This is default featured post 1 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 2 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 3 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 4 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 5 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

Showing posts with label Mazda. Show all posts
Showing posts with label Mazda. Show all posts

Sunday, November 20, 2016

Test: Mazda 6 2.2D 175 hk Optimum AWD (2017)

Tekst og foto: David K Andersen


Mazda har oppdatert 6. Denne andre runden på samme generasjon synes ikke så godt, men med forbedrede kjøreegenskaper og komfort, merkes forandringene desto bedre.

Kollega Vegar måtte reise helt til Spania for en date med nye Mazda 6 tidligere i høst, men nå er 2017-modellen på plass i Norge også. Dermed ble det en ny date på norske veier. Eller rettere sagt en dobbeldate: Vi tok med 16-modellen for å se om vi merket forskjell.

Dette er altså den andre gangen Mazdas kjøreglade mellomklassebil blir oppdatert. Med betydelig oppgradert kvalitetsfølelse i interiøret, siste versjon av infotainmentsystemet og den del mindre endringer både ut- og innvendig, fikset fjorårets facelift på det meste av hva man kunne pirke på.

Årets nyheter går mer på å gjøre noe som er bra enda bedre. Mazda er virkelig i ferd med å etablere seg som den bilprodusenten med mest kjøreglede for pengene. Og når de nå har tatt for seg en bil som allerede fra før regnes for å være den kanskje mest velkjørende i klassen, for så å gjøre den enda skarpere, må vi si vi blir litt Mazda-fans bare av tiltaket.


GVC
Når du kjører aktivt på svingete veier, slipper du ofte gasspedalen inn i svingen. Ved siden av å redusere farten slik at du ikke går inn med for høy hastighet, flytter du vekt forover i bilen slik at forhjulene får bedre grep og kan styre inn bedre.

I motorsport gjøres dette aktivt, kanskje mest i rally hvor man i tillegg bruker venstrebenet på bremsen samtidig som man gasser og på den måten flytter vekt forover og bakover i bilen for å optimere hastighet og vektfordeling inn i og gjennom svingen. De som har kjørt bil på denne måten vet både hvor effektivt det virker og hvor utrolig moro det er.

Det var sånn Mazda kom på idéen. Hva om vi sørger for at bilen gjør dette av seg selv? I hver eneste sving?

I de første stadiene ble det prøvd ut med å koble på bremsene også. Men det fungerte ikke så bra. Ikke rask nok reaksjon fra de mekaniske delene og følelsen ble ikke "ekte".


Så begynte man å teste ut ved å koble motorstyringen sammen med rattutslag og hastighet. Og det er det GVC, eller G-Vectoring Control, er: Når du går inn i svingen reduseres kreftene en smule slik at noe vekt flyttes forover og gjør at forhjulene blir mer effektive. På maks skal systemet redusere hastigheten med 0,05 G.

For ordens skyld må ikke GVC forveksles med med momentfordelingssystem (torque vectoring/active yaw control). Slike fordeler kreftene mellom hver side for å hjelpe bilen med å svinge inn. Dette kan riktignok fungere utmerket, ta for eksempel nye Ford Focus RS, men Mazda sier de foretrekker sitt nye system fordi det gir en mer naturlig og ren kjørefølelse.

Så er spørsmålet: Funker det?
For å finne ut mer, lånte vi både en 2016-modell og en 2017-modell. Og ja, forskjell merkes. I bilen med GVC virker det som om styringen trenger mindre utslag for at bilen skal svinge inn. Med andre ord blir den mer direkte på styringen og du får en mer presis bil med skarpere kjøreegenskaper.


Vi syntes også styringen på 17-modellen var mye bedre. Den er litt tyngre sånn at du får perfekt motstand, og så virket den betydelig mer presis og naturlig vektet inne i svingene.

En annen fordel som vi ikke ventet å oppleve, var høyere komfort. Bilen virker mer plantet og stabil ved vanlig kjøring - litt roligere om du vil. Forskjellen er ikke stor, men den er der.

Når vi snakker kjøreegenskaper og kjørefølelse totalt sett, stadfester Mazda 6 posisjonen som en av de absolutt beste i klassen. Den er mer direkte, naturlig dynamisk og presis enn de fleste. Måten du føler bilen på og hvordan den responderer på inputen du gir den, føles mer crisp.


I sammenhengen skal også motor og drivverk nevnes. 175-hesters dieselen gir fine fartsressurser og den leverer flott respons, godt avhjulpet av en utrolig fin automatkasse. 8 eller 9 gir er tydeligvis ikke nødvendig for å sørge for at ting skjer umiddelbart når gasspedalen flyttes. Giringen er dessuten rask og bestemt, men samtidig myk og behagelig. Selv om 2,5-liters bensineren er min absolutte favoritt fra Mazda, finner jeg få feil ved denne drivlinjen.

Firehjulsdriften kompletterer bildet. Reaksjonen er rask og konsekvent - resultatet er forutsigbarhet og i sin tur trygghet for deg som fører. Ved siden av å bidra til fremkommelighet og sikre kjøreegenskaper, kan trekk på alle fire satt opp på denne måten, også bidra til moro på glatt underlag.

Det fine chassiset lar deg utnytte drivverket maksimalt, bilen får bare et lite minus for at firehjulsdriften kan overopphetes og midlertidig settes ut av funksjon dersom du belaster den for mye over tid.


Det meste likt
Innvendig er det ikke så mye nytt, men det gjør ikke noe. Som nevnt ble det viktigste tatt i forrige runde. At infodisplayet til kjørecomputeren er nytt og mer moderne, har imidlertid mer å si enn man skulle tro. Ikke at det i seg selv er noe å skrike høyt om, men før denne oppdateringen var dette ett av få elementer som vitnet om at bilen har hengt med noen år.

Det nye rattet er mer sportslig i fremtoningen og har litt bedre kvalitetsfølelse i plast-bitene enn det gamle. Hvorfor rommet inne i krom-rektangulæret nederst må være tettet igjen med sort plast vet jeg ikke, men det hadde kanskje vært finere uten.

Brukervennligheten er som alltid hos Mazda helt i toppsjiktet. Instrumenter er lettleste, knapper sitter der de skal og så har naturligvis bilen det utrolig fine infotainmentsystemet som styres via hjul mellom setene. Skjermen kunne gjerne vært større - ikke fordi det er nødvendig, men fordi det hadde vært kult. Ikke mye å utsette med andre ord.


Kvalitetsfølelsen er fin og det hele kjennes forseggjort. Testbilen har mørkbrune skinninnlegg flere plasser. At de faktisk er brune og ikke sorte, synes ikke alltid, det kommer an på lyset, men de tillegger definitivt en ekstra dimensjon. Premium-følelse er det lite av, men det føles veldig fint der inne likevel.

Forsetene er komfortable og sittestillingen er tilnærmet optimal - også for oss som liker å sitte lavt og ha god teleskopvandring på rattet.

