This is default featured post 1 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 2 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 3 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 4 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 5 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

Showing posts with label familiebil. Show all posts
Showing posts with label familiebil. Show all posts

Friday, November 25, 2016

Test: Skoda Octavia Stasjonsvogn 1,0 TSi DSG

Av Vegar Bjørge


Skoda Octavia er en folkefavoritt og har levert jevne salgstall helt siden den kom på slutten av 90-tallet. Mange velger stasjonsvogn, diesel og firehjulstrekk, mens noen også har fått øynene opp for fine bensinmotorer som Skoda leverer til Octavia. Dette gjelder først og fremst 1,4 TSI motor med 150 hk eller 1,8 TSI motor med 180 hk. Nå kan man også velge en liten 3 sylindret maskin med 115 hk. Er det nok i en familiebil som Octavia?

Du får konklusjonen med engang: Ja er svaret. Det holder. Det er hekt greit med 115 hk v/ 5500 omdreininger, men 200 nm mellom 2000 - 3500 omdreininger er imponerende. Ute på veien oppleves den lille motoren både sterk og fleksibel, og dermed får man det man ønsker av en hverdagsmotor. Veldig morsom er den ikke, og ønsker du raske forbikjøringer og kraftig akselerasjon, bør du velge en av de andre bensinmotorene Skoda leverer.


Et annet tema med små motorer er forbruket. 1,0 literen i Skoda går billig og særlig i jevn fart på fine og flate veier. Skoda oppgir 0,45 l/mil som forbruk ved blanda kjøring og 0,41 l/mil ved landeveiskjøring. Dette om bilen er utstyrt med 7-trinns DSG girkasse. Det hadde testbilen, og forbruket på landeveiskjøring viste seg å være i nærheten av oppgitt forbruk. Jeg kunne kjøre flere mil på flat landevei med et forbruk på 0,42 l/mil. Jeg tror likevel at gjennomsnittsforbruket vil legge seg noe over halvliteren pr mil. Det må man vel si er godkjent.

Noe av hemmeligheten til det lave forbruket er lav vekt, og Octavia stasjonsvogn veier 1175 kg. MQB-plattformen til Volkswagen er grunnen til at Octavia ikke er tyngre, og den lette bilen oppfører seg også bra på veien. Det understyrer litt ved gasspådrag, men balansen er fin både under svingkjøring og bremsing. Octavia i dette utførende er som nevnt ingen racer på veien, men sprinten til 100 skal gå unna på 10 sekunder med den fine DSG-girkassen. Dette er bare ett tidel lengre enn bil med manuell girkasse, og DSG-kassen er å foretrekke.

Jeg koser meg bak rattet i fine og faste stoler. Som i alle andre Octaviaer er det lett å finne en god sittestilling. Instrumenteringen er enkel med knapper og brytere der man forventer å finne de. I tillegg har Skoda også et fint infotainmentsystem som man styrer med knapper under skjermen i midten av dashbordet. Et minus er at skjermen er liten og sitter litt langt ned.


Selv om man velger liten motor, er plassen den samme. Her sitter man godt uansett hvilken plass i bilen man velger. I tillegg får også bagasjen generøse valg helt bakerst i det 610 liter store bagasjerommet. Dette øker til 1740 liter om man feller ned baksetene. Baksetet er fellbart i 40/20/40 konfigurasjon.

Hva er så bakdelen om man velger en 1,0 TSI-motor i sin Octavia? Det er ikke enkelt å finne noen svakheter ved et slikt valg. De samme garantiene gjelder, holdbarheten skal være like god som i de større motorene, og man har også kraft nok til vanlig bruk. Skulle man ha behov for å kjøre henger, har man muligheter til 1300 kg bak på kroken. Dette er nok for lite om man skal kjøre rundt på en campingvogn, men mer enn nok til alt det andre.


