Nyheter: Mercedes-Benz Concept X-Class

Av Vegar Bjørge

En pickup fra Mercedes må se bra ut, og selv om dette er et konsept, så ser vi hva Mercedes kommer med når de nå vil lage en bil med plan. Denne vil gå i strupen på tyske, japanske og amerikanske konkurrenter. Barsk i off-road stil og helt ok med dress for gatebruk. Dette skal være en pickup som tåler tøffe tak samtidig som den skal være god å kjøre på veien.

Bilen kommer på markedet sent neste år, og Mercedes investerer mye i den nye pickup-serien. USA er ikke et hoved satsingsområde, men i stedet vil X-Class bli solgt i Argentina, Brasil, Sør-Afrika, Australia men New Zealand i tillegg til Europa.

Dr. Dieter Zetsche, styreformann i Daimler AG og direktør for Mercedes-Benz sier, "Med vår pickup vil vi nå tette et av de siste hullene i vår portefølje. Vårt mål er å gi kunden biler som dekker demmes spesielle behov. X-Class vil derfor sette nye standarder i et voksende segment".

Uten kompromisser kommer X-Class til å forandre pickupsegmentet lover Mercedes, og med rammekonstruksjon, råsterk dieselsekser, permanent 4-hjulstrekk, lavgirserie og to elektronisk styrte differensialsperrer, er det lett å tro dem. Nyttelast på planet på 1,1 tonn og på kula bak på 3,5 tonn forsterker inntrykket av soliditet.

Den deler en del med Nissan Navara, men det er ikke lett å se utvendig. Mercedes gjør mange forandringer for å få til et særpreg både på hvordan bilen ser ut og hvordan den skal oppføre seg. Innvendig er japanern glemt. Vi legger merke til at skjermen i midten fortsatt er med, i stedet for det litt mer moderne interiøret i nye E-klasse.

Vi venter spent på fortsettelsen!

Read More

Test: Toyota Hilux

Tekst og foto: David K Andersen

De aller fleste biler har en Wikipedia-side. Et eget underkapittel merket "Reputation", er mer sjeldent. Du skjønner hvor jeg vil; Toyota Hilux er en av bilhistoriens mest beryktede - en legende, et ikon. Nå har den kommet i helt ny utgave.

Rundt 18 millioner har blitt produsert så langt, tenk på alt det rare de har vært med på. Denne bilen har gjort det meste som er mulig å gjøre med en bil. Pluss litt til.

Jeg skal ikke henge meg opp i den historiske biten, men vi kan alle være enige om at den nye modellen har en ting eller to opp å leve opp til.

Den får dessuten stadig tøffere konkurranse fra andre merker, og 2016 er virkelig et pickup-år. Ny Nissan Navara, facelift på Ford Ranger og VW Amarok, og ellers ferske modeller fra Mitsubishi og Isuzu.

Utvendig
Som du ser er helt nytt utseende noe av hva Hilux byr på. Jeg antar det ikke er spesielt enkelt å forme en bil som dette. En pickup er jo en pickup, det er begrenset hvor crazy du kan være på tegnebordet.

Nye Hilux skiller seg først og fremst fra mengden gjennom grillen og vinduslinjen på bakdørene.

Førstnevnte er utstående både i forhold til panser og lykter, den gjør seg fint. Legg for eksempel merke til detaljer som videreføringen av øvre ribben i LED-lysene. Eller designet på støtfangeren. Det er noen godbiter her.

Skikkelige skjermbreddere gjør seg også, og testbilens kombinasjon av fargen Volcanic Red og krommede detaljer flere steder, sitter uvanlig godt.

Innvendig
I likhet med konkurrentene, har nye Hilux tatt store steg fremover inne i hytta.

Alt du ser og kommer i kontakt med er nå gjennomdesignet - at du strengt tatt sitter i en liten lastebil, merkes lite. Her er det fancy instrumentklokker, moderne infodisplay mellom dem, tydelige profiler horisontalt i dashbordet og mer.

At det føles moderne skyldes også infotainmentskjermen som er på 7 tommer. Den er delvis frittstående på samme måte som i nyere Audier og Mercedeser.

Infotainmentsystemet fungerer fint, faktisk noe bedre enn det gjør i en del andre Toyota-modeller med samme system, men i litt eldre utgave. For eksempel er noen hovedmenyer som i andre modeller er spredt over to sider, her samlet på én. Dessuten responderer det hele rimelig raskt.

