Bil og Motorbloggens julekalender 5. desember: Honda Insight

Av Vegar Bjørge

Vi har kommet til luke 5 i vår julekalender og da er det Honda som står for tur. Honda har sine tilhengere, men de har det nok blitt færre av de siste årene. For å finne noen skjær i sjøen eller kjepper i hjulene, så trenger man egentlig ikke lete så lenge. For Norges del var mangel på liten dieselmotor det største problemet frem til 1,6 literen kom nå i 2014. Det er forøvrig en veldig bra motor, men salget har likevel ikke tatt av. Civic stasjonsvogn kom også som en kjær tilvekst til Norge, men den er heller ikke veldig fin å se på, og de fleste som skal ha bil i den størrelsen velger VW Golf eller Toyota Auris. Nordmenn går ofte i flokk og derfor blir bilparken deretter. Honda var også svært tidlig ute med hybridløsning, men nordmenn har heller trykket Toyota sin løsning til sitt bryst. Det er en hybridbil som får den tvilsomme æren i å være Honda sitt sorte får i vår julekalender....

Honda Insight kom i 2000 som en liten 3-dørs hybridbil. Dette var i en tid hvor Toyota tok verden med storm med sin Prius, og der hvor Toyota hadde suksess gikk det litt tråere for Honda. Egentlig er det små detaljer som skiller en suksess fra det ordinære, og slik var det for Honda. De bygde et system som brukte mindre energi enn sin konkurrent og den lille el-motoren fungerte ganske bra sammen med en liten bensinmotor. Men det var ikke bra nok, selv om japanerne ble forelsket i den sære miljøbilen. I Japan var Honda Insight den mest solgte hybriden i mange år.

Etter noen år med en sær 3-dørs hybrid, kom etterhvert en mer familievennlig utgave. Utseendet ble vel kanskje noe bedre men fortsatt er den sær. Den trinnløse automaten gir en god komfortfølelse og er med å holde turtallet lavt i motorveifart. Det blir aldri sportslig bak rattet på denne hybriden, men man får ganske god akselerasjon fra stillestående. Litt høyere opp i fart blir det bare støyende og dessverre avtar akselerasjonen ganske kjapt. Kvaliteten har nok ikke vært like bra som Toyota, men noen typisk mandagsbil er det ikke. I tester har den stort sett fått godkjent, men dessverre alltid blitt sammenlignet med Toyota Prius. Den sammenligningen har den ikke klart....

Vegar mener: Honda var bra med på hybridteknologien da 1. generasjon av Insight kom. Dessverre var den såpass spesiell at mange valgte den bort. I Norge ble den ikke solgt, mens i Japan var det rift om den. Prisene har holdt seg på disse bilene og du må regne med 4 000 euro og oppover om du skal ha en. Denne kommer nok også til å være ettertraktet i fremtiden. Da Insight kom til Norge var den nesten stor nok for 5 personer. Det ble solgt noe av den, men ikke på langt nær så mye som av Prius, og det var ikke på grunn av at Insight var veldig dårlig. Nei, det var bare det at den var litt dårligere enn Prius på det aller meste. Skal du ha en brukt Insight så ligger det nå 26 biler ute på finn.no og de starter på 115 000 kroner. Mitt råd er å gå for den litt mer moderne Prius.