Prisen er kr 278 300,- for den billigste Skoda Octavia Stasjonsvogn. Dermed har man kanskje enda en grunn til å velge den lille motoren? Likevel ønsker de fleste mer utstyr enn Ambition-utgaven tilbyr, og går ofte over til Style, som også testbilen er. Med DSG-kasse blir prisen kr 314 300,- eller kr 17 000,- mindre enn 1,4 TSI med 150 hk. For diesel med 150 hk og DSG-kasse må man betale kr 26 000,- mer. Kanskje prisen ikke er lav nok for modellen med minst motor? Fortsatt mener jeg at den beste Skoda Octavia er en med 4x4, og dermed faller også 1,0 TSI litt bort. Den kan man kunne få med framhjulsdrift. Octavia 1,8 TSI 4x4 med DSG koster bare kr 345 300,-. Det er et kupp, og det kan man nok ikke si om 1,0 TSI. Like fullt er også 1,0 TSI en fornuftig og bra Skoda modell.






se mer...


Sunday, August 28, 2016

Test: Renault Talisman Sport Tourer dCi 160 EDC

Tekst og foto: David K Andersen


Nye Talisman ser ut som en million og de første prøveturene i utlandet har gitt mersmak. Nå er den på plass i Norge og skal få kjørt seg i det daglige.

Når du tenker at det er behov for en skikkelig forandring, finnes det neppe noen bedre måte å gjøre det på enn dette. Du dæljer rett og slett til på på design, bigtime. Designsjefen på Renault, Laurens van den Acker, må være god - det er sjelden vi er vitne til en sånn forvandling. Å sammenligne utseendet på gamle Laguna med nye Talisman er nesten ikke mulig. Den gamle var anonym og uten særpreg, den nye har linjer, detaljer og karaktér på et helt annet nivå.

Folk snur seg
Flere elementer har kommet sammen og gitt det gode resultatet. Fronten er linjemessig enkel, kompakt og muskuløs, men samtidig med ultramoderne og rent design. Lysene er sentrale i hvordan den ser ut og det er spesielt LED-signaturen på yttersidene og designet av hovedlysdiodene som tiltaler meg.


Bilsiden er kraftig og har brede skjermer. Spesielt bak, hvor i tillegg en opphøyning i nedre vinduslinje forsterker inntrykket av muskler. Bakenden er relativt enkel og det er litt som i fronten: Lysdesignet dominerer.

Til slutt har du alle detaljene. Sånn som profilene i panseret, utskjæringen i bakre del av taket og detaljen med den krommede biten bak på forskjermene hvor utskjæringen fortsetter over til fordørene. Felgene har forresten også meget spesielt design når du kommer innpå dem.

Det må være lov å si at Talisman ser oppsiktsvekkende bra ut, den er rett og slett fet. Det er ikke så ofte en stasjonsvogn i denne klassen får folk til å snu seg på gata.

Design har også stått sentralt på innsiden. Du ser det allerede på de store forsetene med skinn i sidestøttene og et mykt stoffmateriale med kul tekstur i midten. Minner meg om eldre franske storbiler - kult.


Dashbordtopp som et deksel over det hele med underliggende paneler i ulike materialer, blant annet skinn, setter en fin standard for hva du ser på plass i førersetet. Den stående skjermen og de digitale instrumentene gir hightech-dimensjonen.

Litt annerledes
Kvalitetsfølelsen er blant de beste i klassen med utstrakt bruk av myke overflater og mange fine materialer. Noen smådetaljer virker ikke like gjennomført, men noe må man ofre.

Ergonomi og brukervennlighet er generelt god. Renault har noen småting som skiller seg fra andre merker, for eksempel rattstyringen av lyd montert i en pod bak rattet og cruisekontrollenbryteren som sitter mellom setene. De er imidlertid enkle å finne og raske å venne seg til. Volumhjul står imidlertid på ønskelista - bedre enn knapper.


