Dekktest: Michelin Cross Climate del 2

Av David K Andersen

Det nye Cross Climate-dekket fra Michelin som vi tester gjennom hele sommeren og høsten, skal ha sine styrker under vanskelige forhold. Særlig når det er kaldt og begynner å bli skummelt med nattefrost på høsten. Kan det svekke egenskapene når det er skikkelig varmt?

Nettopp dette har vært en av tingene jeg har vært mest spent på med dette dekksettet. Vi tenker ikke over det til vanlig, men temperatur og dekk er utrolig viktig. Se bare på motorsport - der er det et konstant spill om å få nok dekkvarme raskt samtidig som dekkene aldri skal overopphetes. Det blant annet dette med varme mye går på i forhold til at det å kjøre på piggfrie vinterdekk om sommeren ikke bør skje.

Vanlige vinterdekke er tilpasset helt andre temperaturforhold enn det vi har på sommeren. Blir det for varmt i været, og kanskje spesielt i asfalten, blir den allerede myke gummiblandingen altfor soft. Det blir for varmt og for mykt, og grepet reduseres betydelig.

Derfor er det spennende å se hvordan Cross Climate fungerer når det er opp mot 30 varmegrader. Michelin sier det skal være et fullgodt sommerdekk selv om det har egenskaper som gjøre det kapabelt også når det er kaldt. De er dessuten montert på en tung og stor bil - det setter ekstra press på dem.

50 mil i sommervær med mellom 25 og 30 grader, viser at Michelin har rett. Dekkene er riktignok myke, men ikke mykere enn før det ble så varmt. Akkurat mykheten, skal vi ta opp i en senere oppdatering - den har noe å si for komfort og kjøreegenskaper. Men etter min erfaring reduserer den ikke veigrepet.

Snarere tvert i mot. Cross Climate oppfører seg som et vanlig sommerdekk - jo varmere - jo mer grep. Naturligvis innen rimelighetens grenser - jeg har ikke testet ekstrem svingkjøring over tid eller på bane, dette blir bare en subjektiv oppfatning. Men likevel; hadde grepet vært redusert på grunn av varmen, ville jeg raskt merket det. Et par kraftige oppbremsinger resulterer i lite å utsette.

Vi kommer tilbake senere for å snakke om komfort, kjøreegenskaper, grusveier og mer!

Her kan du lese del 1 av denne dekktesten.

Informasjon om testen:
Michelin har lånt Bil og Motorbloggen dette settet med dekk på vår forespørsel. Bil og Motorbloggen mottar ingen godtgjøring for gjennomføring av testen og dekker selv omlegging, all håndtering, og vi skal enten levere dekkene tilbake, eller kjøpe dem av produsenten etter at sesongen og testen er avsluttet. Dekkprodusenten har ingen innflytelse på innholdet i sakene som omhandler dekkene - alle meninger om produktet er våre egne.

Read More

Test: Kia Soul Electric - David kjører BARE elbil i 10 dager. Del 2: Dag 7 til 10

Tekst og foto: David K Andersen

Den første delen av denne testen, leser du her.

Dag 7
Vi tar ikke lett på testvirksomheten her på Bil og Motorbloggen. Derfor bestilte vi litt snøføre til denne dagen. Dette var selvfølgelig nøye planlagt på forhånd, og vi krysset bare av for Voksenkollen og Tryvann, slik at dere andre her på Østlandet skulle slippe unna vinterføre akkurat nå. Vi er ganske greie sånn sett.

Tullball, alternativt "Tull i Ball" som man av ukjent årsak gjerne sier på vestkanten, til side: Mens det regnet omtrent opp til Holmenkollbakken, kom det faktisk et par tre centimeter snø lenger opp. Nok til å gjøre veiene glatte. Dermed fikk jeg muligheten til å gjør en, som vanlig, høyst uvitenskapelig men like fullt interessant vintertest av Kia Soul Electric.

Før i verden var det slik at hvis du kom opp bakken hjemme der du bor etter at det hadde snødd, hadde du en god vinterbil. Nå har vi blitt mer kravstore og vil ha mer.

Som for eksempel godt med varme raskt. Til vanlig kjører jeg for tiden en bil med V6 dieselmotor. Den blir riktignok varm og god, det er bare det at det nesten blir sommeren igjen før det skjer. Den elektriske Soulen er helt motsatt. Det blir varmt omtrent med en gang, mye raskere enn i en bensinbil også. Soul har varmepumpe og den jobber etter samme prinsipp som den du kanskje har hjemme på veggen. Energiforbruket er 27% lavere og Kia sier den øker bilens rekkevidde betydelig. Da bilen står i lading kan du også programmere slik at den varmes opp før du skal kjøre.

Spredning av luften inne i bilen virker fint og jeg har ikke hittil hatt problemer med at vinduer dugger igjen eller at den fordeler for mye varm luft hit eller dit. Det hele er enkelt å bruke ergonomisk sett med store og tydelige knapper. I praksis trykker du sjelden på noen av dem. Om du kjører alene og vil spare energi, kan du trykke på en knapp som gjør at klimaanlegget bare bruker krefter på deg og ikke på tomme passasjerseter. Jeg har ikke testet ut hva slags innvirkning denne funksjonen har på rekkevidden. Skal du ha varmepumpen, må du kjøpe Exclusive-versjonen til 30 000 mer, men som vi kommer tilbake til senere, er det flere grunner til at det er nettopp den utgaven du bør velge da du skal kjøpe Soul. Selv om det koster litt ekstra.

Både Classic og Exclusive har imidlertid varme i både forseter og ratt. Sistnevnte har imidlertid også varme i baksetet, og den har ventilerte forseter. Varmen i setene kan stilles i tre nivåer og både sete og ratt blir glovarme om man ønsker det. Skal jeg spikke litt flis, synes jeg det tar i lengste laget før varmen i setene merkes, og så er ikke varmefordelingen i rattet helt hundre, det blir varmt på utsiden og ikke på innsiden. Da det har stått på litt, sprer varmen seg til hele rattet. Som sagt: Flisespikkeri.

Totalt sett får inneklima toppkarakter: Rask varme, varme i seter foran/bak og i ratt, samt ventilasjon i forsetene.