David mener: Jeg er litt Hondamann. For en del år siden kjøpte jeg en 91 modell Accord for 4000 kroner. Den generasjonen Accord er noe av det beste Honda har laget og skulle du kjøpe bil i den klassen i 91, vil jeg påstå det ikke fantes bedre biler. Ford Sierra og VW Passat var sørgelige saker i forhold, og de andre japanerne var ikke i nærheten på kjøreegenskaper. Kjørte bilen i to-tre år, og så kjørte broren min den i flere måneder etterpå før den ble vraket. Den gikk over 100 000 mens jeg hadde den og det var aldri noe galt, skiftet bare olje. Den var både god å kjøre og det hele ble et ekstremt økonomisk bilhold. Min erfaring er at Honda har ennå høyere kvalitetsnivå enn Toyota.
De siste 10-15 årene virker det som om Honda har konsentrert kreftene rundt det viktige amerikanske markedet hvor de er den femte største produsenten og selger sinnssyke 1,4 millioner biler i året. Europa har blitt nedprioritert og det gjenspeiler seg både i salgsstatistikken og modellutvalg. Insight har jeg ikke noe spesielt forhold til. Den første generasjonen var absolutt konkurransedyktig mot Prius miljømessig, mens den siste femdørsversjonen som også ble solgt i Norge ikke virket særlig helhjertet. I alle fall ikke for det europeiske markedet. Den fikk ikke mye bra kritikk i motorpressen her.
Den gode nyheten er at Honda ser ut til å satse sterkere i Europa igjen. Blant annet kommer nå CR-V med 1,6 diesel på 160hk, 8-trinnsautomat og firehjulsdrift og de er på vei med en ny kompakt-SUV. Civic stasjonsvogn er også en svært interessant bil for Norge selv om det ikke ser ut til at nordmenn har fått det med seg ennå. Dessuten er Honda langt fremme på hydrogenbiler.

vegar@bilogmotorbloggen.no

Read More

Test Toyota Auris Hybrid 2012

Av Vegar Bjørge

Toyota er alles hybridbilers far. De kom først på markedet med noe som skulle vise seg å slå bra an, Ihvertfall på noen markeder. Vi ble først kjent med Prius, både i generasjon 1, 2 og 3. Så kom det en Auris hybrid og nå er også minstingen Yaris klar som hybrid. Det er faktisk ganske imponerende å gå hos en Toyota forhandler og se alle hybridbilene de nå selger. Produktmixen er ganske omfattende, selv om det mangler en modell i øverste skiktet. Det er likevel ikke vanskelig å velge hybrid som familiebil, for Prius har vokst og blitt syv-seter. Resten av Toyota sine hybrider blir mer å regne som en ekstra bil, eller en bil man kan bruke til og fra jobb, butikk og barnehage. Skal man bruke hybriden til feriebruk er det Prius + som gjelder. Yaris tror jeg er perfekt for pensjonister. Den er passe stor, det går et par barnebarn i baksetet, den er smidig i bytrafikken og selvfølgelig slipper man å gire. Noen velger også hybrid som firmabil, og det har vi gjort. Vi har 2 Auris i jobben, og disse blir flittig brukt og de fleste synes nok de er fine til sitt bruk. Jeg kommer tilbake til det.


Foto: Toyota

Først skal vi ta litt historie om Toyotas hybridbiler. I 1995 debuterte den første versionen av Toyotas hybridbil på Tokyos Motorshow som en konseptbil. Prius ble navnet og bilen gikk i tester i et år før Toyota forsto at dette kom til og bli virkelighet. Markedet kom til å bestemme om den skulle bli en suksess. Og det ble den. Men fra 1995 og frem til nå har det skjedd en del. Første generasjon Prius var for de mest miljøvennlige. Bilen var trang, hadde dårlig bagasjerom og gikk ikke slik man var vant til at en bil skulle gå. Modellen kom i Japan 1997 og ble frem til 2001 kun solgt i Japan. I 2001 kom en oppgradert versjon med sterkere motor og utstyr som aircondition og servostyring som standard. Nå sto amrikanerne for tur. Hvordan ville de reagere ovenfor den litt sære Prius? Priusen ble tatt imot med glede. USA opplevde stigende bensinpriser og stigende interesse for miljø, og flere stater gjorde en del for å få inført maks forbruk på biler. Dette var ekstra gunstig for Toyota, som fra før var et populært merke i USA.


Generasjon 1 av Prius var ikke særlig vakker, men den ble en suksess!

I september 2000 var det europeernes tur til å ta imot den sære Toyotaen. Vi tok den imot med åpne armer, og det virket som det ikke spilte noen rolle hvordan den så ut, bare det var en Toyota. Året etter ble bilen presentert for det store markedet i Australia, og bilen var nå en verdensbil. Alle tok i mot den med åpne armer og dette ble det nye ansiktet for miljøvennlig bilhold. Men var den så bra? Kritikken vokste for den gikk absolutt ikke så billig som bilfabrikanten mente den skulle gjøre, og de fleste dieselbiler i samme klasse brukte atskillig mindre drivstoff enn en Prius.