R-Link 2 infotainmentsystemet har stor og tydelig 8,7-tommers skjerm i portrettformat og kan styres både via touch og joystick mellom setene. Sistnevnte får du bare i Talisman, ikke i Megane (systemenene minner ellers mye om hverandre), og jeg merker at jeg ofte bruker joysticken mens jeg kjører og trykker på skjermen når jeg står stille.

Jeg finner systemet bra nok generelt, men menyene er ikke spesielt logisk lagt opp og ofte kreves flere trykk en nødvendig for å gjennomføre ønsket handling. Jeg hadde også tidvise problemer med å få medieavspilling via blåtann til å fungere, men det kan ha vært min telefon og ikke bilen.

Multi-sense er et system for valg av kjøremodus og kan nås via hurtigknapp bak joysticken. Her kan du stille inn motstanden i styringen og funksjonen på firehjuls-styringen, gassrespons og girkasse, demperne og motorlyden. Du kan enten velge ferdige programmer som sport, komfort, nøytral eller eco, eller du kan bygge ditt eget. Instrumentene i TFT-skjermen foran deg endres også i takt med valg av modus, det samme gjelder fargen på stemningsbelysningen.


Forsetene har fine justeringsmuligheter og jeg setter pris på at de kan senkes langt ned. De er forholdsvis myke i puten og gir fin sittekomfort. Sidestøtten er dessuten akkurat passe for å gi et fint forhold mellom sport og komfort. For meg hadde det vært ønskelig at øvre del av ryggstødet var mer foroverlent enn nedre, jeg må sitte mer rett opp og ned enn jeg pleier for å få støtte i øvre del. Er du rett i ryggen eller foretrekker å sitte med rett ryggstød, vil du antakelig ikke merke dette.

Førersetet har massasjefunksjon i ryggstødet. Du kan stille inn frekvens og intensitet i bevegelsene eller velge mellom tre ulike program. Fungerer fint for å myke opp litt etter en time eller to bak rattet, men samtidig er det ikke "ekte" massasje på linje med hva du finner i enkelte dyrere biler.

Gjennomtenkt
Sport Tourer er nær perfekt når det kommer til det praktiske. Det er godt med oppbevaringsrom og plasser å legge fra seg småting i. Telefonen kan ligge foran girspaken, dørlommene er påkostede med innvendig teppe både foran og bak, og har utforming som passer flasker. Plassen under midtarmelenet er god, og du har til og med et kjølerom innenfor der igjen hvor det er plass til en halvlitersflaske bak en vippevegg som også gjør det mulig å bestemme om hele rommet eller bare det innerste flaskerommet skal avkjøles.


Plassen i baksetet er god og setet har riktig plassering og god utforming slik at både knevinkel og sittekomfort blir god. Det er også ganske høyt plassert så barn fint kan se ut. Solgardiner er integrert i sidepanelene, midtarmelenet har to koppholdere og eget oppbevaringsrom under det skinnkledde armelenet, og du har to USB-uttak. Den mangler imidlertid varme i baksetet.

Bagasjerommet tar 572 liter, 492 om du regner bort rommene under golvet. Tallet er ikke det høyeste i klassen, men utformingen har i praksis mer å si enn noen liter hit eller dit, og i Talisman er den fin med et firkantet rom med rette vegger. Ekstra pluss for praktiske sidelommer bakerst, godt med surrekroker, to lys i varerommet, halvautomatisk bagasjeromstrekk med to innstillinger og 12-volts uttak.

Med unntak av at koppholderne mellom forsetene er altfor grunne og at hyllen inne i midtarmelenet må settes tilbake riktig vei for å passe, scorer Talisman vanvittig bra på plass og praktisk bruk.


Raffinert diesel
Motoren i testbilen er en 1,6-liters diesel med to turboer og 160 hk. Med 380 Nm og 6-trinns dobbeltclutch-automat klarer den 0-100 km/t på 9,6 sekunder og føles sterk og kjapp i alle situasjoner.

