Tekst: David K Andersen
En vanlig påstand jeg ofte treffer på når jeg diskuterer biler er den om at bilblader og biltester i bilblader bare er tull. At de ikke er til hjelp eller av interesse fordi biljournalister er en gjeng bilidioter som bare liker raske biler ingen har råd til. At de bare liker BMW eller Porsche siden de alltid vinner testene uansett og så videre. Eller at slike tester ikke har betydning fordi bilene bare testes hundre mil over en relativt kort periode og at det derfor ikke er grunnlag nok til å uttale seg om bilen eller om hvordan den fungerer over lang tid med hensyn til for eksempel driftsikkerhet eller de totale driftskostnadene ved bilholdet. Det sistnevnte er et rimelig poeng, men i det store og det hele er jeg svært uenig i slike slutninger.
Årsaken er enkel: Biljournalister lever av å teste biler. De kjører alle nye biler som kommer ut. Det er det ingen andre som gjør. Dermed er de selvfølgelig også best kvalifisert til å uttale seg.
Hvordan gjør du det når du kjøper bil? Prøvekjører du alle konkurrentene i samme klassen? Prøver du ut bagasjerommene med barnevogner og bruskasser for å se hvem som er best? Prøver du en unnamanøver eller gjør en bremsetest for å være sikker på at bilen tar deg og familien trygt gjennom en faresituasjon? Sjekker du at de opplysningene forhandleren gir om forbruk og vekt stemmer? Hvor bra er lysene? Faktum er at de fleste av oss ikke engang prøvekjører et alternativ før vi kvitter oss med flere hundre tusen kroner. Da er det kanskje ikke så dumt med en bilblad-test likevel.
Når man leser et bilblad er det viktig at man skiller på de fire ulike artikkel-typene. Hvis ikke, sitter du ikke igjen med riktig kunnskap etter lesingen.
1. Nyhetssak.
Når en produsent lanserer en ny bil er det første som skjer at de sender ut en pressemelding som inneholder bilder, teknisk informasjon og produsentens forventninger til bilen. Altså er det ingen andre enn produsenten selv som på dette tidspunktet har kjørt bilen. En nyhetssak gir med andre ord null informasjon om hvor bra bilen egentlig er. Det er som å lese en bilbrosjyre.
2. Prøvekjøring.
Dette er en forsmak av hva man kan forvente. Etter at bilder og info om bilen er sluppet, inviteres alle bilmedier av betydning til en prøvekjøring. Som regel flys journalister fra hele verden inn til et eller annet flott sted i sør-europa med varmt fint vær og perfekte veier. Der blir de brifet av produsentens egne pr folk og ingeniører. Så får de noen timer bak rattet, som regel langs en rute som er nøye planlagt av produsenten for å bringe frem det beste og skjule det svakeste ved modellen. Leser man en prøvekjøring får man altså et inntrykk av bilen, men ingen fasit.
3. Test.
Det er her det gjelder. Nå testes bilen over en lenger periode. Gjerne mot konkurrenter. Bilen kjøres under alle typer vær og forhold. På vei, på bane osv. Testutstyr kobles til for å sjekke om produsentens tall stemmer. Man måler bremselengder på ulikt føre, støynivå i ulike hastigheter, forbruk på ulik kjøring, utslipp fra eksos, effekt på hjulene, lyset, løftehøyde for å få varer inn i bagasjerommet, knevinkel for baksetepassasjerer, tilgjengelighet for servicepunkter, akselerasjon, oppførsel på sladd osv osv. De beste tester og kontrollerer så mange forhold ved bilen at det i høyeste grad er lurt å få med seg resultatene. Dessuten gjør de en veldig viktig ting til. Flere personer kjører bilen over en relativt lang tid og noterer seg underveis hva de synes om de ulike egenskapene til bilen. Deretter setter de seg ned og går gjennom notatene sine og tar de ulike momentene opp til diskusjon.
4. Brukt-test og lang-test.
Her kan man endelig finne ut om bilens driftsikkerhet og om kostnadsnivået. En god brukt-test består av flere momenter. En bil kan tas inn på verksted for å sjekke slitasje, man avholder undersøkelser blant eiere av bilmodellen om hvor fornøyd de er og hva de har hatt problemer med, man sjekker med bilorganisasjoner som for eksempel NAF eller TÜV om hvor mange feil av ulik type som er meldt fra om på bilen og lignende. De virkelig store internasjonale bladene utfører i tillegg lang-tester. De kjøper rett og slett inn biler som de kjører over en lenger periode, som regel ett år.
