt opp til de tre mer kostbare tyske alternativene interiørmessig, handler mer om at bilen tross alt har vært på markedet en god stund. Designet innvendig bærer litt preg av det - merkes spesielt på infotainmentskjermens integrering med resten av dashbordet, dørsidenes utseende og litt slike ting.

Foto: David K Andersen

Det fungerer også
Det er altså veldig fint å befinne seg inne i denne stasjonsvogna. Men det er mer enn solid kvalitetsfølelse som bidrar til den biten. Ting skal jo fungere ergonomisk sett også.

Sittestillingen er tilnærmet perfekt. Den er litt høyere enn hos noen av konkurrentene, men ikke for høy. Inn- og utstigning blir noe enklere enn hos de laveste, du får bedre utsikt til alle kanter, og ikke minst blir benvinkelen veldig god da man skal sitte der over lenger perioder. At rattjusteringen har god teleskopisk vandring er vi vant til fra Volvo - veldig bra.

Forsetene er faktisk en aning korte i puten. For meg som ikke er så lang, holder det fint, men antar at de over gjennomsnittet kunne tenkt seg en utdragbar pute foran på setet. På vanlig Volvovis er de selvfølgelig fantastiske å sitte i. Ikke så mye sidestøtte, det synes jeg er bra. Dette er ingen sportsbil.

Foto: David K Andersen

Den som har kjørt nyere Volvo før, kjenner seg med en gang igjen i denne. Mer eller mindre alt av knapper, minihjul og skjermer er identiske på tvers av Volvos modeller. Og det fungerer fint. Mange liker å kritisere antallet knapper i midtkonsollen, og ja, du vil du bruke litt tid på å gjøre deg kjent. Da du har gjort det, vil du se at det hele fungerer fint i praksis og at noen hadde en baktanke da de gjorde det nettopp slik. Med nye XC90 og påfølgende modeller, legger Volvo om alt sammen og kutter drastisk på antall knapper. Enn så lenge er i alle fall jeg fornøyd med dette.

Vil du lese mer utfyllende om ergonomi, funksjon og følelse i Volvos interiør, kan du det i våre tester av XC60 her eller S80 her.

Glimrende motor
Jeg er ingen diesel-entusiast og tar til vanlig gjerne ekstraregningen på en bensinmotors høyere forbruk med glede. Denne toliteren på 181 hk og 400 Nm imponerer imidlertid stort.

Ja, du hører det er en diesel på tomgang og i hastigheter opp til 40-50, men det skal jeg klare å leve med. Oppe i fart er det nemlig helt vibrasjonsfritt og forbløffende stille. Det er ikke bare skryt til motoren, men også til den generelle støydempingen. En kultivert og stille motor er imidlertid en forutsetning for å få nå et så høyt nivå på støykomfort.

Foto: David K Andersen

Musklene imponerer også. Her har du voldsomt dreiemoment allerede fra lavt turtall og du får en følelse av å ha krefter i overskudd. Det er viktig både for komfort og premiumfølelse, selvfølgelig ved siden av at det gir gode egenskaper om du skal fort forbi bilen foran eller raskt vil ha opp hastigheten ut på hovedveien. Gassresponsen er eksepsjonell til diesel å være.

Den nye 8-trinnsautomaten spiller en viktig rolle i dette. Den girer selvfølgelig mykt og fint og reponderer slik den skal i ulike situasjoner. Samtidig har Volvo gjort en kjempejobb med motor og girkassetilpasningen slik at de spiller på lag. Blant annet utnytter girkassen motorens dreiemoment helt riktig. Resultatet er ikke bare lavere forbruk og utslipp, men også et sterkt bidrag til følelsen av at bilen er på alerten og alltid har nok krefter tilgjengelig da du ønsker.

