Tekst og foto: David K Andersen
Toyota Land Cruiser har fått ny motor med lavere utslipp og forbruk, samt 6-trinns automatkasse. Det er bra, men etter en uke på test er det helt andre ting ved denne legenden av en bil som står for hovedinntrykket.
Norsk drømmebil
Land Cruiser har kommet i en rekke ulike versjoner opp gjennom sin lange historie. Alt fra helt enkle arbeidshester på linje med tidlige Land Rovere, til luksuriøs super-SUV eksempelvis i form av Lexus LX470 med voldsom bensin-V8 beregnet på rike fruer i USA.
Frem til midten av 90-tallet var ikke bilen noen voldsom suksess her i Norge. Men i 96 kom LC90, og da var man liksom i gang. Den var en slags mellomting mellom de enkle tøffe og de dyre luksuriøse. Spesielt neste generasjon fra 2002 (J120) slo til og ble en drømmebil: Både med grønne skilt for suksessfulle entreprenører og lignende, og med hvite skilt for familier med solid økonomi.
Bilen vi tar for oss her, er på en måte tredje generasjon av vinneroppskriften for Norge, det ruller snart 18 000 Land Cruisere på veiene her. Den ble lansert i 2010, og så har den altså nå blitt oppdatert med ny motor og girkasse, samt litt andre småting og utvidede muligheter på farger og materialer. En skikkelig facelift er det ikke snakk om, men mer enn nok grunn for Bil og Motorbloggen til å gjøre sin første Land Cruiser-test.
Lik men ulik
Er du ikke inne i Land Cruiserens verden, er det kanskje ikke så lett å se forskjellen på denne generasjonen og den forrige ved første øyekast. Det tok meg imidlertid ikke mange Finn.no-søkene (du havner nemlig fort der etter noen dagers lån av denne bilen…) før forskjellen på de to satt. Designtemaet er naturlig nok det samme på både gammel og ny, men det meste er tatt betydelig lenger på denne generasjonen.
Grillen med sine fem overbitte tenner, flankert av lysene med sin spesielle form er det tydeligste tegnet. I tillegg har den fått tydelige linjer og profiler på sidene. Skjermene er ikke bare uthevet med egne linjer over hjulbuene – de er ytterligere profilert med store buer over der igjen, både foran og bak. Jeg regner med målet har vært at den skal se ut som en Land Cruiser, men samtidig fremstå som mer moderne og muskuløs. Toyota lykkes her.
Det er noe med Land Cruiser – noe som gjør den unik. Alt med bilen er forskjellig fra det man er vant til. Dette er noe eget, og det gjenspeiles i alt fra kjøreegenskaper og fjæringskomfort til interiørfølelse og tilnærmingen til de oppgavene den settes til.
Solid luksus
Ta interiøret for eksempel. Jeg kan egentlig ikke komme på noen annen bil som har samme kombinasjon av kvalitetsfølelse og elementer av det motsatte, eller moderne og ikke moderne for den saks skyld.
Hoveddelen er utført i flotte materialer. Treverket i ratt og lister (jeg digger forresten denne typen ratt med halvparten skinn og halvparten treverk) er av ypperste sort. De store panelene i softtouch- materialer likså. Mostanden i de fleste knapper, brytere og minihjul holder også høyt nivå. Samtidig finnes elementer av enklere slag. For eksempel innbyggingen av infotainmentsystemet i hardplast og bryterne nede til venstre for rattet som fører tankene til eldre Toyota-modeller.
Måten det hele er skrudd sammen på, og hvordan alle elementer gir et inntrykk av å være bygget for å vare evig, vipper bilen over på premiumsiden alt tatt i betraktning. Men Mercedes GLS-takter, er det definitivt ikke. For meg har det sin sjarm, og jeg synes det føles riktig i forhold til den bilen jeg er i.
Sittestillingen er høy og majestetisk, men ikke for høy. Med gode justeringsmuligheter for rattet, finner jeg den sittestillingen jeg vil ha. Setene er ikke sånn at du tenker, oi – disse var fantastiske, med en gang du setter deg inn. Selv etter mange timer bak rattet, er imidlertid både bak og rygg i utmerket form, så skinnet bedrar – her kan du reise langt.
For meg som bare er 1,75, er det vanskelig å bedømme hvor god plass lange personer har foran skilleveggen til varerommet. Men jeg liker å sitte litt mer bakoverlent enn de fleste, og hadde plass til det, så Land Cruiser er nok av den typen varebiler også langbente kan finne seg til rette i.
Varerommet er enormt, og med forbehold om noe dårligere tilgang enn en tradisjonell varebil med skyvedør, konkurrerer Land Cruiser lett med andre, mer tradisjonelle grønne skilt-biler. Bakluken kan åpnes på to måter. Enten ved å vippe opp bare bakruta, kjekt om du bare skal kaste inn et par handleposer, eller ved å åpne hele – da sideveis og kanskje ikke helt optimalt på trange plasser.