Mange blir fornærmet av å lese biltester hvor deres egen favoritt ikke når opp til toppen. Men da er det faktisk slik at når en Fiesta vinner over en 207, så er Fiestaen en bedre bil totalt sett. Det betyr imidlertid ikke at den er det beste valget for deg. Les derfor hele testen, så finner du ut hva som er gode og dårlige sider ved bilen. Kanskje din favoritt, som nettopp tapte en test, likevel er best for din del fordi den er bra på det som er viktig for deg.
Jeg elsker bilblader. Leser minst fire forskjellige fra første til siste side hver måned. Og det er et poeng, for alle kan ta feil, meninger kan sprike. Derimot kan man være ganske sikker på at en bil som vinner en test i flere ulike blader, det er en bra bil.
Hva skal man så lese? Hvem er best? Hvem gjør de grundigste testene? Det første jeg gjør er å droppe de norske. De er ikke dårlige, men det finnes bedre. Er du på jakt etter den beste testen, anbefales svenske Teknikens Värld på det sterkeste. De utfører kanskje de mest grundige testene i verden og siden de er svenske og har omtrent samme forhold som oss, er de relevante. Mange sier at utenlandske tester ikke er interessante fordi kostnadene er ulike fra Norge. Tullball, du klarer vel å finne bilens pris på nettet? En annen ting med dette bladet er at de skriver godt, så du kan dra på smilebåndet og nyte lesingen i tillegg til å få ut den infoen du er ute etter.
Bilblader er veldig forskjellige og sikter seg inn på ulike brukergrupper. I den ene enden av skalaen finner du dem som er mest opptatt av å ramse opp fakta og videreformidle testresultater. Som for eksempel norske Motor (zzzzzzz Toyota er best zzzzz snork zzzzz). I den andre enden finner du de som tar deg med på kjøreturen og formidler hvordan bilen føles. Alle som liker å kjøre bil burde lese mer av den sistnevnte sorten. Anbefaler i så måte engelske Car. Levende og godt skrevet med lange og kreative artikler med interessante vinklinger. Og verdens uten tvil beste foto av bil. Å åpne et nytt nummer av Car er som å åpne et lite kunstverk. Plukk opp et nummer på Narvesen på tur til påskefjellet!
En vanlig påstand jeg ofte treffer på når jeg diskuterer biler er den om at bilblader og biltester i bilblader bare er tull. At de ikke er til hjelp eller av interesse fordi biljournalister er en gjeng bilidioter som bare liker raske biler ingen har råd til. At de bare liker BMW eller Porsche siden de alltid vinner testene uansett og så videre. Eller at slike tester ikke har betydning fordi bilene bare testes hundre mil over en relativt kort periode og at det derfor ikke er grunnlag nok til å uttale seg om bilen eller om hvordan den fungerer over lang tid med hensyn til for eksempel driftsikkerhet eller de totale driftskostnadene ved bilholdet. Det sistnevnte er et rimelig poeng, men i det store og det hele er jeg svært uenig i slike slutninger.
Årsaken er enkel: Biljournalister lever av å teste biler. De kjører alle nye biler som kommer ut. Det er det ingen andre som gjør. Dermed er de selvfølgelig også best kvalifisert til å uttale seg.
Hvordan gjør du det når du kjøper bil? Prøvekjører du alle konkurrentene i samme klassen? Prøver du ut bagasjerommene med barnevogner og bruskasser for å se hvem som er best? Prøver du en unnamanøver eller gjør en bremsetest for å være sikker på at bilen tar deg og familien trygt gjennom en faresituasjon? Sjekker du at de opplysningene forhandleren gir om forbruk og vekt stemmer? Hvor bra er lysene? Faktum er at de fleste av oss ikke engang prøvekjører et alternativ før vi kvitter oss med flere hundre tusen kroner. Da er det kanskje ikke så dumt med en bilblad-test likevel.
Når man leser et bilblad er det viktig at man skiller på de fire ulike artikkel-typene. Hvis ikke, sitter du ikke igjen med riktig kunnskap etter lesingen.
1. Nyhetssak.
Når en produsent lanserer en ny bil er det første som skjer at de sender ut en pressemelding som inneholder bilder, teknisk informasjon og produsentens forventninger til bilen. Altså er det ingen andre enn produsenten selv som på dette tidspunktet har kjørt bilen. En nyhetssak gir med andre ord null informasjon om hvor bra bilen egentlig er. Det er som å lese en bilbrosjyre.