Dieselen er eksepsjonelt godt støyisolert og vibrasjonsdempet, dette er en imponerende motor. Gassresponsen er tilfredsstillende og forbruket ligger på drøyt 0,6 gjennom vår testperiode som inkluderer en god del hard kjøring. Meget bra - en perfekt motor til denne bilen.

Automatkassen opererer utmerket i de aller fleste situasjoner. Den girer raskt og bestemt med samtidig umerkelig. Ved treg køkjøring og mange stopp og start er den noen ganger litt treg på clutchen ved igangsetting, men ellers er det lite å utsette. Jeg kunne gjerne tatt girhendler bak rattet, men kan fint leve med å bruke girspaken ved manuell giring siden den er godt plassert og man girer "riktig vei" på den (bakover for opp og forover for ned).


Valgfritt
Med Multi-sense i Sportsmodus blir responsen i motoren bedre og girkassen bruker lavere gir. Demperne får også bedre demping og styringen blir tyngre. 4Control firehjulsstyringen fungerer slik at den i hastigheter under 60 km/t styrer motsatt av forhjulene for lette håndtering i byen og på parkeringsplassen, mens den over samme hastighet styrer bakhjulene ørelitegrann med forhjulene for å bedre stabiliteten i svingene. I Sport-modus øker denne grensen til 80 km/t.

Jeg må innrømme at det ikke er veldig lett å merke at bakhjulene styrer med forhjulene i raske svinger, men bilen er i alle fall svært stabil, så kanskje det delvis er på grunn av det. De andre parameterne merkes desto mer og du er nødt til å ha bilen i Sport for å få det meste ut av den på svingete veier. Da tar demperne fint unna og responsen i motoren settes pris på.

Fordi Talisman har halvstiv bakaksel og ikke multilink uavhengig bakhjulsoppheng slik de fleste konkurrentene har, føles den ikke like raffinert i måten fjæringen håndterer skarpe ujevnheter midtsvings på, men så lenge veien ikke er for dårlig er dette virkelig en bra kjøremaskin som kan gi deg mye kjøreglede på svingete veier.


I mer komfortorientert kjøring, foretrekker jeg nøytral-modus i Multi-sense. I komfort blir dempereffekten for liten i forhold til stivheten i fjærene, slik at den blir litt huskete samtidig som ujevnheter lettere når gjennom til karosseriet. Nøytralt modus leverer imidlertid finfin komfort, og det er dette jeg bruker ved all kjøring unntatt den sportslige.

Chassiset mangler litt dybde i kunnskapene for å kunne sies å være best i klassen, jeg tror nok kanskje multilink bakstilling hadde vært like greit som firehjulsstyring. Samtidig sørger Multi-sense for fin fleksibilitet og god bredde i kjøreferdighetene siden du kan sette den opp både mot komfort og mot sport.

Utstyr og pris
Med denne motoren kommer Talisman kun i toppnivået Intens og koster 463 900 kroner. Inkludert er da utstyr som stor Bose stereo med Active Noise Control, det store infotainmentsystemet, stemningslys, adaptiv cruise og mye annet. 4Control firehjulsstyring er ikke inkludert i pakken og koster 26 000 ekstra (elektronisk justerbare dempere, 18-tomshjul og tonede ruter bak følger med i prisen). Skal du spekke bilen helt opp med denne motoren blir den ikke spesielt rimelig, men siden den er så bra som den er, er egentlig det greit.


Du får ellers Talisman fra 363 900 kroner, da med 110-hester diesel. Bensinalternativene på 150 og 200 hester er for øvrig interessante. De er priset litt under og litt over testbilen.

Konklusjon
Talisman er en revolusjon for Renault i dette segmentet. Den ser helt fantastisk ut og leverer glimrende på komfort, plass, utstyr og praktisk bruk. Den sportslige siden er også godt ivaretatt, så dette er virkelig en flott allrounder. Sport Tourer tåler lett sammenligning med konkurrentene. Og som jeg sier hver gang jeg kjører en bil i denne klassen: Før du går å kjøper deg SUV eller Crossover, vær så snill å ta en bil som dette på en prøvetur - den er så uendelig mye bedre!