På det praktiske er Mazda 6 som vi kjenner den fra før. Plassen er god i både forseter, baksete og bagasjerom, dog uten å sette rekorder. Men det spiller ingen rolle, poenget er at det er mye plass, ikke at det trenger å være mer enn nødvendig.


Konklusjon
Årets oppdatering er som nevnt en ytterligere liten forbedring av noe som allerede er bra. At Mazda i det hele tatt gidder å gjøre dette faceliftet sier mye om hvor seriøst de tar jobben de har tildelt seg selv om å lage de mest velkjørende bilene på markedet. Oppdateringen er absolutt vellykket.

Enten du bare er ute etter en sikker, fornuftig og økonomisk familiebil, eller du vil ha en mellomklassebil med det lille ekstra for den som sitter bak rattet, tråkker du ikke feil om du velger Mazda 6. Bilen er så bra, og dessuten så komplett med firehjulstrekk, at det nesten er vanskelig å forstå hvorfor noen vil velge en crossover eller SUV fremfor en bil som dette.


Data:
Mazda 6, pris fra kr. 332 400,- Testbil, kr. 461 400,-
Motor R4 diesel turbo 2 191 ccm, 175 hk v/4 500 o/min, 420 Nm v/2 000 o/min, firehjulsdrift, 6-trinns converter-automat. Lengde 4 805 mm, bredde 1 840 mm, høyde 1 475 mm, egenvekt 1 490 kg, tilhengervekt 1 600 kg, bagasjerom 522 liter. 0-100 km/t 9,1 sekunder, topphastighet 209 km/t, forbruk blandet 0,54 liter/mil, utslipp CO2 142 g/km.



se mer...


Sunday, October 16, 2016

Test: Mazda MX-5 1.5 Sport

Teskt og foto: David K Andersen


Ingen biler i 2016 har jeg gledet meg mer til å teste enn denne. Mazda MX-5 skal i prinsippet møte alle mine kriterier for en ekte kjøremaskin: Liten, lett og velbalansert, sugemotor og bakhjulsdrift.

For å være presis: For meg har oppladingen til denne testen pågått et helt år. Det var i juni i fjor at Mazda hadde lansering. Omtalene var oppsiktsvekkende gode. Til Norge kom den i fjor høst, og da kunne jeg testet den, men jeg ville ha sommerføre. At jeg deltok på verdenspremieren for den råe hardtopversjonen RF i New York i vår, la ikke akkurat en demper på det hele. Men endelig - nå var det klart.

Tur på gang
Når vi tester biler her på Bil og Motorbloggen gjør vi det alltid noenlunde grundig, vi kjører som regel rundt 100 mil over flere dager. Noen ganger får vi imidlertid tid til å gjøre noe ekstra. Dette er en sånn gang.

For når det er sommer og du har en roadster om hendene en ukes tid, bruker du den til litt mer enn søvnige morgener i kø på vei til jobb eller handling på Kiwi. Du bruker den også til noe mer enn flate veier gjennom skog og mellom åker i Hedmark. Du kjører vestover, sånn er det bare.


Jeg startet en torsdag ettermiddag og tenkte Beitostølen måtte være et passende sted å ligge over. Før jeg kunne reise, måtte jeg imidlertid pakke.

Med et bagasjerom oppgitt til 130 liter, var forventningene beskjedne, men jeg håpet all bagasjen ville få plass. Å ha løse ting i kupéen er ikke ideelt når du planlegger vestlandstur i godt tempo. Det viste seg raskt å holde fint.

Jeg fikk plass til en koffert av typen maksimal størrelse for håndbagasje på fly, en nokså stor fotoryggsekk og jobbkofferten min - den med plass til PC, papirer og sånt. Og skulle ikke det være bilde godt nok, kan jeg informere om at bagasjerommet er på størrelse med en mann på 175 cm og litt for mange pølser innabords. Med kun åpning på toppen, er det imidlertid ikke særlig lettlastet.


Det finnes forresten greit med plass til diverse småting inne i bilen. Du har et rom i bakveggen mellom setene som er låsbart og har plass til en hel del. For eksempel et nokså stort kamera og en del andre ting. Videre har du to koppholdere og et lite rom bak girspaken, mens mobiltelefonen kan ligge foran den. Dørlommer mangler imidlertid - vi er ikke akkurat på flerbruksbil-nivå.

Mye plass er det altså ikke, men ganske bra til å være en sånn type bil. Om to skal på tur, må du pakke med omhu og tenke litt annerledes. Men nettopp det er litt kult - det blir på en måte en greie av det.


Plassen bak rattet holder fint til meg på 1,75. Hvordan det er for deg som er lenger, er vanskelig å si, men jeg tror du også overlever fint. Egentlig er det med plass, noe helt annet i denne enn i vanlige biler. Her setter du deg inn og der sitter du. Døra og midtkonsollen avgrenser plassen din temmelig bestemt - det er nesten så sidestøtte i setene ikke er nødvendig. Men sånn skal det være i en roadster. Har noe med bilfølelsen å gjøre.

I denne Sport-versjonen er det Recaro som leverer setene. De er relativt små og i lengden blir sidestøtten i seteputen litt hard mot lårene. Ellers er de gode å sitte i, og de er utført i flotte materialer. Justeringsmulighetene er greie med tanke på det lille spillerommet cockpiten stiller tilgjengelig.


I nakkestøttene befinner dessuten noen av de totalt 9 høyttalerne som kommer med lydanlegget fra Bose seg. På transportetappen fra sør i Hedmark til første morsomme veistrekning starter etter Mjøsbrua, kommer de godt med. Jeg kjører naturligvis med taket nede, men lyden er likevel på topp. Jeg kan til og med fint snakke i telefonen via håndfrisystemet.

Men så var det den første morsomme veistrekningen da. 
Når jeg skal vestover hjemmefra, kjører jeg alltid Fylkesvei 249 via Snertingdal til Dokka før jeg tar RV33 over til E16. Dessverre blir jeg liggende i trafikk mye av 249, men jeg merker jo at jeg sitter i noe helt spesielt.

Golfen foran holder godt tempo, i alle fall tror jeg han synes det selv der han kutter svingene i 80-90 km/t. MX-5en på sin side gir tydelig inntrykk av at dette er noe den nærmest regner for tomgangskjøring - vi holder enkelt vår side av veien og føler oss avslappet mens vi følger med på at bilen foran stresser i vei.


33 bort til Dokka byr heldigvis på mindre trafikk. Det er også en bedre vei med tidvis lange slake svinger som går i hverandre. Nå kan vi endelig klemme på, og jeg begynner å skjønne hvor fantastisk presis og dynamisk MX-5 er. Jeg girer mellom tredje og fjerde, og plasserer bilen i perfekte linjer fra sving til sving. Følelsen er mildt sagt tilfredsstillende.