2. Prøvekjøring.
Dette er en forsmak av hva man kan forvente. Etter at bilder og info om bilen er sluppet, inviteres alle bilmedier av betydning til en prøvekjøring. Som regel flys journalister fra hele verden inn til et eller annet flott sted i sør-europa med varmt fint vær og perfekte veier. Der blir de brifet av produsentens egne pr folk og ingeniører. Så får de noen timer bak rattet, som regel langs en rute som er nøye planlagt av produsenten for å bringe frem det beste og skjule det svakeste ved modellen. Leser man en prøvekjøring får man altså et inntrykk av bilen, men ingen fasit.
3. Test.
Det er her det gjelder. Nå testes bilen over en lenger periode. Gjerne mot konkurrenter. Bilen kjøres under alle typer vær og forhold. På vei, på bane osv. Testutstyr kobles til for å sjekke om produsentens tall stemmer. Man måler bremselengder på ulikt føre, støynivå i ulike hastigheter, forbruk på ulik kjøring, utslipp fra eksos, effekt på hjulene, lyset, løftehøyde for å få varer inn i bagasjerommet, knevinkel for baksetepassasjerer, tilgjengelighet for servicepunkter, akselerasjon, oppførsel på sladd osv osv. De beste tester og kontrollerer så mange forhold ved bilen at det i høyeste grad er lurt å få med seg resultatene. Dessuten gjør de en veldig viktig ting til. Flere personer kjører bilen over en relativt lang tid og noterer seg underveis hva de synes om de ulike egenskapene til bilen. Deretter setter de seg ned og går gjennom notatene sine og tar de ulike momentene opp til diskusjon.
4. Brukt-test og lang-test.
Her kan man endelig finne ut om bilens driftsikkerhet og om kostnadsnivået. En god brukt-test består av flere momenter. En bil kan tas inn på verksted for å sjekke slitasje, man avholder undersøkelser blant eiere av bilmodellen om hvor fornøyd de er og hva de har hatt problemer med, man sjekker med bilorganisasjoner som for eksempel NAF eller TÜV om hvor mange feil av ulik type som er meldt fra om på bilen og lignende. De virkelig store internasjonale bladene utfører i tillegg lang-tester. De kjøper rett og slett inn biler som de kjører over en lenger periode, som regel ett år.
Mange blir fornærmet av å lese biltester hvor deres egen favoritt ikke når opp til toppen. Men da er det faktisk slik at når en Fiesta vinner over en 207, så er Fiestaen en bedre bil totalt sett. Det betyr imidlertid ikke at den er det beste valget for deg. Les derfor hele testen, så finner du ut hva som er gode og dårlige sider ved bilen. Kanskje din favoritt, som nettopp tapte en test, likevel er best for din del fordi den er bra på det som er viktig for deg.
Jeg elsker bilblader. Leser minst fire forskjellige fra første til siste side hver måned. Og det er et poeng, for alle kan ta feil, meninger kan sprike. Derimot kan man være ganske sikker på at en bil som vinner en test i flere ulike blader, det er en bra bil.
Hva skal man så lese? Hvem er best? Hvem gjør de grundigste testene? Det første jeg gjør er å droppe de norske. De er ikke dårlige, men det finnes bedre. Er du på jakt etter den beste testen, anbefales svenske Teknikens Värld på det sterkeste. De utfører kanskje de mest grundige testene i verden og siden de er svenske og har omtrent samme forhold som oss, er de relevante. Mange sier at utenlandske tester ikke er interessante fordi kostnadene er ulike fra Norge. Tullball, du klarer vel å finne bilens pris på nettet? En annen ting med dette bladet er at de skriver godt, så du kan dra på smilebåndet og nyte lesingen i tillegg til å få ut den infoen du er ute etter.
Bilblader er veldig forskjellige og sikter seg inn på ulike brukergrupper. I den ene enden av skalaen finner du dem som er mest opptatt av å ramse opp fakta og videreformidle testresultater. Som for eksempel norske Motor (zzzzzzz Toyota er best zzzzz snork zzzzz). I den andre enden finner du de som tar deg med på kjøreturen og formidler hvordan bilen føles. Alle som liker å kjøre bil burde lese mer av den sistnevnte sorten. Anbefaler i så måte engelske Car. Levende og godt skrevet med lange og kreative artikler med interessante vinklinger. Og verdens uten tvil beste foto av bil. Å åpne et nytt nummer av Car er som å åpne et lite kunstverk. Plukk opp et nummer på Narvesen på tur til påskefjellet!