Telefon, radio og musikkavspilling er det lite å utsette på. Enkelt å koble på og enkelt å bruke. Lyden fra stereoanlegget med 6 høyttalere byr på brukbar lyd og fyldig bass, men dessverre forsvinner sistnevnte når volumet skrus over et visst nivå. Antakelig for å beskytte høyttalerne.

Største minus er mangel på hjul til volumjustering, både ratt og dashbord har knapper og det må trykkes mange ganger eller holdes nede for lenge dersom du ønsker en kjapp endring.

Hilux er en høy bil, så den er ikke like superenkel å komme ut og inn av som en SUV der du kan gå rett inn. Her må du, eller i alle fall jeg, litt opp. Det er ikke et minus, mer av en betraktning.

Vel på plass er setene gode å sitte i med fine justeringsmuligheter i alle retninger, god kvalitet på skinnet (ikke sånn typisk varebil-skai) og solid stopping.

Eneste minus er mangel på nok lengdejustering av rattet. Du sitter med nesten strake armer - hvorfor vi ikke kan få 5 cm til er vanskelig å forstå. Etter noen dager venner man seg heldigvis noenlunde til det.

Kvalitetsfølelsen er virkelig hevet sammenlignet med utgående modell, og er kanskje best blant pickupene i dette segmentet. Det er fortsatt mye mer hardplast enn i personbiler, men alle punkter du er i kontakt med er myke.

At kvalitet og dimensjoner på plast og detaljer i interiøret virker til å være særdeles solid, er imidlertid det viktigste i en slik bil. Hilux har rykte på seg for å vare i mange år - det inntrykket gir også den nye modellen.

På veien
Og om du skulle lure på om denne bilen nå har blitt for mye personbil og for lite arbeidshest, kan du ta det helt med ro. Hilux viser seg faktisk å være tøffere enn noen gang.

Det skjønner du allerede fra første meter. Bilen er tight og gir et tungt og solid inntrykk.

Med 3,2 tonn tilhengervekt og nyttelast på 1 040 kg, ligger den litt under noen av konkurrentene, men ikke mye, i praksis spiller forskjellen liten rolle.

Knallharde bakfjærer bekrefter at Hilux er bygget for jobb. Så lenge veien er fin flyter den godt og gir fin komfort, men jeg ville uansett stroppet på hundre kg eller så for å roe ned rumpa, spesielt for komfortens del på dårlig vei.

Kjøreegenskapene på vanlige veier er gode for biltypen, den føles stabil, trygg og sikker. Styringen formidler ikke særlig veifølelse, men det spiller ingen rolle. Den er passe presis og fungerer fint.

Den får imidlertid et lite minus for at den er litt tung på rattet. Tanken er nok å prøve å gi en naturlig motstand, men jeg foretrekker lett styring på en slik bil. Meningene om den biten varierer imidlertid fra person til person.

Av veien
En ting du legger merke til når du ser på bilen, er den høye bakkeklaringen og måten undersiden av overhengene foran og bak er utformet på. Offroad-egenskapene er nemlig betydelig oppgradert på nye Hilux.

Antispinn og antisladd-systemet A-TRC er tilpasset tøff offroadbruk, og bremser raskt hjul med lite grep slik at de andre får mer kraft. Jeg fikk mulighet til å teste bilen i ekstreme omgivelser og ble imponert over hvordan systemet jobber. Du kan sperre bakdiffen manuelt via knapp på dashbordet, men det var ikke nødvendig annet enn i situasjoner med særdeles stor akselartikulasjon.

Toyota sier Hilux nå nærmer seg de mest offroaddyktige Land Cruiserne utenfor vei og jeg har ingen grunn til å tvile på det. En sammenligning mot konkurrentene skulle vært interessant, jeg tror Hiluxen ville kommet særdeles godt ut.

Et lite minus for at inn- og utkobling av lavserie, som enkelt skjer via en skruknott, og sperren i bakdiffen, er litt trege. Antakelig er det prisen man må betale for et sånt hardcore system, men det føles uansett litt umoderne å måtte stoppe, rygge litt, vente litt, og så videre da du for eksempel har kravlet over ei grøft og er ute på asfaltveien.

Motor
Motoren i Hilux er en ny 2,4-liter på 150 hestekrefter og 400 Nm. I testbilen er den koblet sammen med 6-trinns automat.

