Av Redaksjonen
Renault hadde stor suksess med småbilen Renault 4, men i 1972 ble den byttet ut med mer moderne Renault 5. Michel Boue sto for den spesielle designen med markert front og bratt hekk. Dette var i en tid hvor bobleformen hadde etset seg fast i mange bilkjøperes hjerne. Boue døde av kreft før bilen ble presentert 28. januar 1972.
Mye av teknikken ble løftet over fra Renault 4, og 5ern fikk dermed langsmontert motor med overliggende ventiler og drift på forhjulene. De første utgavene hadde girspaken montert på dashbordet.
Renault 5 av første generasjon ble produsert frem til 1985, da den ble avløst av en helt ny R5. Den var likevel tro mot sitt opphav og hadde lik form og en del designelement fra første generasjon.
Første generasjon R5 kom som 3 og 5 dørs, mens andre generasjon kunne også leveres som varebil med forhøyet tak.
Motorutvalget besto av 4-sylindrede rekkemotorer fra 782 til 1397 ccm sammenkoblet med 4 eller 5 trinns manuelle girkasser. Til noen av modellene kunne man også velge en 3-trinns automat. Rundt 5 % gikk for den selvgirende varianten.
I USA ble Renault 5 markedsført som "Le Car" gjennom American Motors. "Le Car" er fransk og betyr kjerren, noe som ikke gjorde markedsføringen enkel. Bilen ble latterliggjort men man holdt på modellen fra 1976 og frem til 1986.
Andre generasjon Renault 5 kom i 1984 og levde helt frem til 1996, selv om Clio tok over mye av salget fra 1990. I Iran gikk Renault 5 under navnet Sepand helt frem til 2002.
Andre generasjon av R5 var større både i lengde og bredde, men lavere. Akselavstanden var også noe kortere på den nye versjonen.
I 1985 kom GT Turbo som en konkurrent til hotte hatcbacker som VW Golf GTi og Opel Kadett GSI. Den fikk 1397 ccm motoren som fikk en luftavkjølt Garrett T2-turbo med effekt på 115 hk. Takket være den lave vekten på 850 kg, gjorde den sprinten opp til 100 på ca 7,5 sek.
Renault 7 ble produsert i Spania fra 1974 til 1984 for hjemmemarkedet, men noen fant også veien ut av Spania. Dette var en sedanversjon av R5 og fikk noe lenger akselavstand og 4 dører. Produksjonen stoppet på 159 533 eksemplarer.
Renault og motorsport har gått hånd i hånd i en årrekke. Standardbiler fikk Gordini oppgraderinger for å hamle opp med tøff motstand i rallyløyper og på racerbaner. Renault 5 ble også en motorsportfavoritt. Først med R5 Alpine med 93 hk, og senere med forskjellige Turbomodeller. De siste hadde ikke mye til felles med standard R5, men fikk i stedet en midtmotor, bredere hjulavstand, tøffere karosseri og racingteknologi. Den hotteste av de alle er R5 Maxi Turbo med 350 hk.
Renault 5 høstet mange seirer i rallyløypa og i 1981 debuterte R5 Turbo med Jean Ragnotti bak rattet i Monte Carlo Rally. Selv om konkurransen var hard, og flere andre fabrikanter kom med mer motorsterke biler, gikk Ragnotti til topps. Noen måneder senere snudde Audi rallyverden på hodet med inntog av Quattro. Det er en annen historie....
Renault hadde stor suksess med småbilen Renault 4, men i 1972 ble den byttet ut med mer moderne Renault 5. Michel Boue sto for den spesielle designen med markert front og bratt hekk. Dette var i en tid hvor bobleformen hadde etset seg fast i mange bilkjøperes hjerne. Boue døde av kreft før bilen ble presentert 28. januar 1972.
Mye av teknikken ble løftet over fra Renault 4, og 5ern fikk dermed langsmontert motor med overliggende ventiler og drift på forhjulene. De første utgavene hadde girspaken montert på dashbordet.
Renault 5 av første generasjon ble produsert frem til 1985, da den ble avløst av en helt ny R5. Den var likevel tro mot sitt opphav og hadde lik form og en del designelement fra første generasjon.
Første generasjon R5 kom som 3 og 5 dørs, mens andre generasjon kunne også leveres som varebil med forhøyet tak.
Motorutvalget besto av 4-sylindrede rekkemotorer fra 782 til 1397 ccm sammenkoblet med 4 eller 5 trinns manuelle girkasser. Til noen av modellene kunne man også velge en 3-trinns automat. Rundt 5 % gikk for den selvgirende varianten.
I USA ble Renault 5 markedsført som "Le Car" gjennom American Motors. "Le Car" er fransk og betyr kjerren, noe som ikke gjorde markedsføringen enkel. Bilen ble latterliggjort men man holdt på modellen fra 1976 og frem til 1986.
Andre generasjon Renault 5 kom i 1984 og levde helt frem til 1996, selv om Clio tok over mye av salget fra 1990. I Iran gikk Renault 5 under navnet Sepand helt frem til 2002.
Andre generasjon av R5 var større både i lengde og bredde, men lavere. Akselavstanden var også noe kortere på den nye versjonen.
I 1985 kom GT Turbo som en konkurrent til hotte hatcbacker som VW Golf GTi og Opel Kadett GSI. Den fikk 1397 ccm motoren som fikk en luftavkjølt Garrett T2-turbo med effekt på 115 hk. Takket være den lave vekten på 850 kg, gjorde den sprinten opp til 100 på ca 7,5 sek.
Renault 7 ble produsert i Spania fra 1974 til 1984 for hjemmemarkedet, men noen fant også veien ut av Spania. Dette var en sedanversjon av R5 og fikk noe lenger akselavstand og 4 dører. Produksjonen stoppet på 159 533 eksemplarer.
Renault og motorsport har gått hånd i hånd i en årrekke. Standardbiler fikk Gordini oppgraderinger for å hamle opp med tøff motstand i rallyløyper og på racerbaner. Renault 5 ble også en motorsportfavoritt. Først med R5 Alpine med 93 hk, og senere med forskjellige Turbomodeller. De siste hadde ikke mye til felles med standard R5, men fikk i stedet en midtmotor, bredere hjulavstand, tøffere karosseri og racingteknologi. Den hotteste av de alle er R5 Maxi Turbo med 350 hk.
Renault 5 høstet mange seirer i rallyløypa og i 1981 debuterte R5 Turbo med Jean Ragnotti bak rattet i Monte Carlo Rally. Selv om konkurransen var hard, og flere andre fabrikanter kom med mer motorsterke biler, gikk Ragnotti til topps. Noen måneder senere snudde Audi rallyverden på hodet med inntog av Quattro. Det er en annen historie....
