Test: Ford Fiesta ST200

Tekst og foto Vegar Bjørge

Fords ST-modeller er stor underholdning. Vi har kjørt Focus og falt pladask. Nå skulle Fiesta ST testes og se om morofaktoren var like godt til stede. Med konkurrenter som Peugeot 208 GTI, VW Polo GTI og Renault Clio RS, skrudde vi forventningene opp noen hakk.

Grå, rå og litt trist sto den og ventet på meg. Vet ikke helt om trist er riktig beskrivelse, men Focus ST i rød så helt klart mer fornøyd ut. Fargen har litt og si, men kanskje ikke så mye som vi vil ha det til. Kan også hende at vi godtar en trist farge om bilen er av riktige slaget. Når det gjelder Fiesta ST200 er fargevalget allerede gjort av Ford. Kan virke som det er Henry som er tilbake. Med røde bremsekalipere og litt styling her og der, hjelper det på. Det er lett å se at dette er en råtass!

Innvendig er basisen fortsatt en standard Fiesta. Man har likevel puttet inn noen fine Recaro stoler som gir en fantastisk støtte både til side og rygg. Foran føreren er triste instrumenter fått litt racing inspirasjon. Rattet er fantastisk å holde rundt. At bilen er utstyrt med nitriste SYNC 1, bryr du deg ikke om, for det er ikke infotainment denne bilen handler om. Bak sitter tre barn greit uten alt for mange klager.

Ute på veien er der Fiesta ST skal oppholde seg. Kjøreegenskapene er meget bra, og her er komfort ofret til fordel for sport. Den er vel hard over ujevnheter, men trives meget godt på grusen. Asfalt er likevel dens beste venn, og om du skulle ta den ut på slette veier med masse svinger, kan faren være stor for at smilet ditt går helt rundt. Styreresponsen er bra og man føler godt i rattet hvordan bilen reagerer. Det er også enkelt å forholde seg til bilens oppførsel uansett underlag. Kanskje dette også er den perfekte vinterbil?

Den manuelle girkassen med 6 trinn er også en fryd å jobbe med. Man girer oftere enn man må, bare fordi man vil føle det perfekte girskiftet. Og akkurat det skjer oftere enn man skulle tro var mulig. Farten er ikke lett å holde nede, men det som virkelig imponerer er akselerasjonen fra stillestående. Opp til 100 skal den bruke 6,7 sekunder og det stopper ikke før den når 230 km/t. Det første fikk vi testet, mens toppfarten blir mer akademisk her i Norge.

Under panseret er det montert en 1,6 liters motor med 200 hk (215 hk med overboost). Denne klager ikke, men murrer som en katt. Låta fra de doble eksospottene i bakenden er fantastisk, og gjør kjøreopplevelsen enda bedre. Med en slik motor og låt ligger man nærmere rødmarkeringen ved 6000 omdreininger enn tomgangen på rundt 950 omdreininger. Det er ikke heller så viktig med bunndrag, selv om det er mer enn godt nok. Her er det turtall som teller, og derfor blir denne bilen også ganske tørst. I hvert fall i testmodus!

200 eksemplarer skal selges og noen få av de skal gå på norske veier. Du er heldig om du får kloa i en, men er du rask, kan det hende en grå hissigpropp står klar for deg. 343 000 kroner er startprisen for moropakka. Vel anvendte penger. Testbilen har utstyr som Sony radio/CD med 5" navigasjon, Cruicecontrol, nøkkelfritt system, elektrisk innfellbare sidespeil, ryggesensor, nakkestøtte i midtsete bak, mørktonede vinduer, oppvarmet frontvindu og regnsensor. Mye utstyr man kanskje tror er standard, og det rare er kanskje ekstra betalt for midterste nakkestøtte i baksete? Totalprisen på testbilen er 361 000 kroner. Fortsatt godt anvendte penger.