Konkurrentene kan stille med større motorer effektmessig, men på moment er de i noenlunde samme land. I praksis tror jeg de færreste vil savne mer enn dette. Selv Fords 3,2-liters femmer med over 200 hestekrefter gjør ikke den bilen til noen racer, så jeg opplever ikke mangelen på en høyeffekt-versjon særlig relevant. Disse bilene ser ikke ut til å bli spesielt raske i akselerasjonen selv om de har forholdsvis mye effekt.

Et stort plusspunkt med Toyotamotoren er at den er stille. Under akselerasjon høres den tydelig, men oppe i fart går bilen særdeles rolig. God generell støyisolering hjelper naturligvis også på - Hilux oppleves som en av de mest stillegående. Ikke så langt unna en god personbil faktisk.

Automatkassen girer mykt og fint. Den er ikke særlig glad i å lystre manuelle input de gangene girspaken dras til venstre og du sekvensielt velger gir, men ok, det er ingen sportsbil heller.

Du kan forresten velge mellom tre kjøreprogram; eco, normal og power. Litt overraskende er forskjellen på dem betydelig, og jeg finner eco-modus best. Det kurerer nemlig automatkassens motvillighet mot å legge inn det høye sjettegiret på landeveien og du får både bedre støykomfort og lavere forbruk.

Når det er sagt, kommer du ikke unna at vi snakker rimelig stor pickup med ramme og høy vekt. Vi endte testperioden på 0,92 liter pr mil. Antakelig kan du kjøre på 0,8-tallet om du passer på.

Lasterom
I denne dobbeltkabineren har du et enormt lasterom bak forsetene med enkel tilgang via bakdørene. I praksis er det her mer enn nok plass til å kunne låse inn det meste av verktøy og la lasteplanet ta de store, tunge og møkkete greiene.

Om du velger en annen hytteløsning får du naturligvis større plan. Singelcab har 2,3 meters planlengde, halvannen-cab 1,8 og denne dobbelkabineren 1,5 (ca).

Planet er ikke spesielt velutstyrt med hensyn til festepunkter og slike ting, men har det du trenger. Sidelemmene har blitt høye på disse nye pickupene, så plassen er stor.

I likhet med Nissan Navara, må dessverre Hilux få et minus for mangel på belysning av lasteplanet. Dette burde være standard på alle pickuper nå, de store amerikanske har hatt det i årtier. Alle som har brukt en pickup som arbeidsbil vet hvor viktig dette er.

Konklusjon
Nye Hilux har klart å beholde følelsen. Hilux-følelsen. Det tror jeg er noe av det viktigste å passe på for Toyota, og de har helt klart vært nøye med å følge opp den biten. Bilen føles nemlig usedvanlig solid og gjennomført. Både helhetlig og i detaljer.

Samtidig har den fått en betydelig komfortboost og det er ikke lenger samme tap å kjøre en pickup sammenlignet med personbil. Forskjellen er der imidlertid fortsatt, og i praksis er det den som gir tilhengervekt, lastekapasitet og offroadegenskaper. Sistnevnte er virkelig et høydepunkt på Hilux.

Denne bilen vil elskes av menigheten og samtidig tiltrekke seg nye kjøpegrupper. Det må være det beste komplimentet den kan få. "Reputation"-avsnittet på Wikipedia vil bestå.

Data

Bil	Toyota Hilux SR+ Doublecab automat
Pris fra	448 700
Motor/drivstoff	R4T diesel
Motorvolum ccm	2 393
Effekt hk/omdreininger	150/3 400
Moment Nm/omdreininger	400/1 600 – 2 000
Gir	6A converter
L/B/H mm bil utvendig	5 330/1 855/1 810
L/B/H mm plan innvendig	1 525/1 645/480
Egenvekt kg	2 095
Tilhengervekt kg	3 200
0-100 km/t sekunder	12,8
Topphastighet km/t	170
Forbruk blandet kjøring l/mil	0,72
Utslipp CO2 g/km	189
Drivstofftank liter	80
Bakkeklaring cm	293
Angrepsvinkel foran/bak, grader	31/26

Read More

Test: Nissan Navara NP300

Tekst og foto: David K Andersen

Nissan har på mange måter ledet pickup-klassen i mange år. I det siste har imidlertid konkurrentene både halet innpå og blitt flere. Nissan svarer med en helt ny Navara. Vi har testet.