Kjøreegenskapene på vinterføre er omtrent som på en hvilken som helst bil på samme størrelse. Den understyrer litt først, i alle fall så lenge hastigheten ikke er for høy, og så kommer bakenden som med en gang blir hentet inn av antisladd-systemet. ABS-bremsene gjør som de skal - det skiller i det hele tatt lite mot "vanlige biler". Om noe, synes jeg styrefølelsen faktisk er litt bedre i Electric enn i andre Kiaer. Men er den morsom å kjøre på vinterføre? Vel....

Tar også noen bakkestartprøver på isføre. En ting jeg lurte litt på før jeg hentet bilen, var om den hadde nok følsomhet i gasspedalen til å klare å ta i gang og porsjonere ut krefter forsiktig nok da det er nødvendig for å komme opp en bratt bakke. Det viser seg å være null problem. Det er lettere i denne bilen enn i mange vanlige biler faktisk. Den gnager seg fint i gang i oppoverbakken selv om det er glatt.

Nå var det ikke veldig kaldt i været, vi snakker pluss/minus null grader. Og ikke har jeg testet lenger landeveiskjøring eller fremkommelighet i dypsnø. Likevel virker det som om Kiaen liksom er på hjemmebane på vinterføre. Kia har helt klart hatt Norge i tankene da de utviklet bilen. Ikke bare har den norske importøren blitt konsultert på flere områder under utviklingen av modellen, forrige vinter inviterte de med seg en gjeng biljournalister opp til Arjeplog og lot de prøve prototypene i sprengkulde. Det er naturlig å anta at Soul Electric er av de bedre elbilene vinterstid.

Hva gjelder rekkevidde i sprengkulde, er Kia åpne på at man ikke kan forvente mer enn drøyt halvparten av maksimal oppgitt rekkevidde. Her om dagen kjørte jeg 13,3 mil og hadde fortsatt minst 4 igjen. Da var det så vidt på plussiden og regnet, klimaanlegget sto på 22 grader, og jeg kjørte ikke fryktelig forsiktig (men litt). Ganske lovende for den kalde årstiden.

Dag 8
Dette er den første dagen det ikke var ok å kjøre elbil. Planen var å kjøre fra Oslo og hjem til Hedmark, denne gangen uten å kjøre spesielt økonomisk men heller slik jeg pleier å kjøre. Altså med en og annen forbikjøring og, i likhet med de fleste andre som kjører strekningen, et noe liberalt forhold til fartsgrensene enkelte steder. Hvor mye vil "vanlig" kjørestil ha å si? Vil jeg komme hjem?

Jeg kom omsider hjem, men resten fant jeg ikke ut av. Tidligere på dagen hadde jeg noen avtaler og måtte ut og kjøre litt rundt. Tenkte det ville gå greit å lade opp før jeg på ettermiddagen skulle hjem. Imidlertid ble det mer kjøring rundt omkring enn jeg hadde regnet med og det tok evigheter å lade bilen full igjen på grunn av dårlig med ampere på jobben. Til slutt ble den da fulladet og jeg satte kursen hjemover.

Skjønte fort at jeg ikke kunne kjøre slik jeg pleier. E6 fra Oslo til Kløfta er en killer for energiforbruket. Det går fort, det går oppover og det er flere mil. Tidligere har forholdet rekkevidde/avstand til mål økt til fordel for rekkevidden. Nå ble det motsatt og da jeg hadde nådd Kløfta varslet bilen om at mellomlading var nødvendig for å komme helt hjem. I tillegg kom det på noe. Jeg måtte innom å hente noe på veien, og det medførte ekstra kilometer. Dermed bestemte jeg meg for å roe ned tempoet og se om jeg klarte å komme meg hjem inkludert omveien uten å stoppe på Kongsvinger for å hurtiglade.

Det gikk til slutt, men det tok sin tid kan man si. På slutten var jeg nede i 50 km/t en del plasser. Det er ikke veldig spennende på en fin og øde landevei med 80-grense.

Imens jeg først satt der og putret frem i noe som mest minnet om gangfart, fikk jeg i alle fall tid til å tenke litt gjennom ergonomi og interiør. Nå har jeg kjørt bilen i over en uke, og det er på tide å begynne å trekke noen konklusjoner.

Kia har med Soul Electric hatt ekstra fokus på miljøet, også ved produksjonen av bilen. Blant annet er store deler av interiøret konstruert av organiske materialer. Kan ikke si det virker noe dårligere mot vanlige Soul. I det hele tatt synes jeg Kia Soul har god opplevd kvalitet. Var innom og kikket på noen Toyotaer her om dagen og synes Soul er bedre enn det meste jeg fant der. Hvor holdbart det er blir noe annet, men alt virker solid og dessuten har jo Kia 7 års garanti - da bør driftsikkerheten være bra.

Ergonomien i Soul er topp. Alt sitter godt plassert og man trenger ikke bruke tid på å lære seg knapper, hendler og hva de gjør. Infotainmentsystemet er superenkelt å bruke og skjermen stikker litt ut av dashbordet slik at den er lett å rekke da man skal trykke på den. Alle instrumenter er digitale men de er lette å lese av. Med en knapp på rattet kan man velge mellom tre ulike nivåer for servostyringen, sport, normal og comfort. Knappen som skrur på varmen i rattet derimot, sitter på et lavt plassert panel til venstre for rattet. Disse to knappene burde byttet plass, rattvarmen skrus av og på mye oftere enn servostyringen justeres.

Sittestillingen tror jeg også de fleste vil like. Du sitter generelt høyere enn i en tradisjonell bil. Derfor er det lett og gå inn og ut, og sikten blir god. Samtidig har Kia klart å utforme førerplassen slik at man ikke føler at man sitter for høyt - man sitter "i" bilen og ikke "på" den. I alle fall til en viss grad. Veldig bra.