Turen videre opp til Beitostølen er ikke fullt så moro. Trafikk, fartsgrenser og mindre kule veier setter en stopper for det. Dessuten får jeg regn. Planen om å gjøre samtlige kilometer av turen under åpen himmel går i vasken.

MX-5 har ikke elektrisk tak, så den kan ikke skryte av at det kommer av eller på av seg selv i løpet av 18,2 sekunder eller at du kan gjøre det i hastigheter opp til 30 km/t. Flaks, for når himmelen åpner seg er jeg hverken interessert i å vente 18,2 sekunder på et tak som smyger seg på, eller å kunne gjøre det mens jeg kjører kjempesakte.


Slik gjør du det i MX-5: Sving av veien og stopp, dra i et håndtak, dra på taket og fest med et håndtak. Totalt tidsforbruk: Veldig mye mindre enn 18 sekunder.

Det rare med å kjøre med taket på, er at det bråker mer enn med taket av. I alle fall føles det sånn i lovlige hastigheter med sidevinduene oppe.

Generelt ligger støynivået noe høyere i MX-5 enn i en gjennomsnittlig personbil, men det er ikke plagsomt.


På fjellet
Dagen etter er været bra igjen og jeg er klar for Valdresflya. Det er muligens litt flaut, men jeg har aldri kjørt den veien før. Men jeg skal nok gjøre det igjen, for den leverer på godt norsk fjell-vis.

Når jeg sitter hjemme i paddeflate Hedmark og drømmer om svingete vestlandsveier, tenker jeg ofte på Trollstigen med hårnåler og smale svingete veier langs fjorder. Det er lett å glemme at de aller beste kjøreveiene alltid ligger på toppen av fjellet og ikke på vei opp eller ned.

For det første er sikten gjennom svingene mye bedre over tregrensa, og for det andre er flytende svinger som gir god rytme strengt tatt morsommere enn hårnålssvinger i bratte bakker. I alle fall i lengden.


Her oppe er den lille Mazdaen i sitt ess. Faktisk er jeg helt sikker på at det er nettopp slike veier den er bygget for. Jeg opplever det her, og det samme litt senere samme dag på RV63 forbi Langvatnet og Djupvatnet bort til nedstigningen mot Geiranger.

En sportsvogn som dette kan ikke sammenlignes med noen bil egentlig. Glem hundrevis av hestekrefter fra enorme motorer. Her er det andre ting som teller. MX-5 er noe midt i mellom bil og motorsykkel. Du er så mye nærmere asfalten og omgivelsene - avstanden mellom deg og kontaktpunktene dine i form av ratt og sete, og det bilen faktisk gjør, er så utrolig kort.

Jeg trenger ikke tenke at nå burde jeg styre inn i svingen, nå burde jeg bremse eller nå må jeg gi på, jeg bare gjør det og så skjer det akkurat samtidig. Den direkte styringen, vektfordelingen og det utrolige oppsettet av fjærer og dempere er hovedårsaken, men at det sitter en sugemotor med helt fantastisk gassrespons under panseret bidrar også. Alt du gjør i denne bilen har lynrask respons.


Og kjøregleden er massiv. Istedet for å bruke mange ord, skal jeg vært kort og konsis, for med alle faktorene nevnt over medtatt, er det bare én ting å si: Mazda MX-5 er dritkul å kjøre.

Leken
Skulle du ønske å ta kjøringen enda et hakk videre, er det mulig å slå antisladd-systemet helt av. Rumpa kommer da raskt, selv om ikke denne 1,5-literen har sperre. Du skal faktisk passe på litt i rundkjøringer når det er vått og systemet er deaktivert.

Så lenge du er på allerten, er det imidlertid ingen fare. For å rette opp en sladd, eller til og med å ligge i en lengre drift, er lekende lett. Chassiset oppfører seg rydding og med den gode styringen og topp gassrespons blir det hele en svært underholdende lek. Som naturligvis, for ordens skyld, helst bør skje på lukket bane.


Opp fra Valldal og på vei mot Trollstigen, er det lite trafikk og på enkelte strekninger kan jeg klemme på skikkelig. Denne 1,5-literen har 131 hestekrefter, og de leveres på hele 7 000 omdreininger. Med 150 Nm i dreiemoment, er det lett å forvente en bil som føles momentsvak, men her blir jeg overrasket.

Joda, du skal dra den skikkelig ut for å hente ut alt, men med 975 kg i egenvekt og lav og tett giring, føles den faktisk rimelig sprek også på lave turtall. Du trenger aldri å dra den opp på turtall for å øke farta kjapt i vanlige norske hastigheter.

Raske forbikjøringer i høyere hastigheter, krever imidlertid turtallsbruk. Men da går det jammen godt også. 0-100 km/t går unna på 8,3 sekunder, og mer enn det trenger du sjeldent.

Om jeg skulle ønske meg noe fra motoren, er det bitte litt mer trøkk på topp. Og kanskje et litt mer markant skille mellom lavt og høyt turtall når den dras helt ut. Sånn den er, øker effekten såpass flatt i takt med turtallsøkningen, at akselerasjonen under enkelte omstendigheter er mindre merkbar enn hva den reelt er.


Det blir mye giring på en sånn tur. Ned trollstigen for eksempel. Likevel får jeg aldri nok, og skulle ønske det var behov for å gire enda oftere enn det er.

Girspaken har en herlig enkel kule på toppen og ikke en eller annen form for designøvelse, slik enkelte andre biler har. Dermed passer den perfekt i hånda. Vandringen i spaken er kort og presisjonen stor. Når den mekaniske følelsen er perfekt, du kjenner liksom at tannhjulene faller på plass der nede, og clutchpedalen velkalibrert, sitter du igjen med en av verdens fineste giroverføringer. Jeg rater den til og med over Honda Civic Type R.


Ulempen
Etter en overnatting i Molde, setter jeg kursen hjemover. Med litt dårlig tid og et ønske om å unngå samme vei som jeg kom, tar jeg nå RV70 over til Oppdal - en ganske kjedelig vei. Faktisk så kjedelig at jeg holder på å sovne. Dermed stopper jeg på en rasteplass og sover i 20 minutter. Så vet du det - du kan fint sove også i MX-5.

Kanskje er kjedelig vei MX-5s svakeste side. Bortsett fra støynivå i overkant sammenlignet med en vanlig bil, er den mer enn komfortabel nok, det er ikke det. Problemet er at når du vet hvor kul den er på svingete veier, blir kjedelige veier desto mindre spennende.

Heldigvis får jeg enda noen mil til med morsom vei. Jeg tar av E6 ved Hjerkinn og kjører FV29 til Folldal. Den er tidvis fin. Og så kjører jeg FV27 til Ringebu og deretter 219 til RV3. Den strekningen er overraskende morsom. Ikke som en fjellvei, men mer enn god nok til en siste nytelse av bil, vei og natur med taket av i strålende solskinn. Dessuten er jeg nesten alene på veien.