Under testperioden gikk bilen på 0,56 i snitt på min kjøring. Det er svært lavt med tanke på størrelse, vekt, effekt og ikke minst bruk. Jeg hadde blant annet en del mil med fem voksne og full oppakning på isete og dårlige fylkesveier. Ikke ble det kjørt spesielt drivstoffvennlig heller. Med bare meg i bilen og pen landeveiskjøring var det uproblematisk å ligge på halvliteren. Ren bykjøring ga for min del rundt 0,65.

Totalt sett imponerer motor og girkasse stort. All tidligere kritikk mot drivlinjene i V70 kan bare glemmes. Dette er verdensklasse.

Foto: David K Andersen

På veien
Skal du ha noe sportslig som er morsomt å kjøre på svingete veier, er det nok lurt å ofre litt bagasjeplass og kikke nærmere på V60. V70 er tydelig komfortorientert. Andre ring enn underholdene kjøreegenskaper er vektlagt i dette oppsettet.

Det betyr imidlertid ikke at chassiset ukompetent, snarere tvert i mot. Som vi fant ut i fjor da vi testet S80, henger V70 veldig godt på veien. Du skal virkelig ta i for å sette den ut av balanse. At den ikke leverer voldsomme mengder kjøreglede, dreier seg mer om at saker og ting er satt sammen og konfigurert på en måte som favoriserer sikkerhet, komfort og trygghetsfølelse.

Komfort, komfort
Det er ute på langtur, gjerne med bilen full av folk og pikkpakk, at V70 fungerer aller best. Hele bilen avgir en avslappende atmosfære og trygg følelse som smitter over på deg som kjører. Fjæringen er fast men komfortabel og sammen med lavt støynivå og gode seter, sitter du igjen med en meget bra komfortpakke. Hadde den vært et lite hakk bedre på å svelge unna små men skarpe ujevnheter, hadde vi snakket helt toppscore.

Foto: David K Andersen

Bakseteplassen er ikke voldsom, men god. Vi kjørte 30 mil med fem voksne på en dag, og de som satt bak hadde ikke mye å klage på. Sterkere bidragende til det enn et hav av plass, var nok baksetets gode sittepute og ikke minst fin avstand mellom pute og gulv slik at ikke knærne får en ukomfortabel skarp vinkel.

Sånn i og med at dette tross alt er Volvos store stasjonsvogn, skulle man kanskje tro at bagasjerommet er helt enormt. Det er det faktisk ikke, du finner konkurrenter helt ned i Golfklassen som kan skilte med plass til flere liter. Imidlertid er utformingen meget bra, og du har flere smarte detaljer som gjør hverdagen lettere.

Foto: David K Andersen

Konklusjon
Om forventingene til motor og gir var høye, kan jeg vel ikke si det samme om selve bilen. Førstnevnte innfridde som det fremgår til de grader, og er helt på høyde med de beste hvis ikke bedre. Det hadde jeg egentlig regnet med. Det er resten som overrasker. V70 er fortsatt en utrolig kompetent bil som absolutt bør vurderes selv den har noen år på nakken.


Siste årsmodell av 240 begynner å bli ettertraktet. Vil det samme skje med V70?
Foto: David K Andersen


Om versjon og utstyr
Testbilen er særdeles velutstyrt. Derfor flyr også prisen avgårde. Nordmenn velger ofte liten motor og mye utstyr, hvilket jeg tidvis kan være enig i. Men ikke i dette tilfellet. Den nye D4-motoren gjør virkelig susen for V70, og det i så stor grad at jeg ville kuttet drastisk på utstyret fremfor å gå ned på motorstørrelsen om budsjettet ikke strakk helt opp til testbilen. Dessuten er faktisk ikke forskjellen på D2 og D4 mer enn 68 000 kroner i Dynamic Edition utgave.

