Egne biler: Jaguar S-Type del 2 - Straffen

Av David K Andersen

Før tenkte jeg det stort sett var italienske biler som hadde sjel. Det er vanskelig å mene noe annet da man har eller har hatt noen av dem. De finner tross alt på såpass mye rart på egenhånd at det er vanskelig å tro de er helt viljeløse maskiner. Engelsk bil har jeg ikke hatt før, men mange sier de også har sjel. Etter de siste ukers hendelser kan jeg ikke si meg helt uenig i det.

Det hele startet rett før jul. Vi hadde en del testbiler planlagt fra da av og et par uker ut i januar. Og for å slippe å snu hele verden på hodet for å få logistikken til å gå opp, ble det til slutt slik at Jaguaren måtte stå ute noen uker. Om det var fordi den måtte være alene i jula, eller om årsaken var at den måtte stå ute, har den ikke sagt noe om. Men sur ble den, såpass har jeg skjønt.

I jula var det jo kjempekaldt. Og så kom det en del snø i starten av januar. Jeg var lenge spent på om Jaguaren i det hele tatt ville starte da jeg endelig kom for å hente den. Etter å ha spadd snø i et kvarter, fikk jeg opp døra. Jeg satt meg inn og skrudde på tenninga for å gløde. Joda, strøm var det, det lyste jo i dashen og alt. Og jammen spant ikke startmotoren som om batteriet var fulladet, og ett sekund etter det igjen, sto den og gikk så fint på tomgang at jeg nesten fikk klump i halsen.

Neste skritt: Kjøring. Gikk det like fint? Nei. Det var et svare strev å komme seg ut av snøhaugen. Greit nok at bakhjulsdrift ikke er ideelt på vinteren, men det var da ikke så mye snø her? Ut å kikke. Nesten flatt forhjul på venstre side. Etter litt om og men kom jeg til slutt ut og tok sikte på Esso-stasjonen noen hundre meter unna. Det gikk tungt, men fint.

Så gikk det dårlig igjen. For midt oppe i alle konkurranser om hvor lite ost og skinke det er mulig å plassere i en baguett uten at kunden skjønner hvor lite ost og skinke man faktisk har klart å plassere i en baguett, mener jeg fast bestemt at er det to ting en bensinstasjon faktisk bør inneha: Drivstoff og luft. Sistnevnte hadde nok ikke denne top of the line Tiger-stasjonen hatt på en stund, for luftfylleren var pottetett av is og slangen hadde åpenbart hatt sin storhetstid på 90-tallet og var nå full av hull. Det var sikkert derfor lufta var slått helt av. Selvfølgelig.

Med dårlig samvittighet for Conti-dekkets ve og vel sneglet jeg meg videre og på Statoil hadde de luft. Nå er jeg back on track, tenkte jeg. Det må ha vært en av de korteste gledene jeg har hatt. For siden jeg først sto med en luftfyller i hånda, tenkte jeg det var best å sjekke alle fire dekkene. Ved ankomst sistemann, venstre bak, gikk plutselig ting opp. Det hjulet var illsint og freste da jeg sparka litt snø på det. At fremdriften var heller dårlig, skyltes langt fra lite luft i forhjulet: Den ene bakbremsen hadde satt seg.

Er det noen som har prøvd å kjøre bakhjulstrekker på glatt snøføre med den ene bremsen hengende? Det funker dårlig altså. Spesielt da du må slå av antispinnsystemet fordi det bruker bakbremsen (som da altså henger) til å bremse da det ene hjulet spinner. For å si det sånn; situasjonen er kjip.

Ja takk, jeg vet. Var jeg som tok ut sikringen, remember?

Uansett: For å løse problemet midlertidig, tenkte jeg det var best å la være å bruke parkeringsbremsen. For det er sikkert den som henger. Men neida, det skulle jeg ikke få lov til. Etter et par mislykkede forsøk på å forlate bilen uten at parkbremsen slo seg på, begynte jeg virkelig å lure på det med sjel og straff og sånt. For like sikkert som jeg forlot bilen uten å sette på brekket, var det på da jeg skulle kjøre neste gang. Nå skjønte jeg ingenting.