Toyota tok grep og 2003 ble generasjon 2 av Prius lansert. Bilen ble 15 cm lengre enn generasjon 1 og ga bedre benplass til passasjerene bak. I tillegg fikk den et bagasjerom som kunne konkurere med folkebiler som Golf og Corolla. I størrelse ble Priusen plassert mellom nevnte Corolla og Camry. For de som nå gikk og skulle ha en familiebil var plutselig Prius et alternativ. Den var nå like mye hovedbilen i husholdet som en ekstrabil. Batteripakken ble lettere og bedre, den fikk lange garantier, i California hele 240 000 km eller 10 år. Bilen ble bedre å kjøre og nå tok det for alvor av. Toyota var best på hybrid, selv om flere merker prøvde seg, Honda var den som var nærmest men likevel langt unna. Fortsatt var ikke Prius noen skjønnhet og den ble ikke godtatt av bilentusiastene. Dieselteknologien fortsatte og utvikles i minst like stor fart som hybridteknologien, og dieselbilen var fortsatt billigere å kjøre og gikk bedre på veien. Kjøregleden manglet i Prius, men Toyotas miljøsatsning solgte.

I 2009 kom dagens Prius og 3. generasjon var enda bedre og mer moderne enn foregående. Bilen fikk nå en 1,8 liters motor i stedet for forgjengernes 1,5 og effekten ble godkjente 136 HK. Nå ble den også levert som en fullhybrid bil, det gikk å kjøre den på bare el-drift, selv om det var kun i lav fart og korte avstander. Trommelbremser ble byttet ut med skiver og den reimdrevne vannpumpa ble elektrisk. Første masseproduserte bil i verden som fikk en slik løsning. Drivstofforbruket skulle være lave 0.39 pr. mil. Det viste seg og ikke være så lett å kjøre på slike tall, men den kunne nå konkurere med dieselbiler på forbruket. Prius er fortsatt ingen skjønnhet i sin 3. generasjonsutgave, men de har solgt over 2,5 millioner Priuser siden starten, så den har helt klart svart til forventningene.

Toyota satset ikke bare på Prius som hybrid. Auris kom som  hybridutgave i 2010 og i år har Yaris fulgt etter. Prius + har blitt lansert, og det er virkelig en familiebil, med stort bagasjerom eller plass til 7. Toyota vet hva folket vil ha og jeg tipper at både Yaris og Prius + blir storselgere. Auris i dagens modell er også populær, men den er på vei til og bli fornyet. Vi har som sagt to Auris Hybrider i vår bilpark på jobben, og de kjører jeg så ofte jeg kan. Jeg kjører de til og med med glede.

Aurisen har kompakte utvendige mål som gjør den enkel og hanskes med i bymiljøet. Den er lett å ha oversikten over, man ser alle hjørner, svarer enkelt på gassen og med sine 136 HK følger den trafikken lett. I tillegg gjør den trinnløse automatiske girkassa en grei jobb for føreren. Den kompakte utvendige følelsen fortsetter inne i bilen. Her sitter man godt i seter med god sidestøtte og gode regulerings muligheter. Jeg tror likevel bilen er noe trang for de som er over 1,85. Jeg som holder meg godtt under disse målene, finner ikke bilen trang. Knapper og insturmenter er der man forventer å finne de og alt er bra funksjonelt. Den så viktige koppholderen sitter til venstre for rattet og det er ganske smart. I stedet for å ha den i mittkonsollen, der man ofte ser ned hver gang kaffen skal drikkes, er den nå plassert rett ved synsfeltet. Dette er en trygg og grei måte å plassere kaffekoppen på. Man får ikke i pose og sekk og koppholderen er et bevis på dette. Vinterstid dekker koppen for luftstrømmen til vinduet og man kan da få noe dugging på sidevinduet. Det er likevel såpass lite så jeg foretrekker løsningen.