Konklusjon
Så er jeg hjemme igjen og moroa er over. Men turen vil huskes, den vil faktisk huskes som den beste kjøreturen i 2016. Tar du med i betraktningen at jeg så langt i år har vært på noe sånt som 20 bil-lanseringer rundt om i Europa, og kjørt noen av de beste veiene bilprodusentene klarer å oppdrive, sier ikke det så lite.

Norge er et fantastisk land å reise på tur i om du liker å kjøre bil. Og med Mazda MX-5, maksimerer du kjøregleden til uante høyder. Ikke bare har du problemer med å finne en bil med mer kjøreglede for pengene. Du finner nesten ikke kulere biler. Punktum.


Data:
Pris fra 306 900 kroner. Testbil, 326 900
R4 bensin uten turbo, 1 496 ccm. 131 hk v/7 000 o/min, 150 Nm v/4 800 o/min. Lengde 3 915 mm, bredde 1 735 mm, høyde 1 225 mm. Akselavstand 2 310 mm. Egenvekt 975 kg. 0-100 km/t 8,3 sekunder, topphastighet 204 km/t, utslipp CO2 139 g/km, forbruk blandet 0,6 l/mil.





se mer...


Thursday, August 11, 2016

Nyheter: Mazda 6 oppdateres for 2017

Av David K Andersen


Enda bedre kjøreegenskaper, bedre støydemping og oppgradert informasjonsflyt er stikkordene når Mazda 6 oppdateres for 2017.

Den populære familiebilen fra Mazda er viden kjent for å være proppfull av kjøreglede. Det ryktet har ikke Mazda tenkt å gi slipp på med det første, de lanserer nå G-Vectoring Control (GVC).

De som følger med skjønner med en gang de hører ordet "vectoring" at det dreier seg om kraftfordelingen mellom høyre og venstre side. Blant annet har nye Ford Focus RS et helt spesielt system som kan gi det ytterste hjulet mer kraft ut av svingene uten å bremse det innerste. Bilen styrer dermed bedre og understyring hindres.


Nøyaktig hvordan Mazdas nye system virker i praksis vet vi ikke ennå, men det som er veldig spesielt med GVC, er at det utfører denne fordelingen av krefter mellom forhjulene basert på vinkelen på rattet. Den er først i verden med dette, og i praksis betyr det at det ytre hjulet vil få mer kraft når du har styrt inn i svingen og siden gir på ut av den. GVC gir integrert kontroll over motor, gir og chassis, sier Mazda.

Det er også jobbet med dieselmotoren. Den får noe de kaller DE Boost Control som sørger for bedre og mer presis kontroll av turboens ladetrykk og dermed bedre gassrespons.

For å redusere støy, har Mazda dessuten montert en ny type foring mellom stempel og råde som reduserer den typiske bankelyden dieselmotorer har på lavt turtall. Ved siden av optimaliserte innsprøytnings-sekvenser, skal motoren ha blitt betydelig mer raffinert.


Støyisoleringen er også generelt forbedret med tykkere glass i sidevinduene for å redusere vindstøy, og bedre dørpakninger, lydisolerende materialer og mer kompakte paneler.

Innvendig får Active Driving Display bedre oppløsning og farger og du har et nytt TFT-display på 4,6 tommer til kjørecomputeren. Ergonomien i rattet er dessuten ny, og det kommer også med varme.

Skiltleser og skifte fra laser til kamerabasert autobrems avslutter informasjonen Mazda så langt har sluppet.

2017-modellen vil komme med 2-liters bensinmotor på 145 hk med manuelt gir, 165 som både manuell og automat, samt 192 hk (2,5) med automat. 2,2-liters dieselen kommer mer 150 hk og manuell eller 175 hk og automat.


se mer...


Wednesday, April 8, 2015

Sponset video: Helt nye Mazda2 - en stor liten bil

Tekst og foto: David K Andersen


2015 er det store småbilåret hvor flere av bilmerkene kommer med helt nye modeller. En av de mest spennende er Mazda2. Vi dro til Barcelona for å prøvekjøre. Det var verdt turen kan man si!

Å lage gode småbiler er vanskeligere enn man skulle tro. Flest mulig storbilegenskaper som plass, komfort, sikkerhet og utstyr skal dyttes inn i en kompakt bil som både skal være lett på vektskåla, morsom å kjøre og rimelig å kjøpe og eie. Ikke alle ender opp med et vellykket resultat, men noen få ganger klaffer det meste og vi sitter igjen med morsom, praktisk, sikker og rimelig bil. Jeg er temmelig sikker på at Mazda2 er ett av disse tilfellene.

Utseendet treffer godt, den er både sportslig og moderne. "Kodo - Soul of Motion" kaller Mazda designspråket sitt, og det funker meget bra. Som med storebror Mazda3, gir det relativt lange panseret et muskuløst uttrykk og langs sidene flyter linjene i fine buer og gjør bilsiden tøff å se på.


Da jeg hopper inn, klar for noen mil med spanske fjellveier, finner jeg meg raskt til rette. Sittestillingen er perfekt og interiøret har et sportslig preg og er bygget i fine materialer. Nå oppdager jeg også at den er uvanlig godt utstyrt til å være en småbil. Her er det sportsseter i skinn, stor infotainmentskjerm med touch som også styres via joystick mellom setene og masse moderne sikkerhetsutstyr som blindsonevarsler, filholder og nødbremsassistanse.


Det er imidlertid da startknappen trykkes inn, førstegir legges i og vi begynner å kjøre, at Mazda2 virkelig trår til. Takket være lav vekt, sprek motor, skarp styring og et chassis som klarer å være særdeles sportslig uten å ødelegge komforten, er den lille japaneren en fest å kjøre på svingete småveier. Vi har ikke testet den mot klassekameratene ennå, men tør likevel å påstå at vi har å gjøre med klassens nye kjøremester. At komforten samtidig ser ut til å være ivaretatt, gjør bildet komplett.

Nye Mazda2 er på plass i Norge nå. Du kan lese mer om bilen i denne artikkelen og ta en titt på filmen under.




Innlegget er sponset


se mer...


Wednesday, February 4, 2015

Prøvekjøring: Mazda 2 - fulltreffer i småbilklassen?

Av David K Andersen

Foto: David K Andersen
Utgående Mazda 2 har hele tiden vært en favoritt blant motorjournalister og andre som liker å kjøre bil. Med den bilen viste liksom Mazda at de ville ha et ord med i laget i småbilklassen. Nå er straks en helt ny generasjon på plass, og etter en skikkelig prøvetur under lanseringen i Barcelona, ser det ut til at konkurrentene har ting å bekymre seg for.

Et par ting først
Før jeg kommer til selve bilen er det et par ting vi må se litt nærmere på, de gjør denne bilen ekstra spennende.