Jeg stopper og setter bilen i park - ingen p-brems slår seg på. Jeg skrur av motoren - ingen p-brems slår seg på. Jeg forlater bilen uten å merke noe, men like fullt er brekket på da jeg kommer igjen. På tredje forsøk trykket noen endelig på lysbryteren. Brekket går på da nøkkelen fjernes fra tenninga. I praksis er det dermed helt umulig å hindre situasjonen med mindre nøkkelen blir stående i. Heldigvis var det egen kurs på håndbremsen så sikringen kunne fjernes. Om jeg ikke likte elektriske parkeringsbremser tidligere... Vel, det er og blir det mest idiotiske en bil kan utstyres med. Tregt, tungvint og ukontrollerbart. Dessuten umulig å ta brekksladd med.

Tenk å være så heldig å få stå å se en vakker Fiat i øya ei uke eller to.

Greit nok, Jaguaren hadde kanskje grunn til å bli sur fordi den måtte være ute og alene i jula. Men i utgangspunktet foretrekker jeg at det sies ifra på forhånd i stedet for at hevneaksjoner som dette gjennomføres i etterkant. Om S-Typen får et kallenavn en gang, økte herved sjansene for at det blir et jentenavn betydelig. Ting tyder på at jeg er like dårlig på å tolke signaler fra begge.

Jaguaren er nå parkert i påvente av verkstedbesøk og etter en liten elle melle i garasjen, falt valget på den gamle HiLuxen - verdens mest driftssikre bil. Å få i gang den tok intet mindre enn en hel dag, men det var for så vidt ikke bilens feil. Mer om det en annen gang.

Read More

Test: Kia Soul Electric - David kjører BARE elbil i 10 dager. Del 2: Dag 7 til 10

Tekst og foto: David K Andersen

Den første delen av denne testen, leser du her.

Dag 7
Vi tar ikke lett på testvirksomheten her på Bil og Motorbloggen. Derfor bestilte vi litt snøføre til denne dagen. Dette var selvfølgelig nøye planlagt på forhånd, og vi krysset bare av for Voksenkollen og Tryvann, slik at dere andre her på Østlandet skulle slippe unna vinterføre akkurat nå. Vi er ganske greie sånn sett.

Tullball, alternativt "Tull i Ball" som man av ukjent årsak gjerne sier på vestkanten, til side: Mens det regnet omtrent opp til Holmenkollbakken, kom det faktisk et par tre centimeter snø lenger opp. Nok til å gjøre veiene glatte. Dermed fikk jeg muligheten til å gjør en, som vanlig, høyst uvitenskapelig men like fullt interessant vintertest av Kia Soul Electric.

Før i verden var det slik at hvis du kom opp bakken hjemme der du bor etter at det hadde snødd, hadde du en god vinterbil. Nå har vi blitt mer kravstore og vil ha mer.

Som for eksempel godt med varme raskt. Til vanlig kjører jeg for tiden en bil med V6 dieselmotor. Den blir riktignok varm og god, det er bare det at det nesten blir sommeren igjen før det skjer. Den elektriske Soulen er helt motsatt. Det blir varmt omtrent med en gang, mye raskere enn i en bensinbil også. Soul har varmepumpe og den jobber etter samme prinsipp som den du kanskje har hjemme på veggen. Energiforbruket er 27% lavere og Kia sier den øker bilens rekkevidde betydelig. Da bilen står i lading kan du også programmere slik at den varmes opp før du skal kjøre.

Spredning av luften inne i bilen virker fint og jeg har ikke hittil hatt problemer med at vinduer dugger igjen eller at den fordeler for mye varm luft hit eller dit. Det hele er enkelt å bruke ergonomisk sett med store og tydelige knapper. I praksis trykker du sjelden på noen av dem. Om du kjører alene og vil spare energi, kan du trykke på en knapp som gjør at klimaanlegget bare bruker krefter på deg og ikke på tomme passasjerseter. Jeg har ikke testet ut hva slags innvirkning denne funksjonen har på rekkevidden. Skal du ha varmepumpen, må du kjøpe Exclusive-versjonen til 30 000 mer, men som vi kommer tilbake til senere, er det flere grunner til at det er nettopp den utgaven du bør velge da du skal kjøpe Soul. Selv om det koster litt ekstra.