Kupèen er stor og romslig. Det er god plass foran og rattet kan justeres opp/ned og ut/inn. Jeg savner justering av korsryggstøtten og setene er bare gjennomsnittlige på komfort. I baksetet er det overraskende mye plass. På grunn av batteriet i gulvet blir benvinkelen litt feil for voksne, men ellers er bakseteplassen gigantisk med tanke på yttermålene. Verre med bagasjerommet som er på 281 liter. Kanskje ikke så viktig, du hadde ikke fått med deg noen stor barnevogn om det hadde vært 100 liter større heller. Hattehyllen er et minus. Fordi bilens bakende er tilnærmet helt rett opp og ned, har den ikke stropper som løfter den opp da bakluken åpnes, du må vippe den opp manuelt.

Noen småting gjør at jeg ikke gir interiøret i Soul full pott, men det er ikke så langt unna med tanke på biltype og størrelse. Totalt sett meget bra.

Kan dessverre ikke karakterisere dag 8 som det. Den var totalt sett ganske dårlig. Å kjøre elbil går helt fint, også i grenseland for rekkevidden. Problemet oppstår da man vil eller må gjøre noe som ikke er planlagt.

Dag 9
Kjøreegenskaper er noe jeg ikke har testet skikkelig ennå. Svingete veier med grus og asfalt neste!

Vanlige Soul har helt greie kjøreegenskaper. Den er ikke spesielt underholdene, men takler det meste. Soul Electric er en litt annen opplevelse. Den er tyngre enn standardbilen på grunn av batteriene, men er samtidig lavere, har lavere tyngdepunkt, og stivere oppsett på hjulopphenget. Jeg mistenker også at den har bedre vektfordeling.

Bilen krenger ikke så mye og ligger rimelig flatt i svingene. Går det virkelig unna blir den litt myk i fronten og på grensen går det over til understyring først, og så overstyring som antisladden tar seg av. Den kan du forresten skru av om du vil, men Kia kunne spart seg bryet - systemet griper fortsatt inn på et tidlig stadium. Styringa synes jeg som nevnt tidligere er bedre satt opp enn i vanlige Soul. Den har litt følelse og mer riktig servoassistanse. Ikke veldig presis, men bra nok. I og med at ting skjer med en gang gassen trykkes ned, synes jeg bilen totalt sett overrasker på svingete vei. Det er en stubb til en bensinbil av same størrelse med et godt chassis, men at den i det hele tatt kan være morsom å kjøre litt hardt med på svingete veier er svært positivt.

Fjæringskomforten er fin, også på dårlig vei og selv om bilen er stivere. Bak sitter det en torsjonsaksling, skulle det være noe å peke på, er det at den ikke beveger seg videre raffinert på dårlige veier.

Totalt sett synes jeg kjøreegenskaper og fjæringskomfort scorer bra. Litt som i går med interiøret: Ikke toppkarakter, men veldig bra klassen og forutsetningene tatt i betrakting.

Fikk for øvrig muligheten til, eller rettere sagt måtte bruke muligheten til hurtiglading denne dagen. Benyttet en Grønn Kontakt-lader med SMS-betaling på Kongsvinger. Jeg trengte et par mil ekstra rekkevidde og tenkte det var lurt å prøve en slik hurtiglader mens jeg har bilen. Den var enkel å bruke og ladet raskt. Jeg betalte med SMS og da koster det 100 kroner. Det førte til at jeg følte jeg måtte "utnytte" pengene best mulig og ble sittende der å vente mye lenger enn jeg egentlig hadde tenkt og behøvd for å komme meg hjem. At det er uforholdsmessig dyrt er greit nok, de som satt opp ladestasjonen og drifter den har jo en kostnad å hente inn. En spesielt billig biltur ble det ikke.

Dag 10
Soul Electric har imponert i låneperioden. Samtidig er elbil nytt for meg og referansene få. Tenkte dermed det var lurt å prøve en konkurrent denne siste dagen for å ha noe å måle Soulen mot. Det naturlige valget hadde sikkert vært Nissan Leaf, men da kollega Vegar og jeg møttes på Kongsvinger var vi mer spente på Volkswagen E-Golf og stakk derfor innom Møller en tur. Vi tror også at den elektriske Golfen vil bli en storselger i tiden fremover og slik sett en større konkurrent for Soul enn Leaf.

Vel, konkurrent og konkurrent. Bortsett fra at begge er elbiler er de ikke særlig like. Mens Soul er høybygd og har spesielt design, er Golfen en tradisjonell og lav kombi. De ser ikke ut til å ha mye til felles der de står ved siden av hverandre. Plassforhold foran og bak er det området de er likest på, man kan sitte fint begge steder i begge biler. Jeg har klaget litt på bagasjeplassen i Soulen som tar 281 liter. Golfen tar 341, altså kan du ikke sette opp telt der heller.

På plass bak rattet i Golf har jeg det fint. Jeg liker å sitte lavt, og det kan jeg her. Kvalitetsfølelsen er noe høyere enn i Soulen, men ikke så veldig. Instrumentene er en blanding av analogt og digitalt og er det enkeltpunktet jeg virkelig foretrekker i E-Golf fremfor Kias rene digitale instrumenter. Instrumentet som til enhver tid viser hvor mye energi jeg bruker (eller genererer) er det viktigste i en elbil og den analoge viseren i Golf er mer eksakt og føles mer premium. Ved første prøvetur er imidlertid ergonomien i Golf ganske dårlig. Er man ikke vant til å kjøre Volkswagen, er det mye rare tegn på hendler og knapper og ikke helt lett å vite hvilken vei for eksempel vinduspusserspaken skal dyttes, skyves, vris eller bendes for at bakrutepusseren skal gå som man vil. Infotainmentskjermen er heller ikke like enkel i bruk som den i Soulen og jeg må stoppe opp og trykke litt rundt før jeg finner det jeg vil finne. Skjønner at det høres litt rart ut å klage på ergonomien i en Volkswagen, da man har kjørt bilen litt faller nok det meste enkelt på plass. At ingen andre motorjournalister klager på dette i Golf skyldes sikkert at de har kjørt mye VW. Jeg har ikke. Og Kia er enklere å bruke.

Ute på veien føles Golfen mer raffinert. Den er ikke mer stille i lave hastigheter, men oppe i fart er den marginalt bedre. Den beveger seg også mer voksent og ganske tungt bortover veien. Komforten er nok hakket høyere i E-Golf. Mer lettkjørt er den derimot ikke, og i byen vinner Soul lett takket være høyere sittestilling og bedre oversikt.