Traust og kjedelig arbeidsredskap med liten motor og begrensede allroundegenskaper preget den "norske" pickupen i mange år. Riktignok hadde de japanske arbeidshestene legendarisk driftssikkerhet og soliditet, men spennende eller tøffe var de ikke. Nissan var først ut med å utnytte potensialet for forbedring. De to foregående Navara-generasjonene hadde både større motor og mer personbilaktig komfort enn konkurrentene.

God timing
Etterhvert begynte de andre å hale innpå igjen, og det ble dessuten flere av dem. I dag er pickupmarkedet ganske tøft, og det skorter ikke på nyheter. VW Amarok har kommet til, andre generasjon Isuzu D-Max selger godt, Mitsubishi L200 er fersk, Ford Ranger er klar med kraftig facelift og mot slutten av sommeren er helt nye Toyota HiLux på plass. Nye Navara kom nok i grevens tid.

Chassiset og firehjulsdriftsystemet er en videreutvikling fra utgående modell, resten er helt nytt. Ved siden av design og interiør, er det først og fremst to nyheter som vekker interesse. Motorene er helt nye, på 2,3 liter, og yter 160 hestekrefter med én turbo og 190 med to. Og så er den stive bakakslingen nå opphengt i et fem-link system og avfjæret med spiralfjærer istedet for bladfjærer. Vi kommer tilbake til det.

En pickup skal være litt mandig. Vi vil ikke ha en liten, snill og søt en. Vi vil ha en stor en, en som er tøff i trynet. Jeg er litt usikker før jeg henter ut testbilen. Har sett den mest på bilder, og synes den ser litt for snill ut. I virkeligheten er den heldigvis mye tøffere. For det første er den stor (litt over 5,3 meter lang) og høy - en god start. For det andre viser skjermbredderne muskler og for det tredje, og kanskje viktigst, er fronten høy, har småsinte lys og et skikkelig høyt panser.

Litt avrundet i kantene er den, det kan jo være lurt å appellere til flere enn bare de som drømmer om en amerikansk fullsize-pickup. Men den er tøff og ikke minst har den en viss tilstedeværelse. Om dette er den tøffeste i klassen får du bestemme selv.

De høye yttersidene av panseret er forresten en viktig del av det hele. Dem legger jeg merke til når jeg setter meg inn også. Det er ikke ofte du kan se panseret fra førerplass i en ny bil i dag - kult og helt på sin plass i en pickup som dette.

Interiør
Det er i det hele tatt nokså trivelig å befinne seg inne i førerhytta på Navara. Om du har kjørt nyere Nissan i det siste, kjenner du deg lett igjen - designspråket er det samme. Og ved første øyekast er interiørkvaliteten uvanlig god for en arbeidsbil som dette. Litt nærmere inspeksjon avslører imidlertid raskt at det fortsatt er hardplasten som regjerer, det er bare Nissan som har klart å skjule den så godt at du ikke legger merke til den med en gang.

Navara føles moderne og velutstyrt i interiøret. Ergonomien er tipp topp på alle måter - instrumenter er lettleste, knapper og spaker sitter der du forventer og infotainment og kjørecomputer er enkle å betjene. Det er fortsatt et stykke igjen til moderne personbil eller SUV-nivå, men jeg synes Navara er et hakk opp sammenliknet med den forrige pickupen jeg kjørte - en VW Amarok.

Setene er helt fantastiske og matcher lett en hvilken som helst vanlig bil både hva gjelder komfort, støtte og og materialkvalitet. Sånn har det ikke alltid vært i pickuper og det er kjempebra at Nissan har lagt ned mye energi på dette. Vi snakker jo ofte yrkesbil og mange timer skal benyttes bak rattet.

Samtidig er det synd at Nissan ikke har gitt rattet teleskopjustering. Eller rett og slett montert det lenger inn i bilen. For meg blir det for langt unna og det ødelegger dessverre kjørestillingen. Skal du sitte med riktig avstand til rattet her, kommer du altfor langt fram. Etter et par dager venner jeg meg delvis til det, men likevel - her blir det et minus.

Plass og last
Nissan har vært flinke med det praktiske. Det finnes mange plasser å legge fra seg ting og tang på. Under armelenet, foran girspaken, på toppen av dashbordet og i romslige dørlommer for å nevne noe. Det eneste jeg ikke forstår, er hvorfor det store rommet foran girspaken av skrånende kanter - her fyker mobilen ut til siden og ned på gulvet i første sving. Den doble koppholderens ene rom blir raskt dedikert telefonen.