Både Classic og Exclusive har imidlertid varme i både forseter og ratt. Sistnevnte har imidlertid også varme i baksetet, og den har ventilerte forseter. Varmen i setene kan stilles i tre nivåer og både sete og ratt blir glovarme om man ønsker det. Skal jeg spikke litt flis, synes jeg det tar i lengste laget før varmen i setene merkes, og så er ikke varmefordelingen i rattet helt hundre, det blir varmt på utsiden og ikke på innsiden. Da det har stått på litt, sprer varmen seg til hele rattet. Som sagt: Flisespikkeri.

Totalt sett får inneklima toppkarakter: Rask varme, varme i seter foran/bak og i ratt, samt ventilasjon i forsetene.

Kjøreegenskapene på vinterføre er omtrent som på en hvilken som helst bil på samme størrelse. Den understyrer litt først, i alle fall så lenge hastigheten ikke er for høy, og så kommer bakenden som med en gang blir hentet inn av antisladd-systemet. ABS-bremsene gjør som de skal - det skiller i det hele tatt lite mot "vanlige biler". Om noe, synes jeg styrefølelsen faktisk er litt bedre i Electric enn i andre Kiaer. Men er den morsom å kjøre på vinterføre? Vel....

Tar også noen bakkestartprøver på isføre. En ting jeg lurte litt på før jeg hentet bilen, var om den hadde nok følsomhet i gasspedalen til å klare å ta i gang og porsjonere ut krefter forsiktig nok da det er nødvendig for å komme opp en bratt bakke. Det viser seg å være null problem. Det er lettere i denne bilen enn i mange vanlige biler faktisk. Den gnager seg fint i gang i oppoverbakken selv om det er glatt.

Nå var det ikke veldig kaldt i været, vi snakker pluss/minus null grader. Og ikke har jeg testet lenger landeveiskjøring eller fremkommelighet i dypsnø. Likevel virker det som om Kiaen liksom er på hjemmebane på vinterføre. Kia har helt klart hatt Norge i tankene da de utviklet bilen. Ikke bare har den norske importøren blitt konsultert på flere områder under utviklingen av modellen, forrige vinter inviterte de med seg en gjeng biljournalister opp til Arjeplog og lot de prøve prototypene i sprengkulde. Det er naturlig å anta at Soul Electric er av de bedre elbilene vinterstid.

Hva gjelder rekkevidde i sprengkulde, er Kia åpne på at man ikke kan forvente mer enn drøyt halvparten av maksimal oppgitt rekkevidde. Her om dagen kjørte jeg 13,3 mil og hadde fortsatt minst 4 igjen. Da var det så vidt på plussiden og regnet, klimaanlegget sto på 22 grader, og jeg kjørte ikke fryktelig forsiktig (men litt). Ganske lovende for den kalde årstiden.

Dag 8
Dette er den første dagen det ikke var ok å kjøre elbil. Planen var å kjøre fra Oslo og hjem til Hedmark, denne gangen uten å kjøre spesielt økonomisk men heller slik jeg pleier å kjøre. Altså med en og annen forbikjøring og, i likhet med de fleste andre som kjører strekningen, et noe liberalt forhold til fartsgrensene enkelte steder. Hvor mye vil "vanlig" kjørestil ha å si? Vil jeg komme hjem?

Jeg kom omsider hjem, men resten fant jeg ikke ut av. Tidligere på dagen hadde jeg noen avtaler og måtte ut og kjøre litt rundt. Tenkte det ville gå greit å lade opp før jeg på ettermiddagen skulle hjem. Imidlertid ble det mer kjøring rundt omkring enn jeg hadde regnet med og det tok evigheter å lade bilen full igjen på grunn av dårlig med ampere på jobben. Til slutt ble den da fulladet og jeg satte kursen hjemover.

Skjønte fort at jeg ikke kunne kjøre slik jeg pleier. E6 fra Oslo til Kløfta er en killer for energiforbruket. Det går fort, det går oppover og det er flere mil. Tidligere har forholdet rekkevidde/avstand til mål økt til fordel for rekkevidden. Nå ble det motsatt og da jeg hadde nådd Kløfta varslet bilen om at mellomlading var nødvendig for å komme helt hjem. I tillegg kom det på noe. Jeg måtte innom å hente noe på veien, og det medførte ekstra kilometer. Dermed bestemte jeg meg for å roe ned tempoet og se om jeg klarte å komme meg hjem inkludert omveien uten å stoppe på Kongsvinger for å hurtiglade.

