Av Vegar Bjørge
En dag med Ford Focus ST er definisjonen på en drømmedag og det er bare norske fartsgrenser som ødelegger for det perfekte. Eller kanskje redder det deg fra det katastrofale. For så brutal er Ford Focus ST. Brutal i sin enkelhet og enkel tross sin brutalitet. Det ser ut som en Focus og den kan også kjøre som en standard Focus. En runde rundt bilen avslører den med en litt mer agressiv front, en stor vinge på bakenden, større felger og lavere setting mot asfalten. Dette kunne vært en oppjåla 1600, men er heldigvis en standard ST!
GTI-folket fikk sin Golf i midten av 70-tallet, men da hadde allerede Ford gitt sine kunder flere RS-utgaver av Escort. RS var likevel mer brutal enn det vanlige folk ville ha og derfor så Volkswagen sitt snitt til å lage en snill sportslig bil av Golf, og GTI kom til verden. En revolusjon var i gang for det tok ikke lang tid før det krydde av forskjellige sportslige kompaktbiler. Ut på 80-tallet hadde alle bilfabrikanter en GTi-konkurrent og felles for de var motor under 2,0 liter, hestekreftantall mellom110-150 og toppfart rundt 200 km/t. Sprint opp til 100 skulle ikke ta noe særlig over 8,5 sek om du skulle være blant de bedre. GTi ble til GTi 16v og etterhvert G60 og R32 og så igjen tilbake til GTi. Hestekreftantallet økte fra 110 til nærmere 250 i løpet av disse årene og i dag har GTi-bilene blitt sportsbiler som konkurrerer i mange tilfeller med mer fullblods kjøretøy. Den værste av de alle er Focus ST!
La meg ta det med en gang. Denne bilen handler egentlig bare om 2 ting. Motor og kjøreegenskaper. Motoren er nå Ford sin egen 2,0 liter EcoBoost og den har herlig drag allerede fra bunn av. Her kan du fisekjøre på 5. og 6. gir eller om du ønsker og bruke turtallet fra 2. giret og oppover. Herlig uansett hva du velger, men sinnsykt moro om du går for det siste. 340 nm sier sitt og en overboost effekt som gir 360 nm når du har behov for det. Jeg var litt spent på om 2,0 literen kunne erstatte 2,5 literen fra Volvo som satt i forrige ST. Svaret er helt klart ja, selv om karakteren blir litt annerledes. Effekten har gått opp og forbruket ned, noe av poenget med motorbytte.
Kjøreegenskapene har nok ikke vært så vanskelig å jobbe med for ST-folket. Her er utgangspunktet tilnærmet så perfekt man kan få det i en kompaktbil som skal selges til alle. Focus er en meget god bil å kjøre med vekt på sportslig karakter. Litt bearbeiding av understell, noe stivere dempere og fjører i tillegg til litt skarpere styring og vips så har du en sportsbil. Selvfølgelig putter de også på noen større hjul, men jeg misstenker at denne bilen hadde også klart seg med 15 tommere å fortsatt vært sporty.
Da var det bare å finne seg en veistrekning som ga bilen noen utfordringer. Vi har noen slike i Kongsvinger-distriktet og med forhandlerens oppmuntrende ord for litt hardkjøring, bar det ut på en svingete 4 mils sløyfe som gir nok av svinger til og gi de fleste både kvalmeoppstøt og svimmelhetsanfall. Bak rattet sitter man godt i sportsstoler fra Recaro. Min atletiske kropp har det som hånden i hansken, men jeg tror nok hamburgerkompisen min ville kunne oppleve streif av klaustrofobi rundt rompa i de tette setene. Fantastisk og sitte fast når man skal kjøre fort i svinger. Man slipper å holde kroppen på plass, det gjør stolen. Jeg legger merke til det kjente interiøret fra hvilken som helst Focus, med unntak av noen instrumenter på toppen av dashbordet. Temperaturmåler, turbotrykksmåler og oljetrykksmåler. Dette er seriøst!
Ute på veien er det selvfølgelig ingen problemer med bykjøring. Bilen er tross alt laget for henting av barn og kjerringer hvor det skulle være og i tillegg har du mer enn nok plass til alt av bagasje. Velg stasjonsvogn om du er mye på kjøpesenterene. Veien jeg gleder meg til nærmer seg og jeg ser at motoren begynner å få den varmen jeg ønsker. Jeg tar av innover mot Finnskogen og håper alt av elg og annet vilt holder seg langt unna min vei. Jeg har allerede slått av hjelpemidler som antispinn og antisladd. Dette er en fordel om du føler bilen sporer en del, og når du kjører en sportsbil som driver foran er det nesten et must. Svingene kommer tett og på den fine veien varmer jeg opp med å la det gå i makelig tempo. Dekkene skal jo også få varme seg opp litt så vi slipper å gå på en strekk inn på skogen. Etterhvert som jeg øker tempoet merker jeg hvor godt denne bilen sitter på veien. Jeg skjønner med engang at jeg ikke kommer i nærheten av hva grensa er på denne bilen. Likevel så merker jeg en viss antydning til slipp bak i det aller skarpeste partiet, uten at det blir dramatisk. Bilen holder seg veldig nøytralt og overstyrer kanskje en tanke mer enn den undersstyrer. Man må ha skikkelig gasspådrag i svingene før bilen stikker vekk fra idealsporet. Smilet går nesten rundt da jeg begynner å ta igjen biler. Det som er kjedelig med svingete veier er at det er begrenset med rettstrekker. Det som er bra med Focus ST er at man trenger bare begrenset med rettstrekning. Noen av forbikjøringen hadde jeg ikke tatt om jeg så hadde sittet bak rattet på en Ferrari og likevel føler jeg at de ikke er dramatiske. De som blir forbikjørt av den gule fare må nok tro at det er en bygdetulling som har blodtrimma mammas handlevogn. Det er det selvfølgelig ikke. Det er en gammel gubbe som har lagt igjen stokk og hatt hjemme, og forvilla seg til skogs. Etter 4 mil som kunne vært 40 mil, parkerer jeg og oppsummerer Focusen.
Det er ikke alle som får med seg at dette er en sportsbil selv om den har blitt råna opp litt for å skille seg fra en standard Focus. Den har i tillegg til nevnte spoilertrim og hjul fått et eksosanlegg som munner ut midt på bakenden. Tøft! Fargen er også tøff men det er fullt mulig å velge en mer nøytral farge som for eksempel sølv. Innvendig er det skinnstoler fra Recaro, instrumenter på toppen av dashbordet og litt mindre ratt som kjennetegner sportsbilen. For det er ingen tvil om at dette er en sportsbil. Den gjør 0-100 på 6,5 sek og stopper ikke før 248 km/t, kanskje ikke tall som gjør at du detter av stolen, men kjøreegenskapen gjør at du kan utnytte disse tallene. I tillegg er dette en standardbil som kan brukes på ferie, til og fra butikk, barnehage og fotballkamper. Prisen på denne ny er litt over 500 000 kroner. Denne er til salgs for 429 000 kroner og den er bare så vidt innkjørt.
Focus er i disse dager klar for oppfriskning og det gjelder også ST. Den blir heretter å få som diesel-versjon i tillegg til bensinversjonen vi testet. Jeg holder fortsatt en knapp på bensin om du skal ha en sportsbil. Det er en grunn for at Porsche 911 fortsatt ikke kan kjøres på diesel......
Takk til Sulland Kongsvinger for lån av bil.
vegar@bilogmotorbloggen.no