Data:
Motor R4 diesel med to turboer, 1598 ccm. 160 hk v/4 000 o/min, 380 Nm v/1750 o/min.. Forhjulstrekk, 7-trinns dobbeltclutchautomat. Lengde 4866, bredde 1870 mm, høyde 1465 mm, akselavstand 2808 mm. Bagasjerom 572-1681 liter, egenvekt 1615 kg, tilhengervekt 1850 kg. 0-100 km/t 9,6 sekunder, topphastighet 213 km/t, forbruk blandet kjøring 0,46 km/t, utslipp CO2 120 g/km.



se mer...


Tuesday, May 31, 2016

Nyheter: Opel Zafira facelift

Av David K Andersen


Jeg kjørte nettopp Opel Zafira noen dager og kom til at den må være en av kongerikets absolutt mest underkjøpte biler - den kjører som en drøm og har smarte løsninger og plass i voldsomme mengder. I dag viste Opel de første bildene av en faceliftet versjon - kan den åpne øynene på fler?

Har sagt det hundre ganger før, så én til kan vel ikke skade: Flerbruksbiler som dette fortjener bruk av gangetabellen i registreringsstatistikken. Zafira har vært på markedet noen år nå, men ser fortsatt fresh ut. Sjekk bildet av utgående versjon under - er du ikke enig i at dette er en rimelig tøff flerbruksbil?

Foto: David K Andersen
Den oppdaterte versjonen gjør ikke all verden med den saken. Heldigvis. De største endringene er i grillen og frontlysene - linjene trekkes fra logoen i midten og helt ut gjennom lyktene. Den karakteristiske "blade"-linjen som før gikk mellom hovedlys og grøftelys er borte, men det er ok - mer moderne front med slektskap til siste Astra veier opp.


Med god tyngde og avansert Flexride adaptivt understell, kjører dessuten Zafira på en måte som minner om tysk storbil ala Mercedes, noe man absolutt ikke kan si om de SUVene og crossoverne folk kjøper istedet for flerbruksbiler som denne. Men ok, jeg skal la det ligge.

Det ser uansett ikke ut til at Opel har gjort de helt store endringene på chassis, og det er altså bra. Jeg regner også med motorene fortsetter som før, de er omtrent nye alle sammen, så det sier seg selv. Vi snakker for eksempel 1,6-liter diesel på 136 hk og 2-liter på 170.


Det er på innsiden de store tingene skjer. Bare sammenlign den nye på bildet over med den gamle på bildet under.

Foto: David K Andersen
Her var det som du ser på tide med en fornying, Zafira får samme overhaling som andre Opeler har fått i det siste. Vi snakker stor touch-skjerm med Intellilink infotainment som også byr på Apple CarPlay og Android Auto. I tillegg er siste generasjon ratt på plass - det samme gjelder instrumenter og infoskjerm. Vi har prøvd løsningen før. Den har den siste teknologien, mange muligheter, god brukervennlighet og rask respons på kommandoer. Vordende Zafira-eiere vil få alt de kan ønske seg.

Onstar er også på plass - om det leser du mer her.


Bilen er eller naturligvis proppet med praktiske løsninger som Flex7 setesystem, Flexrail oppbevaringsystem og loungeposisjon for baksetet hvor midtsetet forvandles til armelener mens yttersetene skyves innover og bakover og blir til lenestoler ala stuestandard. Adaptiv cruise, skiltleser, adaptive LED-lys og mye annet finnes dessuten på listen over utstyr.

Nye Zafira kommer til Norge i september/oktober. Før den tid skal vi prøvekjøre og fortelle mer om den!



se mer...