Mens jeg i Soul kan regulere hvor mye motorbrems (lading) jeg vil ha ved å sette girspaken i B i stedet for D, kan jeg i E-Golf sekvensielt velge flere ulike trinn. Det er en fordel og en detalj Kiaen burde hatt. Fartsressursene virker til å være noenlunde like. Golfen tar sprinten til 100 et snaut sekund raskere, men har lavere topphastighet.

Jeg er ikke så sikker på om særlig mange elbilkjøpere vil bruke tid på pirking i grusen med skotuppen mens de klør seg på haka og lurer på hvilken av disse de skal velge. Golf vil for det første selges i E-versjon til en hel haug mennesker rett og slett fordi det er en Golf og således er gitt magiske krefter i det norske markedet. For det andre vil den helt sikkert selge en del på at den ikke skiller seg ut. Mange foretrekker kanskje å ikke vise frem at de kjører elbil. Da er dette et naturlig valg.

Kia Soul selges også med bensin og diesel, men har samtidig et spesielt utseende og jeg tipper de fleste, i alle fall om ikke alt for lenge, vil gjenkjenne Soul som en ren elbil ala Leaf. Og det vil den selge på. Mange liker å vise at de kjører elbil. Hvilken av bilene som er best på typiske elbil-ting, har jeg ikke godt nok grunnlag til å si noe om, men Soulen har i alle fall bedre rekkevidde.

Den kanskje viktigste forskjellen på de to bilene er prisen. Etter en kjapp runde med "bygg din Golf", ser den ut til å ligge rundt 60-65 000 over Soul med tilsvarende utstyr. Det er mye.

Tror ikke jeg vil kåre noen vinner av disse to, de er så forskjellige. Skulle jeg kjørt mest på landeveien, type 8 mil til og 8 mil fra jobb hver dag, ville jeg valgt Golfen. Den er litt mer komfortabel og dessuten kan den fås med adaptiv cruisecontrol. Hadde jeg hatt en del bykjøring, men med tidvis behov for en lengre tur, er Soulen et enkelt valg. Det er den også økonomisk sett. Golf holder seg kanskje litt bedre i pris, men tviler på at du får igjen de drøye 60 tusenlappene du sparer ved å kjøpe Soul. Den har også bedre garanti.

Konklusjon
Det føles ikke så rent lite deilig å smelle i verk en stk halvgammel Jaguar for første gang på 10 dager. Ikke bare har jeg kun kjørt elbil i denne perioden, jeg har ikke så mye som sittet på i noe som brenner fossile greier. Føler rett og slett jeg har gjort en innsats for miljøet denne drøye uken. Menneskeheten vil neppe takke meg, men jeg er tilfreds selv og det holder lenge. Men helt seriøst: Det føles faktisk skikkelig bra å kjøre rundt i en elbil. Ja, den har kostet miljøet noe mer å lage, men for hver kilometer den går, tar den inn litt. Til slutt vil den, og spesielt her i Norge, ha vært bedre for miljøet enn en vanlig bil. Og i byen er jo resultatene umiddelbare med null utslipp. Det føles nesten litt galt å kjøre fossilt igjen.

Jeg er bonde og bor langs en elv ved en gammel mølle. Med elbil, ruller Øystein Sundes "Helt i fra tidenes litt utpå dagen, da Adam og Eva ble jagd ut av hagen, har selvberging vært alfa og omega" i hodet. Hadde jeg hatt en elektrisk traktor, ei ku og en gris, skulle jeg jammen klart meg helt på egenhånd med et vannhjul ute i den elva der.

Soulen har jo klart å ta meg dit jeg skal, både langt og kort. Den ene dagen gikk det ikke som planlagt og da følte jeg det var styr å kjøre elbil, men ellers har det tross alt gått helt problemfritt. Det betyr likevel ikke at det blir strømdrift på meg med det første. Jeg har ikke et godt nok planlagt liv til det. Og avstanden fra meg til Oslo der jeg jobber er litt for lang for rekkevidden. Det går fint, men det hadde blitt spennende i sprengkulde. Dessuten gidder jeg ikke å kjøre økonomisk hele tiden. Det er spennende nok en stund og alltid moro å følge med på forbruk, men jeg ville savnet det å bare kjøre uten å tenke på hvordan gasspedalen brukes eller hvor jeg skal. Og så er jeg jo bilentusiast og vil at det skal bråke litt under panseret.

Elbil generelt og Kia Soul Electric spesielt, passer imidlertid helt perfekt for ganske mange. Om du for eksempel bor sentralt og svært sjeldent er på langtur, er det bare å slå til. Aller best passer elbilen som en av to biler i husholdninger hvor begge bilene sjeldent må på langtur samtidig. Da spiller det ingen rolle om du bor i byen eller på bygda (finnes jo grenser selvfølgelig) - du bør sterkt vurdere elbil. Den er mer lettkjørt og enkel å ha med å gjøre, og så sparer du jo en hel haug med penger som du kan bruke til å spise ute eller kjøpe en morsom veteranbil (mine personlige tips, værsågod). Etter disse 10 dagene synes jeg rett og slett det er veldig rart at ikke ennå fler kjøper elbil. Seriøst: Prøvekjør og trykk på kalkulatoren.

Som sagt er jeg ingen elbilekspert og har ikke kjørt konkurrentene nok til å anbefale det eller andre. Konstaterer imidlertid at Soul er kåret til beste elbilkjøp i noen bilblader som har kjørt sammenlikningstest, og tviler ikke på at det kan stemme.

Dette er den mest lettkjørte bilen jeg noen gang har prøvd. Tror du må over på golfbil (ikke Golf) for å slå den på det feltet. Den har masse utstyr, svært gode vinteregenskaper, topp ergonomi, godt med plass i kupeen og spennende design. Bagasjerommet kunne vært større, forsetene litt bedre, chassiset litt mer raffinert og en knapp kunne byttet plass med en annen. Men det er liksom det, småtteri.