I denne dobbeltkabineren med fire dører får du et særdeles generøst lasterom bak forsetene. Selv har jeg alltid foretrukket halvannenkabinere når det kommer til pickup, for å maksimere lasteplanet, men jeg må innrømme at jeg nok hadde vurdert fire dører likevel. Det er veldig fint å kunne ha et slikt varerom inne i bilen. Dessuten kan du legge forsetene langt ned om du vil ta en blund, eller for den delen foretrekker å ligge mens du kjører. Ekstra pluss for veldig bra interiørbelysning, spesielt i baksetet/varerommet.

Lasteplanet på sin side er dessverre ikke belyst. Nissan kan kanskje ikke lastes for det - denne viktige detaljen finnes ikke hos mange av konkurrentene heller. Upraktisk og ikke minst merkelig - amerikanske pickuper har hatt lys for planet montert sammen med det høye bremselyset bak på hytta i flere tiår.

Heldigvis veier andre egenskaper og løsninger opp. C-kanal festesystem for eksempel. De flyttbare festepunktene for lastestropper er geniale. Ikke bare fordi de kan flyttes, men også fordi skinnen de løper i er godt plassert og fordi de er skikkelig store og solide. Er det noe en slik bil får nok av, er det juling. I motsetning til de fleste andre festeanordninger jeg har sett, er dette systemet godt nok dimensjonert.

Testbilen er ekstrautrustet med et rulledeksel på toppen av planet. Løsningen er smart fordi den gjør det mulig å lukke av og låse planet uten å måtte avmontere hele dekselet dersom en høy gjenstand skal fraktes eller noe stort og tungt heises ned på planet. Samtidig stjeler anordningen litt plass foran og gjør det mindre lett å stroppe ting mot frontveggen.

Det utfellbare stigtrinnet anbefales på sin side uten forbehold. Nissan har en milelang liste over tilbehør av denne typen, samt muligheter til styling i form av bøyler og lignende. Her kan du skreddersy på høyt nivå, enten du bygger din Navara for ykesbruk eller fritid. Veldig bra.

Motor og gir
Den nye 2,3-literen på 190 hestekrefter og 450 Newtonmeter passer bilen utmerket. Om du forventer en racer, blir du skuffet - her skal over to tonn forflyttes og når motor og gir er optimert for trekk-kraft fremfor akselerasjon, blir det slik. Men 0-100 km/t tas på respektable 10,8 sekunder, så du holder fint følge med trafikken og har nok punch til sikre forbikjøringer. Og viktigst; du har krefter nok til å trekke tung tilhenger. Hekter du på maks tillatt vekt på hele 3,5 tonn, blir det muligens snaut, men jeg testet med 2,2 tonn samlet tilhengervekt over flere mil, og det gikk lett og ledig i alle situasjoner.

Automatkassen har 7 trinn og passer Navara perfekt. Den er uvanlig fint satt opp med motorstyringen og gir myk og progressiv, men samtidig godt svar på gasspedalen. Motor og girkasse er lettkjørte og forutsigbare enten du rygger med tilhenger eller går på gassen ut av en sving i 80 km/t. Litt jakting mellom girene når det går tungt på grunn av tilhenger på kroken eller dårlige veier, er eneste minus.

Veiegenskaper
Så var det den fem-link-opphengte bakakslingen med skrufjærer. Meningen med oppsettet, fremfor vanlige bladfjærer slik konkurrentene har, er å levere bedre kjøreegenskaper og fjæringskomfort samtidig som nødvendig tøffhet beholdes til de tunge oppgavene.

Kjøreegenskapene er det ingen feil med. Selv på dårlige grusveier med vaskebrett beholder Navara grepet i bakstillingen. Ikke på samme måte som en vanlig bil uten ramme og med uavhengig hjuloppheng, men bedre enn jeg er vant med fra pickuper. Den settes ikke ut av balanse eller hopper sideveis i svinger med skarpe ujevnheter.

De fine veiegenskapene styrkes av styringen som er rimelig direkte og gir fin følelse av kontroll. Den er imidlertid i tyngste laget, jeg kunne spesielt ønsket meg mer servovirkning under 10 km/t for å lette manøvrerbarheten.