Read More

Test: Peugeot 308 GTI by Peugeot Sport

Av Vegar Bjørge

På 80-tallet krydde det av GTI-biler, og vi som var gutter på den tiden, sikla etter både VW Golf GTI, Opel Kadett GSI, Fiat Ritmo Abarth og Peugeot 205 GTI. Noen plastikkdekaler her og der, små bokstaver i grillen, noen ekstra lys i fronten, litt større hjul, en liten diskret spoiler bak og litt dypere leppe på spoileren foran. GTI var virkelig tingen både hos jenter og gutter. Favoritten min var Fiat Ritmo 130 TC Abarth, men nok om det.

Peugeot 308 GTI har diskret styling, ekstra potte, grom lyd og GTI interiør som også kunne glidd rett inn på 80-tallet. Ikke missforstå, for det er ikke gammeldags, men det er tøft og sportslig med oppgradering av både stoler og instrumenter. Rattet er allerede lite i standard 308, men det har også fått GTI-oppgraderinger. Rosinen i pølsa er effekt som er skremt opp til over det dobbelt av hva man fikk i Peugeot 205 GTI, og det fra en mindre motor.

Og det er motor og drivverk 308 GTI først og fremst handler om. 270 hk og 330 nm fra en 1,6 liters THP motor. Motoren har et trykk på hele 200 bar og stempler er av smidd aluminium. Mye av motorens komponenter er forsterket og for å sikre jevn ytelse, kjøles stemplene nedenfra av et dobbelt oljesprøytesystem. Girkassen er også en viktig komponent for å få en slik bil til å fungerer optimalt. Alle komponenter i girkassen har blitt bearbeidet for å gi best mulig ytelse og for å tåle det ekstra momentet. Den utgående akselen er forkortet for å få bedre akselerasjon. Sprinten til 100 skal gå på 6,0 sekunder mens fra stillestående og til 1000 meter skal gå unna på 25,3 sekunder. Er den virkelig så rå? Ja, det er den og gamle GTI biler har fått sin arvtager.

På veien oppleves den som en uoppdragen tenåring. Den er vrang og vanskelig når du utfordrer den. Man må være bestemt for å få den til å gjøre det man vil. Det sporer litt ved gasspådrag, og Torsen differensialen gjør sitt beste for å temme kreftene. GTI skal være opprørsk og litt vill. Den skal ikke alltid høre på autoriteter. Det blir aldri for ille, for den kan også oppføre seg sivilisert. Men da er den ikke så morsom. Lyden er også litt mer enn man er vant til. Støy kalles det av noen, men da er du nok for gammel for en slik type bil. Gromlyd vil de unge kalle det, og de kan ikke få nok av den.

En villbass som likevel vet hvor den vil. Peugeot 308 GTI tar svinger i høyt tempo, men man må holde godt i rattet og være nøye med riktig gasspådrag. Den er en fryd i sin villhet og jeg elsket hver meter vi kjører, særlig når det går unna i vill dans. Resultatet blir ofte skjortebytte eller vedvarende svetteringer under armhulene. Det er vel også slik det skal være.

308 GTI er en ekte GTI og en vanlig 308 om man glemmer motor og drivlinje for en stund. Plassen i kupeen er god og man sitter sportslig i sportstoler foran. Disse tar kanskje noe mer plass enn i standard 308, men plassen bak er likevel tilstrekkelig både for 3 barn og for 2 voksne. Om man ønsker kan man også slenge 3 voksne i baksetet, men de bør ikke være dine beste venner.

Foto: Peugeot

Peugeot kaller dashbordinstrumenteringen for Peugeot i-Cockpit. En 9,7" stor skjerm gir deg tilgang til alt du trenger, og det er fra skjermen du også styrer det mest. Moderne men litt kronglete. Noen ganger skulle du ønske du hadde noen hurtigknapper, men så er det en befrielse å slippe alle knapper og brytere. Noe kan du også styre fra rattet som er superlite og kult. 308 GTI kan også leveres med Head-up Display.