Du må først bestemme deg for om rekkevidden er godt innenfor det daglige behovet. Selv om det kan være moro i starten, tror jeg svært få i det lange løp setter pris på å kjøre superøkonomisk og tenke forbruk og ladepunkter hele tiden. Er du derimot, og i motsetning til meg, innenfor, anbefaler jeg en titt på denne bilen. Den er rett og slett knallbra.

Ekstra oppdatering 25.11.14:
Dagbladet kåret i dag Kia Soul Electric til årets bil 2015 i konkurranse med 29 andre nye modeller fra 2014. Det er en meget sterk prestasjon med tanke på hvor tøff konkurransen er. Informasjonsansvarlig i Kia Bil Norge AS, Mette S. Sauge, sier til Bil og Motorbloggen at de har kundesolgt 1800 biler og at det er enorm interesse etter lanseringen i september. "Vi er veldig godt fornøyd med mottagelsen og all positiv omtale vi har fått i pressen. At vi i tillegg i dag vinner Årets Bil 2015 i Dagbladet i et meget sterkt finaleheat er utrolig gøy!" avslutter hun. Vi gratulerer!

Det er lang leveringstid på bilen for øyeblikket, men det jobbes med å få tildelt flere biler i 2015 for å korte ned denne.

Utstyrsvarianter og tekniske data
Soul Electric kommer i to utstyrsvarianter: Classic til 199 900 og Exclusive til 229 900. Velg den siste. Du får veldig mye utstyr (inkludert den viktige varmepumpen) for de pengene og en god del av dem får du igjen da du en dag selger bilen. Ser Kia.no for mer info.

Bil	Kia Soul Electric Exlusive
Pris fra	229 900
Pris testbil	234 900
Motortype	El
Hk	111
NM	285
Batteri Type	Lithium Ion Polymer
Batteri Spenning	360 V
Batteri Kapasitet	27 kWh
Batteri Vekt	277 kg
Innebygd lader	6,6 KW
Hurtiglader	100 KW
Girkasse	Automat uten gir
Rekkevidde	Inn til 212km
Forstilling	Enkle bærearmer, McPherson
Bakstilling	Torsjonsaksling
Vekt	1490 kg
Tilhengervekt	0 kg
Bagasjevolum sete oppe/nede	281/891 liter
Lengde/bredde/høyde	4140, 1800, 1593 med mer
0-100 km/t	11,2 sek
Toppfart	145 km/t
Forbruk oppgitt, blandet	147 Wt/km
Testforbruk lav/høy	145/172 Wt/km
Utslipp g/km	0
Garanti	7 år/150tkm
Lakkgaranti	5 år
Rustgaranti	12 år
Veihjelp	3 år/150tkm

Read More

Test: Kia Soul Electric - David kjører BARE elbil i 10 dager. Del 1: Dag 1-6

Tekst og foto: David K Andersen

 

Jepp, det stemmer: De neste 10 dagene skal jeg bare kjøre elbil. Nærmere bestemt Kia Soul Electric. Oppfølgingsspørsmålet blir selvfølgelig; "Hva så? Mange kjører bare elbil?". Vel, det er korrekt oppfattet, men saken er likevel ikke så enkel. Mitt transportbehov tilsier nemlig at elbil ikke er det rette valget. Utfordringen oppsummeres i en setning: Jeg er ukependler som jobber i Oslo og bor i Hedmark - 15 mil fra byen. Den neste drøye uka skal vi derfor finne ut av to ting. 1. Hvor bra er Kia Soul Electric, og 2. Er det mulig å leve med en rimelig elbil som eneste kjøretøy for de som ikke bor sentralt og/eller bare har regelmessig kjøring?

Denne saken vil bli oppdatert daglig fremover, følg med og se hvordan det går!

Vi prøvekjørte Kia Soul Electric da den først kom til Norge (les mer her), så langt den nest mest leste artikkelen i Bil og Motorbloggens historie. Det er nemlig lite som slår elbil for tiden. Folk leser, snakker, diskuterer og krangler om elbiler i den grad at det hele skaper en ganske underholdene sideeffekt. Eksempelvis store oppslag i avisene om at bruktmarkedet for Tesla er i krise, hvilket utgjør ganske festlig lesing da det er solgt over 5000 biler og det for øyeblikket er drøyt 100 til salgs på Finn.no (det må i så fall være atomkrig i bruktmarkedet for alle andre biler). Vi kan også underholde oss selv ved å følge med på diverse grupper og diskusjoner på Facebook hvor det ser ut til å være en motsatt sammenheng mellom seriøsitet og popularitet - jo mer kunnskapsløst, usakelig og tullete, jo mer populært.

Selv er jeg ingen elbilfantast. Som bilentusiaster flest, liker jeg at det brummer og bråker. Det er DET som er bil! Det betyr imidlertid ikke at jeg er mot elbiler eller miljøbiler. Logikken er nemlig ganske enkel: Dersom vi som elsker biler også i fremtiden skal få fortsette å kjøre turbomonstre, rumlende V8ere og morsomme, underholdene, gamle, nye, sportsbiler, veteranbiler, Volvo 240, BMW M5, eller hva det må måtte være, er den eneste muligheten at de fleste andre kjører miljøvennlig. Så enkelt er det. Utslipp og forurensning må ned. Det er faktisk elbilen og andre miljøbiler som skal redde oss fossile bilentusiaster. Vi skal fortsette med bensinlukt, billøp og twincamsang på grunn av miljøbiler. Ikke til tross for.

Å produsere og siden avhende en elbil koster for øyeblikket noe mer for miljøet enn tilsvarende fossilbil. Batteriene er årsaken. I løpet av levetiden er imidlertid de fleste som har greie på det enige om at miljøpåvirkningen totalt sett er betydelig lavere for en elbil. Spesielt om den lades med fornybar energi, men faktisk også om den lades med strøm fra kull og gass.

En annen ting mange ikke tenker over er at vi er i startfasen av utviklingsprosessen for elbiler. Å si nei til at elbil kan være fremtiden fordi den ikke har lang nok rekkevidde eller koster for mye å produsere miljømessig, er som å si nei til bensinbilen for 125 år siden fordi den bare gikk 5 mil på en tank ikke lot seg masseprodusere. Ting skjer. Ting blir bedre.