Komfortmessig synes jeg det nye bakakselopphenget bare delvis fungerer. De skarpeste slagene dempes riktignok mye bedre enn med bladfjærer, men samtidig er den hele tiden litt "busy" - med mindre veien er helt slett, beveger bakdelen seg stadig litt opp og ned i takt med selv små ujevnheter. På dette punktet synes jeg bladfjærer fungerer bedre. Antakelig vil noen hundre kilo vekt på planet løse problemet.

Konklusjon
Det er tydelig at Nissan har lagt mye i denne bilen. Den føles moderne, har smarte løsninger, god plass, suverent avstemt gasspedalfølelse, motor og girkasse, mye utstyr, fine kjøreegenskaper og grei komfort. Aktive sikkerhetssystemer som autobrems er også veldig positivt i denne klassen. Dette er utvilsomt en bra bil.

Samtidig har den noen minuspunkter. De ligger på detaljnivå, jeg tenker på rattstillingen og ting som at det ikke finnes utetemperaturmåler. Det er litt rart at slike enkle og rimelige ting er prioritert bort. Om de er viktige eller ikke må du selv avgjøre.

Data, Nissan Navara NP300 Double Cab 2,3 190 hk aut Tekna
Motor og kraftoverføring: R4 med to turboer, 4 ventiler pr sylinder, 2298 ccm, 190 hk v/3750 o/min, 450 Nm v/ 1500-2500 o/min, 7-trinns automatgir, firehjulsdrift med lavserie, elektrisk sperre bak. Chassis: Ramme med doble triangellenker foran og stiv bakaksling med skrufjærer opphengt i fem-linksystem. Dimensjoner: Lengde 5330 mm, bredde 1850 mm (uten speil), høyde 1805 mm, akselavstand 2085 mm, bakkeklaring, 223 mm, lengde lasteplan (innvendig) 1578 mm. Vekter: Egenvet 2080 kg, nyttelast 930 kg, tilhengervekt, 3500 kg. Ytelser: 0-100 km/t 10,8 sekunder, toppfart 180 km/t, forbruk blandet 0,7 liter pr mil, utslipp 183 g/km CO2, 219,2 mg/km NOx.

Read More

Nyheter: Ford F-150

Av David K Andersen

Jeg hadde Ford F-250 som gårdsbil i mange år. Så lenge det ikke var noe galt med den, var det en fantastisk arbeidsbil. HiLux og co er utrolig praktiske og slitesterke biler, men til de virkelig tøffe jobbene som for eksempel å trekke tre tonn skogsmaskinbelter på henger opp gjørmete bratte skogsbilveier, er det godt med tung bil og masse krefter. Komfortmessig er også de store amerikanske pickupene fine og funker mye bedre til lange pass bak rattet enn de japanske småtassene. Uansett: Jeg er veldig glad i disse bilene og følger derfor litt med på hva som skjer selv om det ikke er så aktuelt for Norge lenger.

Ford F-150 (hakket mindre enn F-250, men likevel betydelig større enn Navara, Amarok osv) har vært USAa mest solgte bil i 32 år på rad. Nesten 650 000 ble levert i fjor. Nå kommer det en ny versjon.

En av de viktigste endringene er at Ford nå bruker mye aluminium i konstruksjonen. Hvem hadde trodd det kom til å skje? Vektbesparelsen er opp mot 350 kg avhengig av versjon. Det er mye. Økende oljepriser (som for så vidt nå har vært fallende en stund igjen) ligger bak. Det skjer også mye på motorfronten. Den rimeligste modellen har en 3,5-liter V6 på 283hk/345nm. Neste steg er en ny 2,7-liter turbo V6 med  325hk/508nm. Så er det en 3,5 turbo V6 på 365hk/569nm og til slutt en 5-liters V8 med 385hk og 524nm. Tidligere har 3,5-literen med turbo vært storselgeren, nå tipper jeg den nye 2,7-literen vil stikke av med mange kjøpere.

Ingen diesel er å få i 150n, men det har blitt snakket om i mange år, kanskje kommer det etter hvert. En ting er sikkert: Det er mulig å få dreiemoment ut av bensinmotorer også. Tilhengervekten på F-150 i USA er 5,5 tonn.

En annet område med stort fremskritt er interiøret. Til og med VW Amarok som er temmelig personbilaktig, må se seg grundig slått.

Read More