Det gikk til slutt, men det tok sin tid kan man si. På slutten var jeg nede i 50 km/t en del plasser. Det er ikke veldig spennende på en fin og øde landevei med 80-grense.

Imens jeg først satt der og putret frem i noe som mest minnet om gangfart, fikk jeg i alle fall tid til å tenke litt gjennom ergonomi og interiør. Nå har jeg kjørt bilen i over en uke, og det er på tide å begynne å trekke noen konklusjoner.

Kia har med Soul Electric hatt ekstra fokus på miljøet, også ved produksjonen av bilen. Blant annet er store deler av interiøret konstruert av organiske materialer. Kan ikke si det virker noe dårligere mot vanlige Soul. I det hele tatt synes jeg Kia Soul har god opplevd kvalitet. Var innom og kikket på noen Toyotaer her om dagen og synes Soul er bedre enn det meste jeg fant der. Hvor holdbart det er blir noe annet, men alt virker solid og dessuten har jo Kia 7 års garanti - da bør driftsikkerheten være bra.

Ergonomien i Soul er topp. Alt sitter godt plassert og man trenger ikke bruke tid på å lære seg knapper, hendler og hva de gjør. Infotainmentsystemet er superenkelt å bruke og skjermen stikker litt ut av dashbordet slik at den er lett å rekke da man skal trykke på den. Alle instrumenter er digitale men de er lette å lese av. Med en knapp på rattet kan man velge mellom tre ulike nivåer for servostyringen, sport, normal og comfort. Knappen som skrur på varmen i rattet derimot, sitter på et lavt plassert panel til venstre for rattet. Disse to knappene burde byttet plass, rattvarmen skrus av og på mye oftere enn servostyringen justeres.

Sittestillingen tror jeg også de fleste vil like. Du sitter generelt høyere enn i en tradisjonell bil. Derfor er det lett og gå inn og ut, og sikten blir god. Samtidig har Kia klart å utforme førerplassen slik at man ikke føler at man sitter for høyt - man sitter "i" bilen og ikke "på" den. I alle fall til en viss grad. Veldig bra.

Kupèen er stor og romslig. Det er god plass foran og rattet kan justeres opp/ned og ut/inn. Jeg savner justering av korsryggstøtten og setene er bare gjennomsnittlige på komfort. I baksetet er det overraskende mye plass. På grunn av batteriet i gulvet blir benvinkelen litt feil for voksne, men ellers er bakseteplassen gigantisk med tanke på yttermålene. Verre med bagasjerommet som er på 281 liter. Kanskje ikke så viktig, du hadde ikke fått med deg noen stor barnevogn om det hadde vært 100 liter større heller. Hattehyllen er et minus. Fordi bilens bakende er tilnærmet helt rett opp og ned, har den ikke stropper som løfter den opp da bakluken åpnes, du må vippe den opp manuelt.

Noen småting gjør at jeg ikke gir interiøret i Soul full pott, men det er ikke så langt unna med tanke på biltype og størrelse. Totalt sett meget bra.

Kan dessverre ikke karakterisere dag 8 som det. Den var totalt sett ganske dårlig. Å kjøre elbil går helt fint, også i grenseland for rekkevidden. Problemet oppstår da man vil eller må gjøre noe som ikke er planlagt.

Dag 9
Kjøreegenskaper er noe jeg ikke har testet skikkelig ennå. Svingete veier med grus og asfalt neste!

Vanlige Soul har helt greie kjøreegenskaper. Den er ikke spesielt underholdene, men takler det meste. Soul Electric er en litt annen opplevelse. Den er tyngre enn standardbilen på grunn av batteriene, men er samtidig lavere, har lavere tyngdepunkt, og stivere oppsett på hjulopphenget. Jeg mistenker også at den har bedre vektfordeling.

Bilen krenger ikke så mye og ligger rimelig flatt i svingene. Går det virkelig unna blir den litt myk i fronten og på grensen går det over til understyring først, og så overstyring som antisladden tar seg av. Den kan du forresten skru av om du vil, men Kia kunne spart seg bryet - systemet griper fortsatt inn på et tidlig stadium. Styringa synes jeg som nevnt tidligere er bedre satt opp enn i vanlige Soul. Den har litt følelse og mer riktig servoassistanse. Ikke veldig presis, men bra nok. I og med at ting skjer med en gang gassen trykkes ned, synes jeg bilen totalt sett overrasker på svingete vei. Det er en stubb til en bensinbil av same størrelse med et godt chassis, men at den i det hele tatt kan være morsom å kjøre litt hardt med på svingete veier er svært positivt.