På og av veien
På veien er igjen Land Cruiser en annen opplevelse enn det meste. Alt av utstyr er til stede enten det går på sikkerhet, komfort eller luksus. Stereoanlegget fra JBL leverer glimrende lyd (til dels betydelig bedre enn i for eksempel RAV4 som også har JBL), du har Toyota Touch 2 infotainment, elekrisk justering av alt mellom himmel og jord, adaptiv cruisekontroll og det hele. Men kjøremessig, merkes tydelig at dette er en bil med ramme og ikke selvbærende karosseri.
Du er mer distansert fra veien og det preger opplevelsen. Styringen er ikke upresis og har faktisk veldig fin følelse, men du må jobbe litt med den hele tiden for å holde bilen på rett kjøl. De fleste ujevnheter spises enkelt av luftfjæringen og så lenge veien er brukbar, er flyten glimrende. Samtidig takles ikke skarpe skjøter spesielt bra, og bevegelsene sideveis når ett av hjulene passerer et hull i grusveien eller du krysser en tverrgående ujevnhet på skrå er relativt store.
Jeg har selv hatt pickuper i mange år, både amerikanske og nå Toyota Hilux. Land Cruiser er milevis mer komfortabel enn dem, men de samme dragene i hvordan fjæring og chassis jobber er der. Cruiseren er betydelig nærmere en HiLux enn en RAV4 sånn sett.
Det rare med slike biler er at selv om fjæringskomforten teknisk sett ikke er spesielt imponerende, leverer de likevel en trivselsfaktor og totalkomfort få kan måle seg med. Den regelen gjelder på alt fra Cadillac Escalade til Toyota Land Cruiser.
Kjøreegenskapene på vanlig vei er ikke spesielt imponerende, det føles noen ganger som om det går litt for fort i svingene. Etter noen mil skjønner man imidlertid at bilen har massevis av veigrep, så det er bare å styre dit svingen går, og så kjører den dit.
Svinger du av offentlig vei og ut i det fri, kan de fleste andre like godt bare kaste inn håndkledet først som sist. Jeg skjønner det med en gang jeg begynner å rulle ute på jordet etter å ha satt den i lavserie og hevet fjæringen. Bilen biter seg fram på en måte bare en ekte offroader kan. Det bratteste jordet jeg eier er såpass at bakkene ikke kan kjøres på tvers med traktor uten å velte – med midt- og bakdiff låst, klatret Land Cruiseren her forholdsvis enkelt opp i 20 cm snø. Ekstremt imponerende – firehjulsdrift og understell er bare helt råe under tøffe forhold.
Ny motor og girkasse
Den nye 2,8-literen leverer 177 hestekrefter, som er noe ned fra den gamle 3-literens 190. Den har imidlertid lavere utslipp og forbruk. Og så er den mer stillegående.
I en så stor og dyr bil ønsker jeg meg i utgangspunktet en sekser. Den ville gitt en ekstra dimensjon av kraft og raffinement jeg tror hadde kledd LC godt. 2,8-literen fungerer helt greit, men to tonn er mye å drasse på. 420 Nm redder imidlertid dagen og sørger for god trekkraft.
Konklusjon
De fleste bilmodeller som har holdt det gående i mange år har vært gjennom en identitetskrise eller ti. Ikke Land Cruiser, den vet ikke en gang hva ordet betyr. Den er det den er, og sånn er det. Det er derfor konseptet funker like godt nå som før.
Offroadegenskapene er i en egen klasse og slitestyrken kan antakelig ingen ny bil i salg matche. Jeg liker også hvordan interiøret på tross av enkelte billige innslag gir meg en god følelse av å kjøre noe helt spesielt – noe som er både annerledes og finere.
Veiegenskapene er ikke bilens sterkeste side og jeg ønsker meg mer motor. Samtidig spiller det kanskje ikke så stor rolle. Land Cruiser handler om andre ting. Bilen føles veldig spesiell sammenlignet med alt annet på markedet og gir overraskende mye godfølelse. Eller kanskje vi skal si kongefølelse.
Data:
Pris testbil, ca 650 000 kroner (varebil).
Motor: R4 diesel turbo 2 775 ccm, 177 hk v/3 400 o/min, 420 Nm v/1 600 o/min. Lengde 4 505 mm, bredde 1 885 mm, høyde 1 830 mm, akselavstand 2 450 mm. Angrepsvinkel terreng foran; 32 grader, bak 26 grader. Egenvekt 2 065 kg, tilhengervekt 3 000 kg. 0-100 km/t 12,7 sekunder, topphastighet 175 km/t, forbruk blandet 0,75 liter pr mil, utslipp CO2 197 g/km.