Data

Bil	Volvo V70 D4 Dynamic Edition
Pris fra	393 800 (D2 Kinetic)
Pris testbil	679 900
Motortype	R4T
Motorvolum	1969
Hk ved o/min	181/4250
NM ved o/min	400/1750-2500
Girkasse	8a
Forstilling	Fjærben/McPherson
Bakstilling	Multilink
Vekt	1781 kg
Tilhengervekt	1800 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete	557 liter/1580 liter
Utvendig L/B/H	4814/2106(inkludert speil)/1547 mm
0-100 km/t	8,6 sek
Forbruk oppgitt, blandet	0,45 l/mil
Topphastighet	220 km/t
Utslipp g/km	119



Foto: David K Andersen

Read More

Test: Volvo V60 T5 - Ny motor og 8-trinnsautomat skyver V60 mot toppen av klassen.

Av David K Andersen

Etter å ha kjørt Volvo V60 T5 noen dager, tar jeg meg selv i å fundere over hvilken jeg helst ville hatt. BMW 328i eller denne. Det sier ganske mye, for en ting er at for eksempel XC60 totalt sett er en attraktiv pakke i sitt segment, 3-serien derimot, "eier" jo omtrent sin egen klasse blant oss bilentusiaster.

Men la oss spole litt tilbake og finne ut hvorfor. Volvo har som vi vet en helt ny motor-serie på plass: VEA (Volvo Engine Architechture), eller Drive-E som de nå vil vi skal kalle den. Konseptet er enkelt, du har to stk tolitersmotorer. En diesel og en bensin. Begge kommer i et antall varianter med ulik effekt, den kanskje mest omtalte hittil blir først å finne i nye XC90 T8 hvor den i kombinasjon med plug-in hybrid-teknologi leverer 400hk og 640nm. I V60 T5, drikker den bensin, sparker ut 245hk/350nm og er koblet sammen med en ny 8-trinns automatkasse.

Sportslig utseende, avansert teknikk.
Designmessig, gjorde fjorårets facelift V60 komplett. Den har et uvanlig dynamisk utseende til å være Volvo, den oppdaterte grillen satt liksom prikken over i-en. Mindre detaljer som de smale LED-lysene i frontfangeren og de store integrerte eksosutslippene kompletterer den sportslige stilen og fine linjeføringen. Jeg er ikke den som generelt synes stasjonsvogner ser bedre ut enn sedaner, i dette tilfellet gjør jeg imidlertid det. Hvit perlemor og sportspakke med 15mm senket chassis skader ikke det heller.

Den nye motoren er utviklet av Volvo på egenhånd og produseres på fabrikken i Skövde. Det er både betryggende og smart av eierne og la Volvo forbli "svensk" og dra nytte av erfaring og kunnskap i hjemlandet. Bare motorfabrikken er påkostet 2 milliarder kroner over to år for å forberede produksjonen av disse motorene, det vitner om tro på produktet og forpliktelse til fremtiden. Mye effekt, lavt forbruk og stor fleksibilitet var målene ved utviklingen av motorene.

Vi skal komme tilbake til dieselen ved en annen anledning, flere journalister beskriver den som for øyeblikket verdens beste dieselfirer. Nå er det bensin som gjelder. En kjapp sammenlikning mot den tidligere T5-motoren, viser at mye har skjedd: Forbruket har gått fra 0,81 til 0,61 og utslippet fra 189g/km til 144. Og da gjelder tallene for den gamle med manuell girkasse og den nye med automat.

Premium-interiør
Pr i dag har alle Volvoer ganske like interiør. De har samme infotianmentsystem, samme midtkonsoll og samme instrumenter og hendler. Liker man utseende og ergonomi, er det jo bare bra. Liker man det ikke, kan det bli et problem. Nå er jo et helt nytt designspråk, styringsopplegg og så videre rett rundt hjørnet, men enn så lenge er det dette som gjelder. Og jeg er blant dem som har sansen for dagens system.

Det er mange og like knapper i midtkonsollen, noen synes for mange. Det synes for så vidt også jeg. Samtidig er ikke mengden knapper nødvendigvis relevant. De aller fleste daglige funksjoner styres nemlig via knappene i rattet og da blir knappepanelet lite brukt. Samtidig kan det være kjekt å ha da man noen ganger ønsker å gå direkte til en handling eller meny fremfor å trykke seg gjennom andre menyer. Uansett: Da du blir kjent med bilen, er ikke mengden knapper lenger noe problem.