Thursday, March 12, 2015

Test: Volvo V70 D4 - Ny motor og girkasse imponerer


Av David K Andersen

Foto: David K Andersen
Volvos nye dieselmaskin har fått mye skryt. Vi ville finne ut hvor bra den er, og samtidig gjøre en skikkelig test av familiefavoritten V70. Kan motor og gir matche det beste tyskerne har å komme med? Og holder V70 fortsatt koken? Dette er hva vi fant ut etter mange mil under sterkt varierende forhold.

Ansiktsløft og detaljer gir fortsatt moderne uttrykk
Volvo V70 av tredje generasjon har hengt med en stund. Den ble først presentert i 2007 som 2008 modell. I 2013 fikk den et facelift og like etter kom den med denne nye motoren.

Den har aldri stukket seg spesielt ut designmessig, annet enn at den selvfølgelig er lett gjenkjennelig som nettopp Volvo V70. Nå da den begynner å dra på årene lurer jeg jammen på om ikke akkurat det jobber litt for den og ikke motsatt. Konservative linjer har gjerne den effekten - det holder seg bedre i lengden.

Samtidig gjør ansiktsløftet mye. Volvo har tradisjonelt ofte beholdt modellene sine lenger enn mange av konkurrentene. Kanskje er det det som har gjort dem til mestere på å modernisere en modellserie betydelig med relativt enkle grep. På V70 er det først og fremst den nye grillen som skiller seg ut, men det ble gjort små endringer mange steder.

Foto: David K Andersen
Sist men ikke minst under punktet utseende, har Volvo gjort det mulig å bestille V70 med nye og fine detaljer og fargekombinasjoner. Den som tastet inn bestillingen på testbilen burde bli månedens ansatt. Sjelden har jeg opplevd et så vellykket oppsett. Hvitfargen heter Inscription Krystall perlemor, og en ting er at den ser bra ut på bilder - i virkeligheten har den en metallic-glans som ser fantastisk ut. Det er likevel kombinasjonen hvit med sorte takrails, speil, sideflater langs vinduene og sorte detaljer på felgene som virkelig hever inntrykket. Og det til den grad at folk vi møter på underveis ofte har kommentarer og sjelden er i tvil om at dette må være en "ny" bil.

Kjent stil og premium-følelse
Også innvendig har Volvos representant holdt tunga rett i munnen da testbilen ble bestilt. Sorte seter med to typer skinnkvalitet og lyse sømmer, metallstil på midtkonsoll og ellers passe utstikkende valg på farger og materialer, gir interiøret et ganske optimalt inntrykk. Det er definitivt verdt å tenke nøye gjennom alle valgene da du sitter med Volvos selger og snart skal punge ut.

Foto: David K Andersen
Kvalitetsfølelsen er gjennomført veldig bra, du er aldri i tvil om at du sitter i noe utenom det vanlige. Etter at ordet premium for en del år siden ble fryktelig populært i beskrivelsen av interiøret hos merker som Audi, BMW og Mercedes, har det blitt en målestokk for hvor alle vil være. Og selv om det stadig blir bedre i alle biler, og noen bilmerker stadig hevder de har nådd premiumnivå ved introduksjonen av nye modeller, er det fortsatt markante forskjeller. Volvo er en av få som er "innafor". V70 har mange rimeligere konkurrenter som er veldig fine, på samme nivå er de imidlertid ikke.

At V70 kanskje ikke når helt opp til de tre mer kostbare tyske alternativene interiørmessig, handler mer om at bilen tross alt har vært på markedet en god stund. Designet innvendig bærer litt preg av det - merkes spesielt på infotainmentskjermens integrering med resten av dashbordet, dørsidenes utseende og litt slike ting.

Foto: David K Andersen
Det fungerer også
Det er altså veldig fint å befinne seg inne i denne stasjonsvogna. Men det er mer enn solid kvalitetsfølelse som bidrar til den biten. Ting skal jo fungere ergonomisk sett også.