Nå er vi imidlertid klare for å finne ut hvor bra en rimelig elbil er pr i dag!

Dag 1

Vanligvis, da vi tester biler, kjører vi de i omtrent en uke, gjør oss notater underveis, tar bilder og siden skriver en artikkel som legges ut en eller annen gang i etterkant. Denne gangen gjør vi noe nytt, vi skriver litt hver dag i testperioden og legger det ut med en gang. Jeg har ikke kjørt så mye elbil og har aldri forsøkt å leve med en til daglig. Mange potensielle elbilkjøpere er nok i samme situasjon, og da tenkte vi det kunne være interessant å gjøre testen på denne måten.

Bilen plukkes opp hos Kia Bil Norge på Lørenskog rett nord for Oslo. Både Soulen og jeg får en brå start på forholdet, det første vi skal gjøre sammen er å reise rett hjem til meg i Hedmark. Jeg visste på forhånd at Soul Electric har rekkevidde på inn til 212km. Dermed var jeg ikke spesielt nervøs med tanke på strekningen hjem til Solør som er på rundt 140km litt avhengig av hvor i Oslo man regner fra.

I det jeg trykker på startknappen opplever jeg imidlertid mitt første tilfelle av rekkeviddeangst. Displayet viser nemlig at rekkevidden der og da, er på 127km. Oops, dette kan bli interessant.

Det første jeg gjør er å ringe broren min og sjekke om han har mulighet til å plukke meg opp med biltralla dersom det ikke skulle holde helt frem. Så taster jeg inn hjemmeadressen min på navigasjonen, og pulsen roes straks litt ned. Den viser nemlig at det bare er 120km hjem til meg.

Jeg kommer meg ut på motorveien og skrur på varmen i rattet og setet. Skrur den av igjen med en gang. Best å være på den sikre siden! Legger meg i høyrefilen bak en lastebil i makelig tempo rett under fartsgrensen og følger med på gjenstående kilometer til målet og gjenstående kilometer på batteriet. Forholdet mellom de to holder seg omtrent likt så lenge jeg er på motorveien. Det er rundt 5 varmegrader, regn, litt vind og mye trafikk. Ikke akkurat optimale forhold for lavt energiforbruk, men dette burde gå.

Etter hvert som E16 mot Kongsvinger blir til vanlig tofeltsvei og hastigheten senkes til rundt 70 kilometer i timen, passer jeg på å kjøre mest mulig økonomisk. Det gjelder å få opp hastigheten ganske kjapt og siden holde momentet oppe. Det er utrolig hvor eneregieffektivt man kan kjøre så lenge man leser trafikken langt foran og planlegger kjøringen. Jeg prøve å unngå å stoppe i rundkjøringer og kryss og generelt dra med mest mulig fart og moment der "hindringer" som bakker, kryss, andre biler, syklister og lignende oppstår. Det går pent og rolig, jevnt og fint.

Etter halvkjørt strekning ser øko-kjøringen ut til å fungere bra. Avstanden mellom antall gjenværende km til målet og antall km til strømtomt, øker stadig og jeg skjønner at dette kommer til å gå helt fint. Det er tydelig at hva bilen selv oppgir som rekkevidde er et ganske beskjedent estimat.

Etter å ha passert Kongsvinger og forstått at jeg vil komme meg hjem uten problemer, velger jeg å legge øko-kjøringen på hylla de siste tre milene. FV210 er lite trafikkert og jeg øker hastigheten og kjører som jeg ville gjort med en vanlig bil i stedet.

Omtrent samtidig som jeg svinger inn på gårdsplassen hjemme, viser infotainmentskjermen en advarsel om at det begynner å bli lite batteri, jeg har 21% eller 25km igjen. Men hva gjør vel det nå. Jeg rygger bilen inn i garasjen og plugger inn laderen. Jobben er gjort.

Turen ble faktisk ganske morsom. Det er spennende å følge med på skjermene i bilen og se hvordan kjørestilen har stor påvirkning på forbruket. Etter første dag har jeg ikke tenkt så mye på bilen ellers annet enn at den er helt fin å kjøre - omtrent som en vanlig bil. Kommer tilbake til kjøreopplevelsen og mye annet senere. Støkket av rekkeviddeangst og lett skuffelse som jeg opplevde et par timer tidligere da jeg først reiste avgårde, er borte. Å klare oppgitt maksimal rekkevidde på drøyt 21 mil er nok slett ikke umulig med bedre utetemperatur, tørre veier, sommerdekk og fornuftig kjøring.

Dag 2
Vet ikke hvordan det er med deg, men lørdag er litt sånn kjøre-rundt-i bygda-dag for meg. Man skal gjerne en tur i butikken, innom noen å hente noe, ta en prat med en kompis og slike ting. Burde være en perfekt oppgave for Soulen.

I går var all oppmerksomhet konsentrert rundt "langturen" hjem. Jeg var aldri i nærheten av å gi full gass, bruke varmen i rattet eller guffe på med stereoanlegget. Nå står imidlertid bilen i garasjen, fulladet og klar. Og følelsen er en helt annen da jeg setter meg inn. Vet jeg ikke behøver å tenke på rekkevidden. På med ratt og setevarme og full fres mot tettstedet Flisa en drøy mil unna.

Soul er trivelig og fin å kjøre da man er i sparemodus og det er moro å følge med på forbruk og rekkevidde. Den kommer imidlertid mer til sin rett som transportmiddel nå. På full gass oppleves den som sprek - sprekere enn en standard 1,6 dieselbil som de fleste kjører rundt i. Spesielt fra null til rundt 60 hvor den er virkelig rapp.

En annen ting som er skikkelig deilig mot en dieselbil er at ting skjer umiddelbart da gassen røres. Her slipper man å vente på noe som helst, hverken turbotrykk eller ubestemmelige automatkasser. Det gjør bilen kjapp, kontant og ekstremt lettkjørt. Kia Soul er i tillegg en slags blanding av crossover og personbil. Altså sitter du ganske høyt og den er lett å gå inn og ut av. Den firkantede formen gjør også at det er lettere å vite hvor bilens hjørner befinner seg.