For det første skjer det mye i småbilklassen i år. Ikke bare Mazda kommer med ny modell, vi får også ny Opel Corsa, Hyundai i20, Skoda Fabia, Honda Jazz med fler. Det bys med andre ord opp til kamp og med den forventninger til økt fokus på småbil-segmentet med alt hva det innebærer av hevede produkt-standarder, økt salg og så videre.

Dessuten vet jo de som følger med at Mazda nærmest er "on fire" for tiden. Den relativt lille japanske produsenten går så det suser og ser ut til å legge alt inn på gode nye produkter. Det er en eller annen positiv energi i dette merket for tiden og heldigvis for oss, ser den ut til å materialisere seg i form av usedvanlig gode nye modeller. 2015 blir et viktig Mazda-år med oppdatert CX-5 og 6 (kommer med firehjulsdrift), den nye kompakt-SUVen CX-3 og ikke minst en helt ny MX-5.

Foto: David K Andersen
Fra bunnen av
Med nye 2, har Mazda begynt grundig fra bunnen av og har utviklet en helt ny bil som etter min mening tolker småbilklassen helt riktig. Det viktige har ikke vært større og tyngre med mer av alt, men heller kompakt og lett konstruksjon hvor kjøreglede, sikkerhet og riktig utstyr har stått i sentrum.

Noe som virkelig fascinerer, er hvordan karosseriet fra bunnen av er konstruert slik at en viss energi fra innfestningspunkter for hjuloppheng og styring kanaliseres spesielt mot festepunktene for førersetet. Målet er selvfølgelig beste mulig kjørefølelse.

Chassiset er på samme måte optimalisert for kjøreglede med endret geometri i hjulopphenget, mer direkte styring og så videre. Samtidig skal komfort og sikkerhet være høyere, blant annet takket være mer påkostede dempere, riktig vekting av styringens servoassistanse og forbedret følelse i bremsepedalen.

På motorsiden finner vi en 1.5-liters bensinfirer uten turbo med enten 75 eller 90 hk. Det finnes også en 115-hesters versjon, men det er usikkert om denne kommer til Norge. Noen vil kanskje etterlyse "downsizede"(som det så fint heter) turbomotorer, men Mazda kontrer med å si at deres motorer er "rightsized".

Foto: David K Andersen
Interiør med overraskelser
Prøvekjøringens største overraskelse kommer da jeg setter meg inn bak rattet for første gang. Det er jo slik at da en bil skal være lett, rimelig og morsom, går det gjerne på bekostning av et eller annet. Jeg tenkte på forhånd at den lidende part denne gangen ville være interiøret og kvalitetsfølelsen i det. Der tok jeg feil.

Riktignok var denne første av to testbiler en topputstyrt Optimum, men likevel; dette var imponerende. Det er brukt fine materialer med bra følelse i det meste, og på toppen av dette igjen, gjør gode fargevalg og etter min mening svært sportslig og godt design av dashbord, midtkonsoll med mer, mye for å bidra til at du rett og slett føler deg ganske spesiell der inne.

Foto: David K Andersen
Da sittestillingen er tilnærmet perfekt, noe som for meg innebærer at det er mulig å sitte lavt og trekke med seg rattet ut, blir dette rimelig bra saker.

Før vi kjører
Da Mazda 2 etter hvert kommer til Norge skal vi gjøre en skikkelig test av den og gå nøye gjennom ting som sikkerhetsutstyr, ergonomi og infotainment. I denne omgang er det likevel greit å få med seg at bilen kan leveres med blindsonevarsler som også passer på kryssende trafikk bak bilen for eksempel da det skal rygges ut av en luke, Smart City Brake Support, filskiftvarsler, automatisk fjernlys, LED-lys, bakkestarthjelp med mer. Meget bra for B-segmentet.

Og så er jo det utrolig fine infotainmentsystemet fra Mazda 3 på plass. Allerede fra før en av mine personlige favoritter - alt styres via hjul/joystick mellom forsetene og menyene er oversiktlige og enkle. En god og trafikksikker løsning. Systemet har forresten touch også. Et ganske smart opplegg hvor føreren bare kan bruke berøringsskjermen da bilen står stille, mens passasjeren kan bruke det i fart.

Foto: David K Andersen
På veien
Jeg svinger ut av flyplassen i Barcelona og legger kursen inn i landet på jakt etter fine og urette landeveier. På motorveien er Mazda 2 stabil og fin, og selv om interiøret gir en sportslig følelse, kjører den komfortabelt og avslappende i høyere hastigheter. Da farten passerer 130-40 km/t blir det litt vindstøy inne i kupeen, men i vanlig norsk motorvei-fart rundt 100, er det stillere.

Etter hvert svinger jeg av og kommer til utrolig fine fjellveier. Først et parti med bred fin vei og slake kurver, senere smale veier med hårnåler og skarpe svinger. Det viser seg fort hvorfor Mazda anbefalte oss denne ruta. Dette er hjemmebane for den sportslige småbilen, den elsker å bli kjørt aktivt og betaler ut massevis av kjøreglede til føreren som takk. Takk.

Chassiset har ingen problemer med å henge med, det føles mer som om det oppfordrer til å fortsette leken. Bilen er ikke spesielt stiv, så komforten beholdes. Da det går virkelig unna krenger den litt, men ikke mye. Det er bra - jeg liker at karosseriet beveger seg litt, det gir bedre kjørefølelse. Da det til slutt går for fort, slipper den snilt og rolig foran først.

Foto: David K Andersen
Styringen er litt i letteste laget ved vanlig kjøring på svingete veier og jeg tenker at man har vært nødt til å tenke på at en slik småbil også skal være superlettkjørt i byen. Men så, da man begynner å klemme på litt, våkner styringen liksom til, og da det virkelig går unna og man nærmer seg grensen for utløpt veigrep, sier den tydelig i fra med fin følelse i rattet. Jeg kan faktisk ikke huske når jeg sist kjørte en ny, vanlig bil med så fin styrefølelse. Presis er den selvfølgelig også.

Kjørefølelsen kommer også gjennom bak og rygg. De sportslige setene med god sidestøtte holder meg på plass samtidig som inntrykk fra underlaget formidles i omtrent passe mengder slik at jeg blir involvert i kjøringen, men samtidig slipper unna for mye fuzz og dermed beholder god komfort.

Motor - kom hit
Denne første bilen jeg prøver har 115-hesteren. Den som Mazda ikke vet om kommer til Norge eller ikke ennå. Det jeg vet, er at jeg vil den skal komme hit. For dette er en liten juvel av en motor. Den er kultivert og vibrasjonsfri, drar greit på lave turtall og veldig godt på høye, og den har fantastisk gassrespons - i det hele tatt gjør den bilen til en "GTI light".

Girkassen er likeledes en fulltreffer med korte og presise slag. En fryd å bruke - det finnes sportsbiler som burde være misunnelige.