Infotainmentsystemet har fine menyer og er tydelig og lett å både lese av og bruke. En stor fordel er at du hele tiden får mer info på skjermen enn bare det menyvalget du har som hovedbilde. Du ser for eksempel innetemperatur, telefondekning og mer selv om hovedbildet er på navigasjon eller musikkavspilling. Appropos sistnevnte, fungerer blåtannoppkoblingen meget bra på alle Volvoer. Det er enkelt å koble opp, forbindelsen er stabil og all informasjon gjenspeiles alltid på bilens infoskjerm enten det er låtvalg eller telefonliste.

Du kan velge mellom tre ulike layouts på instrumentene, fra sportslig, via klassisk til mer miljøvennlig grønt. Speedometer, turteller og mer vises på ulike måter etter hvilket opplegg du velger. De fleste burde finne noe de har sansen for blant de tre. Felles for alle er at instrumentene er lett avleselige. Det jeg liker best, er måten ekstra informasjon vises på. For eksempel hvordan skiltleseren viser hva som er gjeldene fartsgrense tydelig og klart, men samtidig uten å stjele for mye oppmerksomhet og nærmest flashe skiltet opp i ansiktet ditt slik visse konkurrenter ganske irriterende gjør.

I motsetning til 70- og 80-serien, har 40- og 60-serien moderne design innvendig. Utforming av dashbord, dørsider, midtkonsoll og så videre føles up to date. Kvalitetsfølelsen er fin og premiumfølelsen er som den skal være. V60 har i denne versjonen Volvos absolutt glimrende nye sportsseter. Det er vanskelig å sitte bedre. Gode justeringsmuligheter på ratt og sete gjør at ferden kan starte med de beste forutsetninger.

Minus for plass
Bagasjerommet på 430 liter er et av få punkter hvor V60 må se seg regelrett slått. Bredden mellom hjulhusene er riktignok god, men det er uvanlig at en Volvo har mindre plass enn en tilsvarende premiumkonkurrenter. Baksetet er ok og fungerer, men det er ikke danseplass der heller.

Kanskje er det prisen man må betale for designet, men jeg regner med neste V60 vil bli romsligere. Uansett skal man ikke se seg blind på tallene - bagasjerommet er jo ikke lite og sikkert stort nok til de fleste potensielle kjøperne.

T5 i aksjon
Volvos femmere har vært fine motorer. Kultiverte, kraftfulle og med fin lyd. Da jeg kjørte V40 CC AWD T4 i vår, tenkte jeg det på en måte var litt trist at det i fremtiden bare vil bli firere i svenskene. Bensinforbruk og utslipp var i høyeste laget, derfor har vi fått disse nye toliterne.

Ganske riktig har den fine femmerlyden forsvunnet, men der stopper også savnet. Den nye motoren leverer sterkt på alle punkter. Kraftfull hele veien med litt ekstra på toppen, vibrasjonsfri og responsiv. I denne T5-versjonen med 245 hk og i kombinasjon med den nye 8-trinnsautomaten, er V60 en særdeles spenstig vogn. Å komme seg opp i god hastighet da man svinger ut på landeveien krever ikke store anstrengelsen og forbikjøringskapasiteten er voldsom. Mens de gamle femmerne var litt trege i reaksjonen og føltes tunge, er den nye motoren rapp og lett å få til å lystre.

Girkassen jobber plettfritt og gjør at du kan cruise på lavt turtall i alle hastigheter. Pluss for girhendler bak rattet som er fine å bruke og hever bilkontroll og sportslig følelse ved aktiv kjøring.

