Av David K Andersen
Luke nummer 10 åpnes, bak den befinner Opel seg. Nummer 15 på salgsstatistikken i år, og det merket vi skal finne en mindre vellykket modell fra i dag.
Opel har fra gammelt av vært et stort merke i Norge. De siste 10-15 årene har de imidlertid flydd litt opp og ned på salgsstatistikken, 2005 var forrige gang de var helt i toppen med tredjeplass totalt. At de for øyeblikket ligger så langt ned som 15. plass, er strengt tatt ganske merkelig.
Etter min mening burde det vært motsatt. Bilene på 90- og 00-tallet var ikke dårlige, men de var ikke spesielt gode eller spennende heller. Nå for tiden er det imidlertid andre boller. Blant konkurrentene utmerker Opel seg ganske klart ved å levere biler med komfortnivå lett verdig et premium-merke. Biler som Astra, Insignia og Zafira gir sjåføren skikkelig storbilfølelse ute på veien. For folk som kjører mye, er de i en klasse for seg i forhold til prisen.
At de ikke selger mer er med andre ord ganske rart, antakelig har det noe å gjøre med at man ikke har hatt SUVer og crossovere i ulike størrelser på programmet. Mokka er jo på plass, men den burde kommet tidligere, og et godt alternativ under og over den i tillegg, hadde gjort seg. Nå sier Opel de skal komme med hele 27 nye modeller og 17 nye motorer innen 2020, rushet har allerede startet med Adam Rocks, Corsa, Vivaro og Karl. Spennende å følge med på hvordan det går.
Men det er ikke fremtiden vi skal snakke om her, vi skal grave i gamle synder. En mindre vellykket Opel skal plukkes. Vi var litt innom Kadett D (første med forhjulsdrift), men den er strengt tatt ikke voldsomt dårlig. Til slutt var det ganske lett å velge. Vi skal til stor flerbruksbil, 1996 og USA. Vi snakker lykkepillen Sintra.
De første MPVene, eller flerbruksbilene, kom på 80-tallet med Renault Espace og Chrysler Voyager. Konseptet er genialt og selv om folk flest i dag helst vil ha en SUV eller crossover, var flerbruksbilen gjerne drømmen for en familie på 90-tallet. Den kaka ville Opel ha et stykke av og fant ut at det var lurt å slå seg sammen med GM i USA for å løse oppgaven. Sintra hadde samme base som bilen vi i Europa kjenner som Chevrolet Trans Sport (tidligere Pontiac Trans Sport og i USA Chevy Venture).
På tross av samme plattform, var mye særegent for Sintra. Blant annet sendte de europeiske motorer til USA der Sintra ble bygget. Så langt alt bra. Designet var det ikke noe i veien med og i datidens bilblader fikk Sintra grei omtale.
Så kom krasjtesten fra Euro NCAP. Den var ikke bra i det hele tatt. Slikt er rett og slett en killer, spesielt for en ren familiebil. Videre kom kvalitetsproblemene. Den amerikanske fabrikken hadde nok ikke samme kvalitetskontroll som Opel i Europa og Sintra fikk snart et mindre bra rykte. Antakelig velfortjent, den har absolutt sisteplass i en JD Power-undersøkelse.
David mener: Hadde ny Voyager 3,3 varebil som firmabil på slutten av 90-tallet. Sintra var liksom ikke på radaren i det hele tatt. I dag er det vanskelig å forestille seg at en Chrysler var det man ville ha, men slik var det. Man har altså tatt en amerikaner, men byttet bort storvolum-motoren som tross bensinforbruket er en av få fordeler med slike USA-biler. Ikke riktig like galt som å montere firer og sette Opel-merker på en Corvette, men likevel. I grenseland verre enn badge-engineering. Krasjtestfadesen er helt uforståelig, Chevroleten på samme lest gjorde det mye bedre. Den var for øvrig en ganske populær modell i Sverige, der den kom med firehjulsdrift og stor motor til en rimelig penge. Det er forresten fler enn Opel som har gått på en smell i den store MPV-klassen. Sharan, Galaxy, 807 - listen er lang.
Har hatt et par Opeler opp gjennom, en Ascona B med sveisa sperre og en fatalt rusten Senator av siste årsmodellen. De var ikke dårlige, men klarte ikke å gjøre meg til Opelmann. En del mil i noen av dagens modeller er imidlertid i ferd med å snu på det. Blir spennende å følge videre.
Vegar mener: Jeg er litt av en Opel-fan og er født og oppvokst i Opeler på 70- og 80-tallet. De var lenge i toppen hva gjelder kjøreglede, komfort og motorer. Tar du deg tid til å lese bilblader fra denne tiden, så ser du alle lovordene Opel da fikk. Nå er det ikke slik og selvfølgelig har det noe med konkurrentene å gjøre. Det var lettere for Opel Kadett på 70-tallet å konkurrere med Ford Escort og Boble enn det det er i dag å konkurrere med Golf og alle dens konkurrenter. Opel har aldri bygget så bra biler som de gjør i dag, men slik er det også med mange av konkurrentene. Markedet har blitt tøft og Opel har ikke lykkes i Norge. De selger fortsatt bra i Europa. En el-bil hadde kanskje gjort susen? Sintra har jeg lite kjennskap til annet enn at den var lite aktuell for meg. Den kom til verden før jeg trengte bil med plass og akkurat i denne tidsepoken fantes det bare noen få stygge flerbruksbiler som ikke vakte noe særlig oppmerksomhet hos bilinteresserte ungkarer uten svin på skogen.