Prisen for en Peugeot 308 GTI er 499 900 kroner, og der kan du slutte om du vil. Utstyrslista er ikke fryktelig lang og en godt utstyrt bil havner på 560 000 kroner. Da har du det du trenger og litt til. Ganske mye for en kompaktbil vil mange mene, men det er likevel noe ekstra over denne kompakte Peugeoten. Og heldigvis er det noen som velger å bruke en slik sum på en 308 GTI. Om noen år kanskje jeg har råd til en av de litt pent brukte som da ligger ute på Finn. Og for de som synes 308 GTI er for rå eller dyr, så finnes 308 GT.

Read More

Nyheter: Opel Corsa OPC

Av David K Andersen
Foto: Opel

I 1986 startet Opel det som etter hvert har blitt en omfattende GTI-arv (eller GSi som det het på Opelsk den gang). Bilen var Kadett GSi, og som 10-åring var jeg stort sett mest opptatt av den digitale instrumenteringen. Men bilen var rå, spesielt etter 1988 da den legendariske "rødtopp"-motoren kom - 2-literen med 16 ventiler og 150 hk. Siden den gang har samtlige hotte versjoner av Kadett, Astra og Corsa vist sitt potensiale både på vanlig vei og på bane og i rally. Med ny Corsa på plass i butikkene, er det nå klart for OPC-versjonen. Den blir presentert på Geneve-messen om noen uker - dette ser lovende ut, men kommer den til Norge?

Utseendemessig er hele fronten ny med større luftinntak og det hele. Jeg har virkelig sansen for det smale sorte luftinntaket over grillen. Det gir ekstra tydelige signaler om at noe utenom det vanlige er på tur. På siden kompletterer et ekstra skjørt "blade"-konturen og gir bilen det lille ekstra også der. En takspoiler er som seg hør og bør på plass. Blåfargen er for øvrig en ny OPC-variant.

Under panseret befinner en 1.6-liters turbomotor seg. Den gir 207 hk og 280 Nm, hvilket skyver bilen til 100 på 6,8 sekunder og opp til 230 km/t. Motoren er en videreutvikling fra tidligere, men Opel sier det er gjort endringer. Først og fremst i forhold til raskere turborespons, som igjen gir bedre gassrespons. Forbruket skal være på 0,75 l/mil ved blandet kjøring.

På chassisiden har Opels ingeniører samarbeidet med støtdemperprodusenten Koni og kommet opp med noe de kaller FSD (Frequency Selective Damping) hvor ulike typer underlag identifiseres og demperne arbeider deretter. Det burde gi gode kjøreegenskaper under varierende forhold. Resten av understellet har også fått rekalibrering mot standard Corsa og bilen er 10 mm senket. ESP og traction control kan stilles i flere steg etter hvor og hvordan bilen skal brukes. Styring og bremser er oppgradert, og Corsa OPC leveres med Michelin sportsdekk i 215/45-17.

For de som vil dra den helt ut, kan en OPC Performance Package bestilles. Da leveres bilen med mekanisk diff-sperre, 18-toms hjul med råere dekk, ennå stivere chassis og Brembo bremser. Opel sier denne pakken er spesielt optimalisert for kjøring på Nürburgring - altså burde den duge mer enn nok på alt som er å oppdrive av baner.

Inne i bilen har man montert skikkelige stoler fra Recaro og ellers lagt til en del sportslige detaljer. Rattet er også nytt, tykt, og sportslig å se på.

Markedet for slike biler er dessverre lite i Norge. Egentlig litt rart i og med at denne type bil tross avgifter gjerne er det kuleste man kan kjøpe for penger. Vi sjekket med PR-sjef i Opel Norge, Stein Pettersen, om vi kan vente å se bilen her i landet. Han sier "Corsa OPC viser at vår nye småbil også har en sportslig side. Vi har ikke tatt noen avgjørelse på om den kommer til Norge". Altså er håpet til stede. Og sånn i tilfelle dere skulle ha ønske om min mening i saken Opel, sier jeg ja.

Read More