Foto: David K Andersen
Automat i byen
På neste prøvetur går jeg for en Vision (utstyrstnivået i midten) med 90 hk motor og 6-trinnsautomat. Sistnevnte er viktig, for småbiler og automat har ikke tradisjonelt vært en interessant alternativ. Som regel har de vært utstyrt med en gammeldags enkel firetrinns-kasse som attpå til har sørget for såpass økt utslipp og forbruk at prisen har vær uforholdsmessig høy. Det forholdet snur nå Mazda rundt ved å tilby denne moderne 6-trinnskassen. Du får altså både en bra girkasse og en gunstig innkjøpspris.

Jeg prøver denne bilen i tett Barcelona-trafikk. Funker den her, funker den i alle fall også i norske byer. Tempoet er mildt sagt høyere og det gis ikke ved dørene. Situasjonen passer både bilen og meg perfekt, vi synes tydeligvis begge det er moro å stikke seg frem og kjøre aktivt i storbyen.

Sikten forover og til siden er god og motor og girkasse responderer fint - det gjør bilen lettkjørt og kjapp i bytrafikken. Den føles lett på tå og det er virkelig moro å henge med de innfødte: Stikke av med ledige luker i rundkjøringer og stadig flytte seg noen cm hit eller dit for ikke å dulte bort i armene på splitter pine gale scooterførere som kommer fra alle kanter.

Eksepsjonelt god navigasjon - kjørte ikke feil en eneste gang.
Foto: David K Andersen
90-hesteren føles som det den er: En nedtrimmet versjon av 115-versjonen. Den passer biltypen godt og gir mer enn god nok akselerasjon. Samtidig savner jeg jo den kraftigere versjonen litt, har dog ikke kjørt 90 hk med manuell ennå.

Bare bra?
Til nå har jeg sikkert fremstått som lettere forelsket. Og det stemmer, denne bilen likte jeg godt. Samtidig har Mazda 2, som alle andre, sider som ikke er like gode. For eksempel er putene i forsetene i korteste laget. Greit for meg med mine 1,75, men antakelig ikke like bra for de som er lenger. Og da jeg setter meg "bak meg selv" i baksetet oppdager jeg også at det finnes alternativer med mer plass. Seteputen er også vel lavt plassert, benvinkelen blir ikke helt riktig.

Konklusjon
De som leser Bil og Motorbloggen fast har sikkert fått med seg at jeg er en aldri så liten småbilfantast. Litt av grunnen er at jeg mener det å lage en vellykket småbil er noe av det vanskeligste en bilprodusent kan gi seg ut på. Her er det mange motsetninger å overvinne: Den skal være lett, men sikker, rimelig men ikke føles billig, romslig selv om den er liten, morsom å kjøre men ikke ukomfortabel, passe eldre og yngre, korte og lange og så videre.

Mazda har i egen tradisjon gått for en sportslig tilnærming. Og på det området leverer den så det holder. Jeg liker virkelig at man har valgt å lage en kompakt og lett bil med mye kjøreglede. For meg er det det som er en ekte småbil og grunnen til at det står flere av dem i min egen garasje. At designet treffer godt på ut- og innsiden, at kvalitetsfølelsen i interiøret er bra og at komfort og utstyrsnivå holder mål, blir som en ekstra bonus på toppen. Konkurrentene må se opp for Mazda 2.


Sportsversjon på gang?
Foto: David K Andersen

Utstyrsversjoner og priser
Mazda 2 kommer i tre nivåer. Core, Vision og Optimum. Utstyrslistene under er ikke komplette, men nevner det viktigste.

Mazda 2 Core
  • 15" alufelger
  • Navy stoffseter og stoffkledde dørsider.
  • Radio med 4 høyttalere.
  • USB-inngang
  • Skinnratt
  • Aircondition
  • Cruisecontrol
  • Blåtann handsfree
  • Autobrems
Priser
  • 1.5 75 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 170 000,-
  • 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 178 000,-

Mazda 2 Vision (utstyr i tillegg til over).
  • DAB+ med 6 høyttalere
  • 2 USB-innganger
  • HMI Commander infotainmentsystem med 7"  touchskjerm.
  • Navigasjon
  • CD-spiller
  • Filskiftvarsler
  • Tåkelys foran
  • Regnsensor
  • Parkeringssensor bak
Priser
  • 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 190 000,-
  • 1.5 90 hk bensin, 6-trinns automat, kr. 205 000,-

Mazda 2 Optimum (utstyr i tillegg til over).
  • 16" to-fargede alufelger
  • Delskinn (offwhite/svart)
  • Nøkkelløs tilgang og start
  • Klimaanlegg
  • Elektrisk innfellbare sidespeil.
  • Karosserifarget grill.
  • LED hovedlys (nær og fjern)
  • Blindsonevarsler.
  • RCTA (varsler for kryssende trafikk bak).
  • Fjernlysautomatikk.
Priser
  • 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 210 000,- (inkl metallic)
  • 1.5 90 hk bensin, 6-trinns automat, kr. 225 000,- (inkl metallic)
Disse bilene er på plass i slutten av mars (salget har vært åpent siden januar). Senere kommer flere versjoner og kombinasjoner. Ikke minst en 1.5-liters diesel på 105 hk og 220 Nm. Denne vil være på plass i juni i år.

Kommentar til versjoner og utstyr:
Selv om prisforskjellen mellom rimeligste og dyreste modell utgjør en del, synes jeg man bør se bort fra Core. Da er man oppe på Vision og siden prisgapet opp til Optimum er såpass lite, er det Optimum med manuell girkasse som er mitt valg. Interiøret gir til dels ganske mye bedre følelse, og månedsbeløpet om man finansierer blir ikke særlig forskjellig. At jeg velger manuell er ikke fordi automaten er dårlig, men fordi bilen er sportslig og da vil jeg være mest mulig delaktig i kjøreopplevelsen.

Foto: David K Andersen

Tekniske data
Bil
Mazda 2 Skyactive-G 1.5 90 hk
Motortype
R4 Bensin
Motorvolum
1496
Hk ved o/min
90/6000
NM ved o/min
148/400
Girkasse
5M
Forstilling
Fjærben/McPherson
Bakstilling
Torsjonsaksel
Vekt
975 kg (aut 1000)
Tilhengervekt
900-1100 (ikke kjent for Norge)
Bagasjevolum/med nedlagt sete
280 liter/950 liter
Utvendig L/B/H
4060/1695/1495 mm
0-100 km/t
9,4 sek (aut 12)
Forbruk oppgitt, blandet
0,45 l/mil (aut 0,48)
Topphastighet
183 km/t (aut 177)
Utslipp g/km
105 (aut 112)















se mer...