Kuriostitet: Mens Sintra var et lavpunkt, ble Zafira (1999) et høydepunkt. Den satte en helt ny standard i klassen for kompakte flerbruksbiler og var bra på alt. Fra ledende plassforhold og fleksibilitet til kjørekomfort og økonomi.
Opel har fra gammelt av vært et stort merke i Norge. De siste 10-15 årene har de imidlertid flydd litt opp og ned på salgsstatistikken, 2005 var forrige gang de var helt i toppen med tredjeplass totalt. At de for øyeblikket ligger så langt ned som 15. plass, er strengt tatt ganske merkelig.
Etter min mening burde det vært motsatt. Bilene på 90- og 00-tallet var ikke dårlige, men de var ikke spesielt gode eller spennende heller. Nå for tiden er det imidlertid andre boller. Blant konkurrentene utmerker Opel seg ganske klart ved å levere biler med komfortnivå lett verdig et premium-merke. Biler som Astra, Insignia og Zafira gir sjåføren skikkelig storbilfølelse ute på veien. For folk som kjører mye, er de i en klasse for seg i forhold til prisen.
At de ikke selger mer er med andre ord ganske rart, antakelig har det noe å gjøre med at man ikke har hatt SUVer og crossovere i ulike størrelser på programmet. Mokka er jo på plass, men den burde kommet tidligere, og et godt alternativ under og over den i tillegg, hadde gjort seg. Nå sier Opel de skal komme med hele 27 nye modeller og 17 nye motorer innen 2020, rushet har allerede startet med Adam Rocks, Corsa, Vivaro og Karl. Spennende å følge med på hvordan det går.
Men det er ikke fremtiden vi skal snakke om her, vi skal grave i gamle synder. En mindre vellykket Opel skal plukkes. Vi var litt innom Kadett D (første med forhjulsdrift), men den er strengt tatt ikke voldsomt dårlig. Til slutt var det ganske lett å velge. Vi skal til stor flerbruksbil, 1996 og USA. Vi snakker lykkepillen Sintra.
 |
| Ikke noe å utsette på fleksibiliteten |
På tross av samme plattform, var mye særegent for Sintra. Blant annet sendte de europeiske motorer til USA der Sintra ble bygget. Så langt alt bra. Designet var det ikke noe i veien med og i datidens bilblader fikk Sintra grei omtale.
Så kom krasjtesten fra Euro NCAP. Den var ikke bra i det hele tatt. Slikt er rett og slett en killer, spesielt for en ren familiebil. Videre kom kvalitetsproblemene. Den amerikanske fabrikken hadde nok ikke samme kvalitetskontroll som Opel i Europa og Sintra fikk snart et mindre bra rykte. Antakelig velfortjent, den har absolutt sisteplass i en JD Power-undersøkelse.
David mener: Hadde ny Voyager 3,3 varebil som firmabil på slutten av 90-tallet. Sintra var liksom ikke på radaren i det hele tatt. I dag er det vanskelig å forestille seg at en Chrysler var det man ville ha, men slik var det. Man har altså tatt en amerikaner, men byttet bort storvolum-motoren som tross bensinforbruket er en av få fordeler med slike USA-biler. Ikke riktig like galt som å montere firer og sette Opel-merker på en Corvette, men likevel. I grenseland verre enn badge-engineering. Krasjtestfadesen er helt uforståelig, Chevroleten på samme lest gjorde det mye bedre. Den var for øvrig en ganske populær modell i Sverige, der den kom med firehjulsdrift og stor motor til en rimelig penge. Det er forresten fler enn Opel som har gått på en smell i den store MPV-klassen. Sharan, Galaxy, 807 - listen er lang.
Har hatt et par Opeler opp gjennom, en Ascona B med sveisa sperre og en fatalt rusten Senator av siste årsmodellen. De var ikke dårlige, men klarte ikke å gjøre meg til Opelmann. En del mil i noen av dagens modeller er imidlertid i ferd med å snu på det. Blir spennende å følge videre.
Vegar mener: Jeg er litt av en Opel-fan og er født og oppvokst i Opeler på 70- og 80-tallet. De var lenge i toppen hva gjelder kjøreglede, komfort og motorer. Tar du deg tid til å lese bilblader fra denne tiden, så ser du alle lovordene Opel da fikk. Nå er det ikke slik og selvfølgelig har det noe med konkurrentene å gjøre. Det var lettere for Opel Kadett på 70-tallet å konkurrere med Ford Escort og Boble enn det det er i dag å konkurrere med Golf og alle dens konkurrenter. Opel har aldri bygget så bra biler som de gjør i dag, men slik er det også med mange av konkurrentene. Markedet har blitt tøft og Opel har ikke lykkes i Norge. De selger fortsatt bra i Europa. En el-bil hadde kanskje gjort susen? Sintra har jeg lite kjennskap til annet enn at den var lite aktuell for meg. Den kom til verden før jeg trengte bil med plass og akkurat i denne tidsepoken fantes det bare noen få stygge flerbruksbiler som ikke vakte noe særlig oppmerksomhet hos bilinteresserte ungkarer uten svin på skogen.
Kuriostitet: Mens Sintra var et lavpunkt, ble Zafira (1999) et høydepunkt. Den satte en helt ny standard i klassen for kompakte flerbruksbiler og var bra på alt. Fra ledende plassforhold og fleksibilitet til kjørekomfort og økonomi.