Fjæringskomforten er fin, også på dårlig vei og selv om bilen er stivere. Bak sitter det en torsjonsaksling, skulle det være noe å peke på, er det at den ikke beveger seg videre raffinert på dårlige veier.

Totalt sett synes jeg kjøreegenskaper og fjæringskomfort scorer bra. Litt som i går med interiøret: Ikke toppkarakter, men veldig bra klassen og forutsetningene tatt i betrakting.

Fikk for øvrig muligheten til, eller rettere sagt måtte bruke muligheten til hurtiglading denne dagen. Benyttet en Grønn Kontakt-lader med SMS-betaling på Kongsvinger. Jeg trengte et par mil ekstra rekkevidde og tenkte det var lurt å prøve en slik hurtiglader mens jeg har bilen. Den var enkel å bruke og ladet raskt. Jeg betalte med SMS og da koster det 100 kroner. Det førte til at jeg følte jeg måtte "utnytte" pengene best mulig og ble sittende der å vente mye lenger enn jeg egentlig hadde tenkt og behøvd for å komme meg hjem. At det er uforholdsmessig dyrt er greit nok, de som satt opp ladestasjonen og drifter den har jo en kostnad å hente inn. En spesielt billig biltur ble det ikke.

Dag 10
Soul Electric har imponert i låneperioden. Samtidig er elbil nytt for meg og referansene få. Tenkte dermed det var lurt å prøve en konkurrent denne siste dagen for å ha noe å måle Soulen mot. Det naturlige valget hadde sikkert vært Nissan Leaf, men da kollega Vegar og jeg møttes på Kongsvinger var vi mer spente på Volkswagen E-Golf og stakk derfor innom Møller en tur. Vi tror også at den elektriske Golfen vil bli en storselger i tiden fremover og slik sett en større konkurrent for Soul enn Leaf.

Vel, konkurrent og konkurrent. Bortsett fra at begge er elbiler er de ikke særlig like. Mens Soul er høybygd og har spesielt design, er Golfen en tradisjonell og lav kombi. De ser ikke ut til å ha mye til felles der de står ved siden av hverandre. Plassforhold foran og bak er det området de er likest på, man kan sitte fint begge steder i begge biler. Jeg har klaget litt på bagasjeplassen i Soulen som tar 281 liter. Golfen tar 341, altså kan du ikke sette opp telt der heller.

På plass bak rattet i Golf har jeg det fint. Jeg liker å sitte lavt, og det kan jeg her. Kvalitetsfølelsen er noe høyere enn i Soulen, men ikke så veldig. Instrumentene er en blanding av analogt og digitalt og er det enkeltpunktet jeg virkelig foretrekker i E-Golf fremfor Kias rene digitale instrumenter. Instrumentet som til enhver tid viser hvor mye energi jeg bruker (eller genererer) er det viktigste i en elbil og den analoge viseren i Golf er mer eksakt og føles mer premium. Ved første prøvetur er imidlertid ergonomien i Golf ganske dårlig. Er man ikke vant til å kjøre Volkswagen, er det mye rare tegn på hendler og knapper og ikke helt lett å vite hvilken vei for eksempel vinduspusserspaken skal dyttes, skyves, vris eller bendes for at bakrutepusseren skal gå som man vil. Infotainmentskjermen er heller ikke like enkel i bruk som den i Soulen og jeg må stoppe opp og trykke litt rundt før jeg finner det jeg vil finne. Skjønner at det høres litt rart ut å klage på ergonomien i en Volkswagen, da man har kjørt bilen litt faller nok det meste enkelt på plass. At ingen andre motorjournalister klager på dette i Golf skyldes sikkert at de har kjørt mye VW. Jeg har ikke. Og Kia er enklere å bruke.

Ute på veien føles Golfen mer raffinert. Den er ikke mer stille i lave hastigheter, men oppe i fart er den marginalt bedre. Den beveger seg også mer voksent og ganske tungt bortover veien. Komforten er nok hakket høyere i E-Golf. Mer lettkjørt er den derimot ikke, og i byen vinner Soul lett takket være høyere sittestilling og bedre oversikt.