Sunday, December 28, 2014

Test: Mazda 6 2.5 Optimum - Kjøremaskinen

Av David K Andersen


Jeg henter Mazda6'en på Østerås, men kommer ikke lenger enn til Ullevål før jeg rett og slett må svinge inn til siden. Hva i all verden er dette for noe? Jeg vet jo at bilen har kraftig motor, men milde moses, den går jo som en sportsbil! Responsen i motoren, spesielt på høyt turtall, er umiddelbar og eksplosiv. Har de gitt meg en eller annen spesialversjon?

Plukker opp info-heftet fra Mazda som ligger i midtkonsollen. At det dreier seg om en 2,5-liters sugemotor på 192hk vet jeg jo, men det er først nå hodet mitt kobler kombinasjonen nesten 200 hestekrefter og bare 1360kg egenvekt.

Da jeg blar litt mer i heftet, blir på nytt øynene store. Bilen koster 409 000 kroner. Altså: En stor og romslig familiebil som gjør 0-100 på 7,9 sekunder for drøyt fire hundre tusen. Uten utstyr da, tenker jeg. Men neida. I den prisen har du alt: Automatgir, elektrisk justerbare skinnseter med minne, keyless, ryggekamera, Bose lydanlegg, navi, bi-xenon med sving, automatisk fjernlys, filskiftvarsler, 19-tomsfelger, adaptiv cruisecontrol og mye mer. Milde Moses - leverer denne bilen det den skal, må den jo være et kupp for bilentusiaster med familiefraktbehov.

Kodo-design
Selv om japanerne nå i mange år stort sett har stått for eget design på bilene sine og ikke lenger er opptatt av å kopiere europeere, er det ikke før de siste årene de virker til å ha blitt trygge nok til kjøre på med gjennomført, egen og japansk stil. Jeg ser det hos flere, blant annet Toyota og Honda. Best hittil synes jeg imidlertid Mazda er. Og da spesielt med 3 og 6. Bilene er stilige med fine linjer og kule detaljer, og de er definitivt japanske. Med stolthet. Kult at man finner sin egen greie.


Kodo er navnet på Mazdas inneværende design-tema. Om du ikke har hørt navnet før, tipper jeg du uansett raskt kjenner igjen en Mazda på veien enten det er CX-5 eller 3. På Mazda6, kjenner vi igjen elementer som kraftig uthevet form på forskjermene og linjen nede på dørene som brekker opp sideflaten på bilen. Fronten er også umiskjennelig Mazda. Noen vil kanskje foretrekke stasjonsvognutgavens design, men selv er jeg stor tilhenger av sedaner. Spesielt da de er så lekre som denne. På grunn av fotografering, vasker jeg bilen flere ganger i løpet av testperioden og ved flere tilfeller fikk jeg komplimenter for utseendet på den nyvaskede og røde bilen. Du bør se den selv i virkeligheten, dette er en stilig vogn å rulle rundt i. Selv om de fleste kjøper stasjonsvogn, er det jo ikke sikkert det er det de fleste egentlig trenger. Her er et godt sedan-alternativ.

Interiør
Setene er gode. De har omtrent passe sidestøtte for min del og er fine å tilbringe tid i. Ser bra ut gjør de også, selv om jeg ikke ville valgt en så lys farge i min egen bil. Sittestillingen er bra for min del, men jeg hadde ikke takket nei til litt lenger teleskopjustering på rattet og mulighet til å senke setet litt til. Det er noe jeg ofte ønsker, kanskje er det bare meg. For de som er lenger enn meg, kan det uansett være et reelt ønske. I alle fall om man liker å sitte lavt.


Kvalitetsfølelsen i interiøret er generelt god og får en ekstra boost av at denne bilen har alt utstyr. Visse deler, slik som klimakontrollene og den sotede skjermen som viser temperatur, luftfordeling og så videre, gir et svært godt inntrykk med fin følelse i knapper og hjul, mens andre detaljer drar litt ned. Den spesielle premiumfølelsen innfinner seg ikke helt, kanskje ikke så rart da du må betale opp mot det dobbelte for en tilsvarende bil fra et av premium-merkene.

Rent kvalitetsmessig er det selvfølgelig ingenting å utsette. Mazda er noe av det mest driftssikre og solide som produseres. Alt i interiøret er godt sammenskrudd og fritt for skrangel.


Ergonomien er svært god. Her vil de fleste finne frem blant knapper og brytere med en gang. Alt sitter stort sett der man forventer og gjør det man ber om. Instrumentene er tydelige og lette å lese av.

Infotainmentsystemet kan styres både via et stort hjul og noen knapper bak girspaken, via rattknapper, og med knapper og jul rundt selve skjermen, som også er trykkfølsom. Det er egentlig i overkant mange valgmuligheter, og min favoritt, hjulet bak girspaken, er ikke like funksjonelt som jeg håpet. Det blir til at jeg bruker knappene i rattet først og deretter trykker på selve skjermen dersom det er nødvendig. Menyene er greie nok å navigere mellom, det er blant annet enkelt å koble seg opp med blåtann. Alt i alt begynner dette opplegget å føles litt gammeldags, bra at Mazda til våren kommer med en facelift med nytt infotainmentsystem. Det regner jeg med vil være veldig likt det vi i dag finner i Mazda3 - et av mine favorittsystemer.


Bagasjerommet er stort. 483 liter. Et bevis på at med mindre du skal ha med barnevogn eller andre enkeltgjenstander som tar mye plass, er den tradisjonelle firedørs-sedanen et godt alternativ. Baksetet er også fint på Mazda 6. Fire voksne personer på langtur er bare fryd og gammen. Den høye bilsiden gjør imidlertid utsikten for kortvokste noe begrenset fra baksetet. Barn liker å ha god sikt de også.


I byen
Mazda6 er superlettkjørt. Sammenliknet med for eksempel Toyota Avensis, sitter man generelt lavere i bilen - jeg føler jeg sitter "i" den og ikke "på" den. Det er slik jeg vil ha det, og Mazda har klart å gi meg god sikt forover og til siden selv om setet står i nederste posisjon. Vil du sitte rett-opp-og-ned, rakk i ryggen som en general, og med beste mulige oversikt til alle kanter, er det bare å dra litt i setejusteringsknappene og er du der du vil. Dermed er 6 en fin bybil, det er enkelt å forsere travle bygater med mange potensielle farer i form av fotgjengere, kantsteiner og trafikklys. Responsen fra gass- og bremsepedal er godt avveid - bilen er lett på foten og morsom å håndtere.

Sikten bakover er ikke optimal. Det bryr jeg meg ikke om, jeg har både speil og kamera, men liker du å snu deg da du rygger, har du ikke best utsikt.


Mazda6 har for øvrig et smart system som leser trafikken bak bilen. Om en bil nærmer seg i unormalt stor hastighet, får du varsel om det slik at du om mulig kan forsøke å unngå kollisjon. En smart funksjon - veldig mange påkjørsler i bytrafikk skjer ved at bilen bak ikke oppdager deg raskt nok.