Sittestillingen er tilnærmet perfekt. Den er litt høyere enn hos noen av konkurrentene, men ikke for høy. Inn- og utstigning blir noe enklere enn hos de laveste, du får bedre utsikt til alle kanter, og ikke minst blir benvinkelen veldig god da man skal sitte der over lenger perioder. At rattjusteringen har god teleskopisk vandring er vi vant til fra Volvo - veldig bra.

Forsetene er faktisk en aning korte i puten. For meg som ikke er så lang, holder det fint, men antar at de over gjennomsnittet kunne tenkt seg en utdragbar pute foran på setet. På vanlig Volvovis er de selvfølgelig fantastiske å sitte i. Ikke så mye sidestøtte, det synes jeg er bra. Dette er ingen sportsbil.

Foto: David K Andersen
Den som har kjørt nyere Volvo før, kjenner seg med en gang igjen i denne. Mer eller mindre alt av knapper, minihjul og skjermer er identiske på tvers av Volvos modeller. Og det fungerer fint. Mange liker å kritisere antallet knapper i midtkonsollen, og ja, du vil du bruke litt tid på å gjøre deg kjent. Da du har gjort det, vil du se at det hele fungerer fint i praksis og at noen hadde en baktanke da de gjorde det nettopp slik. Med nye XC90 og påfølgende modeller, legger Volvo om alt sammen og kutter drastisk på antall knapper. Enn så lenge er i alle fall jeg fornøyd med dette.

Vil du lese mer utfyllende om ergonomi, funksjon og følelse i Volvos interiør, kan du det i våre tester av XC60 her eller S80 her.

Glimrende motor
Jeg er ingen diesel-entusiast og tar til vanlig gjerne ekstraregningen på en bensinmotors høyere forbruk med glede. Denne toliteren på 181 hk og 400 Nm imponerer imidlertid stort.

Ja, du hører det er en diesel på tomgang og i hastigheter opp til 40-50, men det skal jeg klare å leve med. Oppe i fart er det nemlig helt vibrasjonsfritt og forbløffende stille. Det er ikke bare skryt til motoren, men også til den generelle støydempingen. En kultivert og stille motor er imidlertid en forutsetning for å få nå et så høyt nivå på støykomfort.

Foto: David K Andersen
Musklene imponerer også. Her har du voldsomt dreiemoment allerede fra lavt turtall og du får en følelse av å ha krefter i overskudd. Det er viktig både for komfort og premiumfølelse, selvfølgelig ved siden av at det gir gode egenskaper om du skal fort forbi bilen foran eller raskt vil ha opp hastigheten ut på hovedveien. Gassresponsen er eksepsjonell til diesel å være.

Den nye 8-trinnsautomaten spiller en viktig rolle i dette. Den girer selvfølgelig mykt og fint og reponderer slik den skal i ulike situasjoner. Samtidig har Volvo gjort en kjempejobb med motor og girkassetilpasningen slik at de spiller på lag. Blant annet utnytter girkassen motorens dreiemoment helt riktig. Resultatet er ikke bare lavere forbruk og utslipp, men også et sterkt bidrag til følelsen av at bilen er på alerten og alltid har nok krefter tilgjengelig da du ønsker.

Under testperioden gikk bilen på 0,56 i snitt på min kjøring. Det er svært lavt med tanke på størrelse, vekt, effekt og ikke minst bruk. Jeg hadde blant annet en del mil med fem voksne og full oppakning på isete og dårlige fylkesveier. Ikke ble det kjørt spesielt drivstoffvennlig heller. Med bare meg i bilen og pen landeveiskjøring var det uproblematisk å ligge på halvliteren. Ren bykjøring ga for min del rundt 0,65.

Totalt sett imponerer motor og girkasse stort. All tidligere kritikk mot drivlinjene i V70 kan bare glemmes. Dette er verdensklasse.