Jeg tenker og tenker, men klarer ikke å komme på en mer lettkjørt bil. Den er absolutt helt perfekt til å farte rundt på bygda med en lørdags formiddag. Mer enn godkjent - jeg begynner å like bilen!

Dag 3
Søndag er familiedag og ikke uventet er Soulen det store samtaleemnet blant familiens fire voksne herremenn. Mot normalt viser imidlertid denne gangen også damene en viss interesse for samtalen, dog med hovedvekt på ordet "viss".

Mens vi sitter der, begynner vi å regne litt på saker og ting. Si at du kjører 15 000 km i året og at bilen bruker 0,65 liter pr mil i snitt. Det gir en drivstoffkostnad på 15 000 omtrent. Legger man på årsavgift og litt bompenger, er vi fort på rundt 20 000 kroner i året. Det er 1600 kroner i måneden. Kjøper man så en slik Soul og finansierer den over 7 år med null i innskudd, er det rundt 3000 i måneden. Et ganske interessant regnestykke, ikke sant? Bor man i tillegg et sted hvor man kjører ofte gjennom bommen, eller kjører mer enn 15 000 i året, blir det ennå mer gunstig. Jammen ikke rart at folk kjøper elbil!

Det studeres...

Etter middagen blir det såklart prøvetur og Soul imponerer. "Det er jo bare som å kjøre en vanlig bil jo - bare litt bedre egentlig, i alle fall på småturer som dette" - er kommentaren som best oppsummerer. At bilen er enkel å gå ut og inn av, har et romslig baksete, er lettkjørt og oversiktlig, samt fort får opp varmen innvendig, teller på plussiden. Bagasjeplassen og høyt gulv i baksetet på grunn av batteriene, legges til minuskontoen.

Sånn her og nå - uten rekkeviddeangst eller andre utfordringer, fremstår Kiaen som særdeles tiltalende på de fleste punkter. Alle mann har to eller flere biler i husholdningen og vi blir enige om at så lenge den enkelte familie sjelden har det slik at begge bilene må på langtur samtidig, burde det by på få problemer å la den ene være en elbil som dette. Selv om man bor på landet hvor strekningene fra start til mål ofte er lenger og man ikke drar fordeler av kollektivfelt eller bombesparelser, vil det lønne seg å skifte ut en av fossilbilene med elbil.

....og trykkes på knapper

Eventuell usikkerhet rundt annenhåndsverdi er et tema, men vi blir enige om at dersom man kjører bilen i for eksempel 7 år, vil det ikke spille noen rolle. Man kan da vrake den om man vil og likevel ha gjort det bra økonomisk sammenliknet med en vanlig bil. Driftsikkerhet burde ikke være et tema, Kia har 7 års garanti.

Om det vil bli aktuelt for meg å skaffe elbil etter hvert skal vi se nærmere på senere i uken, men søsteren min og familien skulle ta turen til en Kia-forhandler allerede til uken...

Dag 4
Mandag og jobb. Det betyr at jeg må kjøre inn til Oslo. Da jeg hentet bilen på fredag var jeg i starten nervøs for om jeg kom til å ta meg hjem uten å lade. Det var 12 mil og strekningen var Lørenskog Solør. Nå skal jeg kjøre hjemmefra og helt inn til kontoret. Det er en mil til, altså 13. Da jeg starter bilen, står det at det er 13 mil rekkevidde på batteriet.

Nå har jeg imidlertid forstått at rekkevidden som angis er basert på tidligere kjørestil. Derfor er jeg ikke redd for å komme frem på en lading. Vurderer om jeg skal blåse i økonomisk kjøring og bare kjøre slik jeg pleier, men bestemmer meg for å ta den testen da jeg skal hjem neste helg igjen. Skulle det gå tomt, er det triveligere å bli hentet med biltralle av en kompis langs en øde landevei på bygda enn å tilkalle Viking langs motorveien i byen.

Dermed blir det øko-kjøring nå også. Ikke slik at jeg ligger i 50 og lager kø, men over fartsgrensa går det ikke. Passer på å lese trafikken langt forover og få med fart og moment best mulig over alt. Da man kjører slik, er en god følelse og presisjon i gasspedalen viktig. Små bevegelser til eller fra har en god del å si. Synes Kia Soul har grei presisjon. Pedalen er riktig vektet, ikke for lett, ikke for tung. Det er lett å finjustere i takt med bakker, kryss og eco-måleren i dashbordet. I denne typen kjøring blir instrumentene et viktig verktøy i jakten på lavest mulig forbruk. En ting jeg bruker tid på å bli komfortabel med er overgangen mellom pådrag og lading ved oppslipp. Akkurat i det skiftet kunne jeg tenkt meg bedre følighet i gasspedalen. Den er liksom lagt opp til at du enten gir på, eller senker farten ved å slippe gassen helt så den lader. Ganske ofte ønsker jeg imidlertid heller å rulle lett nedover uten å bremse for å få med fart til neste bakke. Jeg må være veldig forsiktig med pedalen for å treffe nettopp det punktet.

Appropos forbruk. Ser på historikken i kjørecomputeren at jeg har ligget på rundt 18 KWt/100km hjemme i helgen ved småkjøring og mye ekstra forbruk til varme i seter/ratt osv. Nå, på lite trafikkert og ganske flat landevei, kommer jeg ned på 13-tallet. En ganske betydelig forskjell. Lavest forbruk har den da hastigheten ligger på rundt 50, og det ser ut til at om man vil ligge lavt generelt, er det en stor fordel å ikke ligger noe særlig høyere enn 70-75. På motorveien, i 90-100, øker forbruket. Vel fremme på kontoret, har det endt på 14,6.

Dagens gledelige overraskelse er at da jeg kommer frem, har jeg kjørt 133km og jeg har 38km igjen. Det betyr at rekkevidden er minst 171km, og det med vinterdekk i 2 plussgrader og regn med godt med varme på. Imponerende.

Mange ulike skjermbilder på infotainmentsystemet. Man kan følge energiforbruk og masse annet. Et viktig verktøy ved økonomisk kjøring. Og det gjør kjøreopplevelsen mer engasjerende og interessant.