Komfort
Seter, sittestilling, ergonomi, støynivå og fjæring utgjør til sammen hva ordet komfort innebærer for meg. Som vi snart skal se, er Mazda6 særdeles sterk på den sportslige siden, det går tradisjonelt gjerne litt utover komfortbiten.

Seter, sittestilling og ergonomi har vi allerede snakket om, de punktene er bra. Støynivået scorer ikke like høyt. På grov asfalt blir det litt mer hjulstøy enn jeg ønsker. De første milene legger jeg spesielt merke til det, kanskje mye fordi den bilen jeg kjører til daglig er ekstremt stille. Så venner jeg meg til det og tenker ikke så mye mer over saken. Mazda6 kunne gjerne vært bedre støyisolert, men det burde ikke være en dealbreaker. Igjen regner jeg med dette er noe som vil forbedres i forbindelse med oppdateringen til våren.


Fjæringskomforten er litt begge deler, men totalt sett overraskende bra med tanke på hvor godt bilen ligger på veien. På fin vei og i god hastighet, flyter 6ern godt. Det samme gjør den på skikkelig dårlig grusvei med masse hull. Det den ikke er så bra på, er skarpe ujevnheter som i ny og ned dukker opp på vanlige veier. Da føles den stiv.

Sportsbilgener
Nå har vi kommet til det som for meg er paradegrenen. La oss ta motoren først, den er bokstavelig talt et unikum, for hvem andre leverer for tiden en 2,5-liters sugefirer med nesten 200hk? Mens nesten alle andre med ulikt hell satser på turbo i bensinbilene sine, holder Mazda seg foreløpig unna. Resultatet er en respons konkurrentene bare kan drømme om. Det er en grunn til at det for eksempel i rally nasjonal, nesten bare kjøres med store sugefirere - selv om det er tillatt med turbo. Du får en kjørbarhet på et helt annet nivå da det går unna. Den umiddelbare gassresponsen på høyere turtall, gjør at du kan finjustere litt opp eller ned inn i, gjennom, og ut av svingene. Akkurat slik er Mazda6 2.5, og det gjør den til en kjøremaskin av dimensjoner på svingete veier. Den er mer levende og kontant enn en turbobil. Og så går den som et skudd selvfølgelig.

Girkassen er en vanlig convertserautomat med 6 trinn. Den gjør jobben sin helt fint i alle situasjoner. Ikke på nivå med siste skrik av 8- og 9-trinsskasser som noen andre har, men på ingen måte dårlig av den grunn. Ved aktiv kjøring passer den best i manuelt modus. Til det kan du bruke fine hendler bak rattet, eller gire sekvensielt med selve girspaken. Ekstra pluss for at den girer riktig vei, altså girer du opp ved å trekke den bakover og ned ved å skyve den forover - akkurat som i en ordentlig racerbil.


Kjøreegenskapene kompletterer. Chassiset jobber lekende lett gjennom svingene. Slik skal en sportslig bil oppføre seg. Den takler alt fra skarpe ujevnheter midtsvings til uventede glatte partier uten å bli nervøs, samtidig som kjørefølelsen er på topp - du får selvtillit til å klemme på og blir betalt med sportsbilfølelse og store smil rundt munnen. På grensen understyrer den, men såpass er det sjelden man tar i på vanlig vei, så det spiller ingen rolle, det gjør bare bilen tryggere i vanskelige situasjoner.

Skulle jeg ønsket meg noe, var det litt bedre feedback fra styringen, som ellers er presis og fin, samt muligheten til å kjøpe bilen med manuell girkasse. Det hadde passet den helt perfekt.

Økonomi
Det er sjelden feil å kjøpe Mazda for de som er opptatt av kroner og øre. Annenhåndsverdien er ikke helt på linje med Toyota, i alle fall ikke for denne modellen, men litt verditap må man leve med om man skal glede seg over bilens fine motor. Driftssikkerheten burde være helt i toppsjiktet, og servicen fra Mazda det samme. Interessant er også at bilen er snill på drivstoffet. Jeg har ingen problemer med å nå 0,6 på langkjøring og bilen går i testperioden totalt på 0,72. Særdeles imponerende med tanke på fartsressursene og at motortypen egentlig er på vei ut.


Konklusjon
Jeg elsker motoren i denne bilen. Den kjøres bare helt normalt til daglig og har godt med kraft også på lave turtall. Høyere opp i registeret blir den som en energibunt av en hissigpropp som snakker rett fra levra. Så er jeg også selvutnevnt leder av sugemotorforeningen. Usikker på hvor mange medlemmer vi har, men det er plass til flere. Men fra spøk til alvor: Har du kjørt dieselbil de siste 10 årene, er bilentusiast, og kan leve med forbruk på 0,7 i stedet for 0,5, da burde du sjekke ut denne bilen. Du vil nesten ikke tro det er sant.

Så betyr ikke alt dette bilentusiastmaset mitt at Mazda6 bare passer til de som er litt ekstra glad i bilkjøring. Den er lettkjørt, velutstyrt, romslig, praktisk, sikker, solid og generelt på nivå med, eller over, de andre i klassen. Et lite minus for støynivået, resten er småtteri.

Mazda er en liten og uavhengig bilprodusent. Likevel gjør de alt "in-house" og de gjør det på sin måte. Det har vist seg å være den rette måten, denne bilen er ett av flere bevis. Imponerende.

Kommentar til versjoner og utstyr
Mazda har et enkelt system for utstyrsnivåer. Core, Vision og Optimum. Denne bilen kommer bare i Optimum og du får den som sedan eller stasjonsvogn. For meg passer sedan perfekt til bilens karakter, den er stilig og sportslig. Men for all del, stasjonsvogna ser bra ut den også, og den er selvfølgelig mer praktisk. Skulle jeg anbefalt en mer fornuftig versjon i forhold til pris, synes jeg 2,2D 150hk diesel med manuelt gir i Vision-nivå til 355 700, er mye for pengene. Du får også dieselen med 175hk til 20 000 mer. Automat ligger også på 20 000 i tillegg. Det er ikke noe galt med automaten, men min personlige mening er at en så sporty bil er bedre med manuell - jeg ville heller ha gått opp et utstyrsnivå enn å bruke penger på automat. Kommer tilbake med en test av dieselversjonen, regner med det skjer da faceliften er på plass i vår.


Bil
Mazda6 2.5 192hk Optimum
Pris fra (minste motor)
325 300
Pris testbil
409 300
Motortype
R4
Motorvolum
2488
Hk
192
NM
256
Girkasse
6a
Forstilling
Doble triangellenker
Bakstilling
Multilink
Vekt
1360 kg
Tilhengervekt
1500 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete
483 liter/ ------
Utvendig L/B/H
4865/1840/1450 mm
0-100 km/t
7,9 sek
Forbruk oppgitt, blandet
0,63 l/mil
Topphastighet
223 km/t
Utslipp g/km
148







se mer...


Share

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More