Foto: David K Andersen
På veien
Skal du ha noe sportslig som er morsomt å kjøre på svingete veier, er det nok lurt å ofre litt bagasjeplass og kikke nærmere på V60. V70 er tydelig komfortorientert. Andre ring enn underholdene kjøreegenskaper er vektlagt i dette oppsettet.

Det betyr imidlertid ikke at chassiset ukompetent, snarere tvert i mot. Som vi fant ut i fjor da vi testet S80, henger V70 veldig godt på veien. Du skal virkelig ta i for å sette den ut av balanse. At den ikke leverer voldsomme mengder kjøreglede, dreier seg mer om at saker og ting er satt sammen og konfigurert på en måte som favoriserer sikkerhet, komfort og trygghetsfølelse.

Komfort, komfort
Det er ute på langtur, gjerne med bilen full av folk og pikkpakk, at V70 fungerer aller best. Hele bilen avgir en avslappende atmosfære og trygg følelse som smitter over på deg som kjører. Fjæringen er fast men komfortabel og sammen med lavt støynivå og gode seter, sitter du igjen med en meget bra komfortpakke. Hadde den vært et lite hakk bedre på å svelge unna små men skarpe ujevnheter, hadde vi snakket helt toppscore.

Foto: David K Andersen
Bakseteplassen er ikke voldsom, men god. Vi kjørte 30 mil med fem voksne på en dag, og de som satt bak hadde ikke mye å klage på. Sterkere bidragende til det enn et hav av plass, var nok baksetets gode sittepute og ikke minst fin avstand mellom pute og gulv slik at ikke knærne får en ukomfortabel skarp vinkel.

Sånn i og med at dette tross alt er Volvos store stasjonsvogn, skulle man kanskje tro at bagasjerommet er helt enormt. Det er det faktisk ikke, du finner konkurrenter helt ned i Golfklassen som kan skilte med plass til flere liter. Imidlertid er utformingen meget bra, og du har flere smarte detaljer som gjør hverdagen lettere.

Foto: David K Andersen
Konklusjon
Om forventingene til motor og gir var høye, kan jeg vel ikke si det samme om selve bilen. Førstnevnte innfridde som det fremgår til de grader, og er helt på høyde med de beste hvis ikke bedre. Det hadde jeg egentlig regnet med. Det er resten som overrasker. V70 er fortsatt en utrolig kompetent bil som absolutt bør vurderes selv den har noen år på nakken.

Siste årsmodell av 240 begynner å bli ettertraktet. Vil det samme skje med V70?
Foto: David K Andersen


Om versjon og utstyr
Testbilen er særdeles velutstyrt. Derfor flyr også prisen avgårde. Nordmenn velger ofte liten motor og mye utstyr, hvilket jeg tidvis kan være enig i. Men ikke i dette tilfellet. Den nye D4-motoren gjør virkelig susen for V70, og det i så stor grad at jeg ville kuttet drastisk på utstyret fremfor å gå ned på motorstørrelsen om budsjettet ikke strakk helt opp til testbilen. Dessuten er faktisk ikke forskjellen på D2 og D4 mer enn 68 000 kroner i Dynamic Edition utgave.

Data
Bil
Volvo V70 D4 Dynamic Edition
Pris fra
393 800 (D2 Kinetic)
Pris testbil
679 900
Motortype
R4T
Motorvolum
1969
Hk ved o/min
181/4250
NM ved o/min
400/1750-2500
Girkasse
8a
Forstilling
Fjærben/McPherson
Bakstilling
Multilink
Vekt
1781 kg
Tilhengervekt
1800 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete
557 liter/1580 liter
Utvendig L/B/H
4814/2106(inkludert speil)/1547 mm
0-100 km/t
8,6 sek
Forbruk oppgitt, blandet
0,45 l/mil
Topphastighet
220 km/t
Utslipp g/km
119



Foto: David K Andersen







se mer...


Share

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More