Komfort og sport
V60 har alltid vært en undervurdert kjøremaskin. Med denne bilen satte Volvo en ny standard, de turte å ta opp kampen med 3-serien. Med faceliftet og denne fantastiske T5-motoren får på en måte endelig det gode chassiset den drivlinjen det fortjener. Før kunne man gjerne lese at jo, kjøreegenskapene er gode og underholdende de, men motor og gir faller gjennom sportslig sett. No more. Nå har V60 blitt en heller komplett kjøremaskin.

Styringa er presis og det er mulig å justere linjen midtsvings i god hastighet. Den mangler imidlertid litt på feedbacken. Den kommer derfor for det meste via baken og ryggen. Det er ok, men gjør bilen en tanke mindre skarp i opplevelsen. Kanskje, ikke godt å si uten å kjøre bilen direkte mot en konkurrent.

V60 styrer kjapt inn i svingene og ligger flatt og fint uten å bry seg om eventuelle ujevnheter som måtte prøve å sette den ut av kurs. Det er skikkelig moro å kaste bilen fra sving til sving med fin rytme. Dette må vi kalle et gjennomført chassis.

Da man ønsker å roe ned å nyte turen i litt mindre stressende tempo, scorer V60 nye poeng. Ja, den er i stiveste laget i lavt tempo på hullete grusvei eller ødelagte bygater (sportschassis), men oppe i litt fart flyter den utmerket på alle typer underlag. I kombinasjon med lavt støynivå, topp seter, flott interiør og krefter i overskudd, ender vi opp med en formidabel langtursmaskin.

Og det er her jeg trekker inn BMWs 3-serie. Den er muligens noe mer sportslig isolert sett, men totalt sett har V60 en klar edge på at den føles fullvoksen komfortmessig. Misforstå meg rett, 3-serien er også en formidabel langtursbil, men du hadde likevel ikke hatt noe i mot en 5-serie den dagen du skal kjøre i 8 timer i strekk. Sånn er det ikke i V60. Den føles komplett i seg selv.

Konklusjon
Det er nærliggende å tenke at dette er Volvos beste modell for øyeblikket. Jeg er riktignok tilhenger av XC60, men denne V60en er like komfortabel og i tillegg sportslig og kjøreglad på et høyere nivå. Det er rett og slett fint lite å utsette. Den har designet, kjøreegenskapene, komforten, premiumfølelsen, utstyret og sikkerheten.

Så trenger den å være bra også. Skikkelig bra. En BMW 328i Touring med tilsvarende utstyr er ikke veldig mye dyrere. Med V60 T5 kan derfor ikke Volvo lenger spille på lavere pris. Det behøver de heller ikke.

Versjoner og utstyr
Som alltid da man sitter i en fullutstyrt bil, er det vanskelig å begynne å kutte i tilvalgene for å komme ned på en mer spiselig pris. Direkte kjipt er det. Jeg har ingen spesielle tips å komme med, det er veldig mye å velge i og man bestemmer selv etter hvor tykk lommeboka er og hvor rå bil man ønsker. Men, med mindre økonomien absolutt ikke strekker lenger enn til D2, ville jeg unngått den. Bilen og du fortjener mer effekt. Jeg er ikke tvil om at T5 er den beste V60en takket være den flotte motoren. Tipper imidlertid den nye D4 er det beste valget om lommeboka får stemmerett. Glem forresten ikke at du får V60 som plug-in hybrid. Den får også litt lavere pris over nyttår.

Tekniske spesifikasjoner

Bil	Volvo V60 T5 Summum
Pris fra	336 800
Pris testbil	698 200
Motortype	R4 turbo
Motorvolum	1969
Hk v o/min	245/5500
NM v o/min	350/1500-4800
Girkasse	8a
Forstilling	Enkle bærearmer, McPherson
Bakstilling	Multilink
Vekt	1714 kg
Tilhengervekt	1600 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete	430 liter/ ------
Utvendig L/B/H	4635/1825/1484 mm
0-100 km/t	6,4 sek
Forbruk oppgitt, blandet	0,61 l/mil
Topphastighet	230 km/t
Utslipp g/km	144

Read More