Dag 5
Å lade hjemme på landet er jo veldig enkelt. Ladekabelen henger bare i garasjen og plugges i bilen da den ikke brukes. Å lade i Oslo skulle vise seg å bli litt mindre lettvint. I alle fall for min del.

Ved leiligheten min er det parkering i gata, altså utgår lading der. Ikke noe problem, tenkte jeg, da lader jeg i bakgården på maskinparkeringa på jobben. Der er det masse ampere og alt som er. Det var først da jeg kom frem og skulle plugge i laderen at jeg kom på at det nettopp er lagt ny strømkabel, og at den ikke er koblet på ennå.

Ikke så enkelt å koble på denne

Da ble det inn på kontoret å sjekke hurtigladestasjoner. De finnes det jo absolutt en del av i Oslo, men med dårlig tid hadde jeg ikke mulighet til å finne en og dessuten var batteriet nesten tomt. Heldigvis har jeg kontor i første etasje og parkering rett utenfor. Og jammen var det ikke et skikkelig jorda støpsel rett på innsiden av vinduet. Ladingen går langt fra raskt og det er litt styr med ut og inn for å koble til og fra, men jammen fungerer det ikke helt fint. Største ulempen er fare for forkjølelsespådragelse som følge av gløtt på vinduet. Satser på at jeg ikke er riktigs så gammel ennå at litt kjølig trekk automatisk medfører helseproblemer.

Konklusjonen må være at man enten bør ha tilgang til enkel lading hjemme eller på jobb. Helst begge deler. Det skal også sies at lading generelt er ganske lettvint. Er jo bare å plugge inn og ferdig med det. På en måte bedre enn å stå ute å hutre og fryse i 5-10 minutter mens man fyller bensin eller diesel.

Dag 6
Er det en ting Kia Soul Electric må kunne takle, er det bykjøring. Med opp mot 21 mil rekkevidde egner den seg selvfølgelig fint til landeveiskjøring også, men da alt kommer til alt kommer nok veldig mange Souler til å ha sitt hovedvirke i tettbygde strøk.

Det er mange meninger om Soulens design. Selv synes jeg den er skikkelig tøff. Uansett hva man mener, gjør bilens firkantede former den særdeles lettkjørt og fin i byen. Det gjelder selv versjonene med bensin, eller som her, diesel.

Og som forventet leverer Soul sterkt i byen. Det handler ikke bare om at dette er en elbil, utgangspunktet er nemlig uvanlig godt. Soul er en bra bybil også med bensin eller dieselmotor: Den har rimelig kompakte dimensjoner, du sitter høyt med god sikt gjennom den litt bratte frontruten, og så gjør bilens firkantede former det enkelt å vite hvor hjørnene befinner seg.

At dette er en elbil kompletterer de gode byegenskapene. Ikke har den automatkasse som først må bestemme seg for hva den vil gjøre og siden gjennomføre det, og ikke har den turbo som må vris i gang. Dermed skjer ting med en gang da gasspedalen trykkes ned, og ikke minst er det lik reaksjon uansett hastighet eller situasjon. Det gjør bilen forutsigbar og veldig kjapp. Veldig kjekt da du ser en mulighet i ei rundkjøring eller en luke i trafikken du vil stikke av med.

Akselerasjonen er særdeles god fra 0-60, det minner litt om GTI-bil. Fra 60 og videre oppover til 100, er ikke skyvet like godt, men fortsatt bra - bedre enn mange vanlige biler. Bremsene er kraftige og pedalen er fin å jobbe med, myk og komfortabel kjøring i byen har aldri vært enklere.

Skal vi prøve å finne noe negativt, er det ikke veldig moro å kjøre aktivt og småkjapt på kryss og tvers av bygater slik det kan være i en vanlig småbil med kraftig motor og manuell girkasse. Selv om Soulen er kjapp som bare det, blir det ikke like involverende å kjøre den slik sett.

Samtidig er det desto mer komfortabelt. Det lave støynivået er noe man virkelig setter pris på i travel bytrafikk. Sammenliknet med vanlige Soul, er Electric noe lavere og stivere oppsatt i fjæringen. Selve fjæringskomforten er derfor ikke noe spesielt å skrive hjem om, men fullt godkjent. Lettkjørtheten er imidlertid i særklasse og gjør sammen med stillheten at jeg gir bilen topp karakter på komfort totalt sett.

Jeg må også si at det føles litt godt å vite at jeg sitter i en bil som ikke spyr ut eksos og forurensning lokalt. Det gir faktisk litt kjøreglede bare det!

Kø er imidlertid aldri til å unngå, selv med elbil. I dag ble det 20 minutter i Smalvollveien. Det ga meg mulighet til å kikke nærmere gjennom ulik informasjon om forbruk og miljø på infotainmentsystemet. Det er enkelt å bruke og skjermen er fint plassert slik at jeg når den og kan trykke på den uten å strekke meg forover.

Her er "miljømenyene" (tidvis dårlige forbrukstall i eksempelbildene er min og ikke bilens feil...):

Dette er hovedbildet, det som kommer opp da du starter og begynner å kjøre, men ikke har trykket på noe ennå. Det viser et vanlig kart, radio/medie-info, og har hurtigtaster til andre menyer.

Dette er hovedmenyen for EV (Electric Vehicle). Her ser du gjenstående rekkevidde beregnet etter antatt kjørestil, avstand til nærmeste hurtiglader og gjenstående energi på batteriet.

Her gis du som fører karakter etter hvor bra du kjører. Altså hvor effektiv kjøringen din er i forhold til forbruk.

Historikken viser alle tidligere turer. Fint om man vil sammenligne ulike typer kjøring, og generelt hvordan man kjører.

Her ser du hvor langt du kommer "på tanken".

Nærmeste ladestasjoner. Trykk på en av dem og navigasjonen tar deg dit.

Antatt ladetid til fulladet batteri.

Her ser du hva som trekker hvor mye. Til venstre motor/fremdrift (bilen står stille her), i midten klimaanlegget, og til høyre det elektriske med lys og slike ting. Den estimerer også rekkevidde dersom man slår av klimaanlegget.

Trykk her for å komme til del 2!

Read More