Størrelsen innvendig er som nevnt kompakt og 2 voksne sitter greit i baksete. Baksete oppleves noe hardt, men jeg synes likevel det er en godt sted å plassere baken. Man sitter også litt høyt i sete, noe som resulterer i at høyere personer enn meg sitter farlig nære taket. Likevel er også dette en god løsning, for det gjør at barn ser litt lettere ut av sidevinduet, og de voksne kan du trossalt plassere i setene foran. Er man 4 store i familien kjøper man ikke en Auris. De kompakte målen fortsetter helt bakerst. Baggasjeplassen oppleves som liten. Det gjør at slike biler ikke passer for de som har en aktiv livsstil. Man får plass til noen bagger, men om familien skal på tur vil man ønske seg noe større plass enn de 279 literne som er tilgjengelig. Ellers oppleves ineriøret litt grått, men ikke gubbete. Jeg skulle ønske meg interiøret i nye Yaris Hybrid, for det er meget bra i forhold. I den mindre bilen er det brukt mer kontraster, både lyst og mørkt mykplast i dashbord og stoler. Smakfullt! Nye Auris får kanskje noe lignende?

Bilen er som nevnt god å kjøre i bytrafikken og oppleves kvikk. Det er morsomt med girkassa en stund, helt til man er vant til den. Da oppleves den som kjedelig, men den passer likevel godt i byen. På landeveien fortsetter de gode kjøreegenskapende og lokke frem smil. Bilen lengter etter svinger, men den ekstra tyngden som batteriene gir kunne man godt klart seg uten. Auris i hybridversjon  oppleves som en gokart-light. Den krenger noe, selv om den også oppleves som stiv. Den sier ja takk til skarpe svinger, selv om svingene kan bli for skarpe. Den sier ja takk til heftig akslerasjon, noe den ikke leverer. For selv om 0-100 tallene er beskjedene 11,4 sekunder, oppleves det som bilen er raskere. Girkassa har kanskje skyld i det, for der hvor andre biler går fra rolig til bra under akslerasjon, går denne fra bra til bra. Det er ingen topp. Den kommer allerede i starten. Så sitter man der å gasser, og venter til toppen skal komme, men venter forgjeves. Likevel føles det som fartøkningen var tilfredsstillende tatt bilen i betraktning.

Girkassa er det største minuset i bilen. Ikke fordi den er dårlig i bruk eller fordi den girer dårlig. Nei alt er egentlig greit med den. Den gir fine girvekslinger, uten tendenser til røkking. Man merker girskiftet men ikke noe mer enn det man skal i en slik bil. Den girer stort sett da man forventer det, og vil man ha rask girskift er det bare og sette den i det power-modus som gir maksimal respons. Maksimal er nok litt relativt, for jeg har kjørt andre biler som gir mer respons. Til vanlig bruk blir det til at man lar girkassa stå i eco-modus. Det gir opptimalisert energiforbruk ved for eksempel redusert gass. Ikke moro for oss som liker bil. Det finnes et modus som heter EV-modus som gjør at den kun kjøres på el. I en kortere periode. Det store minuset med girkassa er at girkassa føles litt bråkete. Det føles som om den skal lette i enkelte situasjoner. Det viner av drivverket og girkassa og man opplever støyen som ubehaglig. Det går selvfølgelig bra å leve med det. Salget tyder på at de fleste overser en slik liten filleting. I tillegg til støyen fra girkassa er det også en del støy fra hjulene. På vår bil sitter det 17 " hjul og dette påvirker støyen en del. 15 " på orginalfelger er kanskje å foretrekke, men da forsvinner også noe av gokart følelsen.

Auris Hybrid skal være en miljøbil og det er den. Jeg er likevel ikke imponert over energibruken. Det går tross alt ikke ann å kjøre bilen kun med el. Selv om man kan kjøre til butikken uten motorlyd, må batteriene lades opp ved hjelp av bensinmotoren. Dette er selvfølgelig ikke en plug-in-hybrid, som man kan sette til lading etter byturen, men Toyota lover likevel rekordlave 0,38 liter pr mil. ved blandet kjøring. Vår bil klarer 0,49 liter pr mil. ved litt mer enn blandet kjøring. Bilen går på mye langkjøring, noe som vanligvis er veldig positivt på diesel- og bensindrevne biler, men her vil det si at el-motoren sjelden kommer til sitt bruk. Derfor er ikke dette tall som er noe særlig bedre enn andre bensinbiler i samme klasse. Jeg har en 12 år gammel Peugeot 306 som bruker 0,6 på mila og det er mer imponerende enn dagens Auris som også får hjelp av batteridrift. Det går heldigvis fremover, og Prius sin plug-in-modell er i butikkene om bare noen uker.