Mens jeg i Soul kan regulere hvor mye motorbrems (lading) jeg vil ha ved å sette girspaken i B i stedet for D, kan jeg i E-Golf sekvensielt velge flere ulike trinn. Det er en fordel og en detalj Kiaen burde hatt. Fartsressursene virker til å være noenlunde like. Golfen tar sprinten til 100 et snaut sekund raskere, men har lavere topphastighet.

Jeg er ikke så sikker på om særlig mange elbilkjøpere vil bruke tid på pirking i grusen med skotuppen mens de klør seg på haka og lurer på hvilken av disse de skal velge. Golf vil for det første selges i E-versjon til en hel haug mennesker rett og slett fordi det er en Golf og således er gitt magiske krefter i det norske markedet. For det andre vil den helt sikkert selge en del på at den ikke skiller seg ut. Mange foretrekker kanskje å ikke vise frem at de kjører elbil. Da er dette et naturlig valg.

Kia Soul selges også med bensin og diesel, men har samtidig et spesielt utseende og jeg tipper de fleste, i alle fall om ikke alt for lenge, vil gjenkjenne Soul som en ren elbil ala Leaf. Og det vil den selge på. Mange liker å vise at de kjører elbil. Hvilken av bilene som er best på typiske elbil-ting, har jeg ikke godt nok grunnlag til å si noe om, men Soulen har i alle fall bedre rekkevidde.

Den kanskje viktigste forskjellen på de to bilene er prisen. Etter en kjapp runde med "bygg din Golf", ser den ut til å ligge rundt 60-65 000 over Soul med tilsvarende utstyr. Det er mye.

Tror ikke jeg vil kåre noen vinner av disse to, de er så forskjellige. Skulle jeg kjørt mest på landeveien, type 8 mil til og 8 mil fra jobb hver dag, ville jeg valgt Golfen. Den er litt mer komfortabel og dessuten kan den fås med adaptiv cruisecontrol. Hadde jeg hatt en del bykjøring, men med tidvis behov for en lengre tur, er Soulen et enkelt valg. Det er den også økonomisk sett. Golf holder seg kanskje litt bedre i pris, men tviler på at du får igjen de drøye 60 tusenlappene du sparer ved å kjøpe Soul. Den har også bedre garanti.

Konklusjon
Det føles ikke så rent lite deilig å smelle i verk en stk halvgammel Jaguar for første gang på 10 dager. Ikke bare har jeg kun kjørt elbil i denne perioden, jeg har ikke så mye som sittet på i noe som brenner fossile greier. Føler rett og slett jeg har gjort en innsats for miljøet denne drøye uken. Menneskeheten vil neppe takke meg, men jeg er tilfreds selv og det holder lenge. Men helt seriøst: Det føles faktisk skikkelig bra å kjøre rundt i en elbil. Ja, den har kostet miljøet noe mer å lage, men for hver kilometer den går, tar den inn litt. Til slutt vil den, og spesielt her i Norge, ha vært bedre for miljøet enn en vanlig bil. Og i byen er jo resultatene umiddelbare med null utslipp. Det føles nesten litt galt å kjøre fossilt igjen.

Jeg er bonde og bor langs en elv ved en gammel mølle. Med elbil, ruller Øystein Sundes "Helt i fra tidenes litt utpå dagen, da Adam og Eva ble jagd ut av hagen, har selvberging vært alfa og omega" i hodet. Hadde jeg hatt en elektrisk traktor, ei ku og en gris, skulle jeg jammen klart meg helt på egenhånd med et vannhjul ute i den elva der.

Soulen har jo klart å ta meg dit jeg skal, både langt og kort. Den ene dagen gikk det ikke som planlagt og da følte jeg det var styr å kjøre elbil, men ellers har det tross alt gått helt problemfritt. Det betyr likevel ikke at det blir strømdrift på meg med det første. Jeg har ikke et godt nok planlagt liv til det. Og avstanden fra meg til Oslo der jeg jobber er litt for lang for rekkevidden. Det går fint, men det hadde blitt spennende i sprengkulde. Dessuten gidder jeg ikke å kjøre økonomisk hele tiden. Det er spennende nok en stund og alltid moro å følge med på forbruk, men jeg ville savnet det å bare kjøre uten å tenke på hvordan gasspedalen brukes eller hvor jeg skal. Og så er jeg jo bilentusiast og vil at det skal bråke litt under panseret.