Økonomisk har alltid Toyota vært et bra kjøp. Man får en bil uten nevneverdige problemer, de gir gode garantier, for tiden 5 år eller 160 000 km. Dette gjelder også hybridkomponenter. Serviceintervallene er 15000km og deler, om man trenger det, er ikke dyrere enn hos andre. Prismessig begynner Auris Hybrid på kr. 260 000,- og går man for Premiums modellen, med det man trenger av utstyr, er prisen fortsatt under kr. 300 000,-. Forvent også god andrehåndsverdi den dagen du velger å kvitte deg med Aurisen din.

Vil jeg velge en Auris. Nei. I vår bedrift er grønt miljøprofil avgjørende. Derfor har noen ment at hybrid er viktig. Jeg ville valgt en gjerrig bensinbil eller dieselbil. Hvorfor jeg velger bort Auris er fordi jeg synes minusene er større enn plussene. Den bruker mer drivstoff enn den burde, det støyer mer i den enn hos konkurrentene, og selv om intriøret er mykt og fint og ta på, virker det litt for grått og kjedelig. Girkassa er heller ingen favoritt og støyen er såpass tilstede under kjøring og akslerasjon. Den største grunnen til å ikke velge Auris er likevel den dårlige bagasjeplassen, og nå er ikke det fordi jeg har 3 unger. Nei, jeg må ha med meg en del LED-lys på jobb, og da blir det fort fullt bak der. Man må faktisk legge ned setene for å få med seg lange lysstoffrør, og det trenger jeg ikke i min Peugeot 306.

Når det er sagt er Auris den beste av hybridene til Toyota, ihvertfall av de jeg har kjørt. Det er ikke mange, men Auris ser bedre ut enn den litt større Prius, den kjører også noe bedre enn Prius og jeg synes førerplassen er mer oversiktlig og riktig for meg. Derfor mener jeg at Auris er et godt kjøp og bør vurderes for de som ønsker en miljøbil med kvalitet. Toyota har nå 15 års erfaring med Prius, og dette kan de. Få feil på bilene hittil og forsiktig innførsel av ny teknologi, gjør at Toyota leder miljøbil kappløpet. Konkurransen kommer til og bli alt tøffere med både BMW, Mercedes, VW, Peugeot og Citroen med i leken. Det er derfor med forventing at vi kan se frem til neste generasjon Auris, som ikke blir noe dårligere enn dagens modell. Det vil sikre fortsatt et godt salg og markedsledelse en stund til for den europeiske japse.

Teknisk data Toyota Auris Hybrid 2012:
Motor: 1798 ccm R4
Ytelse: 136 HK
Max dreimoment: 142 nm / 4000
Type batteri: Nikkelmettallhybrid (NiMH)
Nominell spenning: 202 V
Antall batterimoduler: 28
Batterikapasitet (3 HR) Ah. : 6,5

Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,38 l/mil
Drivstofftank: 45 l
CO2-utslipp: 89 g/km

Dekk på testbil: 215/45R17
Lengde: 4,245 m
Bredde: 1,760 m
Høyde:  1,515 m
Vekt:  1380 kg
Største totalvekt: 1805 kg
Ikke mulig med hengefeste på denne bilen.

Toppfart: 180 km/t
0-100 km/t: 11,4 sek.

Vurdering testbil: 4 av 6
Terningkast er ikke alltid heldig og det vil variere fra hvem som tester. Noen vil mene dette er den beste bilen som finnes mens andre synes alltid Toyota er noe skrap. Jeg er kanskje noe midt i mellom. En ting er sikkert. Auris Hybrid er en bra bil og den virker nesten perfekt til sitt bruk. Det at den får terningkast 4 av meg er fordi girkasse har en del og gå på og bagasjevolumet er noe for dårlig. Det som taler for en slik bil er at det er Toyota, med god kvalitet og andrehåndsverdi, den har gode garantier og kjører bra. Økonomisk er dette også et godt valg, med forholdsvis lavt forbruk og vedlikeholdskostnader. Terningen stopper på 4, men den er veldig nær en 5.

Read More