Elbil generelt og Kia Soul Electric spesielt, passer imidlertid helt perfekt for ganske mange. Om du for eksempel bor sentralt og svært sjeldent er på langtur, er det bare å slå til. Aller best passer elbilen som en av to biler i husholdninger hvor begge bilene sjeldent må på langtur samtidig. Da spiller det ingen rolle om du bor i byen eller på bygda (finnes jo grenser selvfølgelig) - du bør sterkt vurdere elbil. Den er mer lettkjørt og enkel å ha med å gjøre, og så sparer du jo en hel haug med penger som du kan bruke til å spise ute eller kjøpe en morsom veteranbil (mine personlige tips, værsågod). Etter disse 10 dagene synes jeg rett og slett det er veldig rart at ikke ennå fler kjøper elbil. Seriøst: Prøvekjør og trykk på kalkulatoren.

Som sagt er jeg ingen elbilekspert og har ikke kjørt konkurrentene nok til å anbefale det eller andre. Konstaterer imidlertid at Soul er kåret til beste elbilkjøp i noen bilblader som har kjørt sammenlikningstest, og tviler ikke på at det kan stemme.

Dette er den mest lettkjørte bilen jeg noen gang har prøvd. Tror du må over på golfbil (ikke Golf) for å slå den på det feltet. Den har masse utstyr, svært gode vinteregenskaper, topp ergonomi, godt med plass i kupeen og spennende design. Bagasjerommet kunne vært større, forsetene litt bedre, chassiset litt mer raffinert og en knapp kunne byttet plass med en annen. Men det er liksom det, småtteri.

Du må først bestemme deg for om rekkevidden er godt innenfor det daglige behovet. Selv om det kan være moro i starten, tror jeg svært få i det lange løp setter pris på å kjøre superøkonomisk og tenke forbruk og ladepunkter hele tiden. Er du derimot, og i motsetning til meg, innenfor, anbefaler jeg en titt på denne bilen. Den er rett og slett knallbra.

Ekstra oppdatering 25.11.14:
Dagbladet kåret i dag Kia Soul Electric til årets bil 2015 i konkurranse med 29 andre nye modeller fra 2014. Det er en meget sterk prestasjon med tanke på hvor tøff konkurransen er. Informasjonsansvarlig i Kia Bil Norge AS, Mette S. Sauge, sier til Bil og Motorbloggen at de har kundesolgt 1800 biler og at det er enorm interesse etter lanseringen i september. "Vi er veldig godt fornøyd med mottagelsen og all positiv omtale vi har fått i pressen. At vi i tillegg i dag vinner Årets Bil 2015 i Dagbladet i et meget sterkt finaleheat er utrolig gøy!" avslutter hun. Vi gratulerer!

Det er lang leveringstid på bilen for øyeblikket, men det jobbes med å få tildelt flere biler i 2015 for å korte ned denne.

Utstyrsvarianter og tekniske data
Soul Electric kommer i to utstyrsvarianter: Classic til 199 900 og Exclusive til 229 900. Velg den siste. Du får veldig mye utstyr (inkludert den viktige varmepumpen) for de pengene og en god del av dem får du igjen da du en dag selger bilen. Ser Kia.no for mer info.

Bil	Kia Soul Electric Exlusive
Pris fra	229 900
Pris testbil	234 900
Motortype	El
Hk	111
NM	285
Batteri Type	Lithium Ion Polymer
Batteri Spenning	360 V
Batteri Kapasitet	27 kWh
Batteri Vekt	277 kg
Innebygd lader	6,6 KW
Hurtiglader	100 KW
Girkasse	Automat uten gir
Rekkevidde	Inn til 212km
Forstilling	Enkle bærearmer, McPherson
Bakstilling	Torsjonsaksling
Vekt	1490 kg
Tilhengervekt	0 kg
Bagasjevolum sete oppe/nede	281/891 liter
Lengde/bredde/høyde	4140, 1800, 1593 med mer
0-100 km/t	11,2 sek
Toppfart	145 km/t
Forbruk oppgitt, blandet	147 Wt/km
Testforbruk lav/høy	145/172 Wt/km
Utslipp g/km	0
Garanti	7 år/150tkm
Lakkgaranti	5 år
Rustgaranti	12 år
Veihjelp	3 år/150tkm

Read More