This is default featured post 1 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 2 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 3 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 4 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

This is default featured post 5 title

Go to Blogger edit html and find these sentences.Now replace these sentences with your own descriptions.This theme is Bloggerized by Lasantha Bandara - Premiumbloggertemplates.com.

Showing posts with label fiat. Show all posts
Showing posts with label fiat. Show all posts

Monday, August 15, 2016

Test: Fiat 500 Lounge 0.9 TwinAir

Tekst og foto: David K Andersen


Fiat 500 er uten tvil tidenes mest vellykkede retrobil - den ser like bra ut nå som da den kom i 2007 og den har vært en enorm suksess. Antakelig er det derfor Fiat har holdt seg unna de helt store utvendige forandringene når den nå har fått et facelift som innebærer forbedring av hele 1800 punkter. Vi har testet den italienske sjarmøren.

Ei greie
Alle skjønner at det er ei greie med 500. Hvis ikke hadde den ikke sett ut som den gjør. Denne bilens inspirasjonskilde er 500en fra 1957. Den originale fra 1936, kanskje mer kjent som Topolino, var den første folkebilen fra Fiat - den som satte Italia på hjul. Så kom altså den andre i 57, og de som ikke hadde fått hjul før, fikk det i alle fall da - bilen var en enorm suksess over store deler av Europa og ble produsert i neste fire millioner eksemplarer.

Liten og lett med maksimal plassutnyttelse, ispedd ett tonn kjøreglede og to tonn sjarm, var oppskriften før. Det viser seg raskt at den gjelder 2016-modellen også.

Du klarer nemlig ikke å være uberørt av 500, og jeg tror det skal litt til for ikke å komme i litt bedre humør når du ser en på gata. Kjører du den selv, kommer du antakelig i enda bedre humør.


Ikke som vanlig
Å sette seg inn, er ikke som i en vanlig bil. Bortsett fra noen smådetaljer som justeringen av klima, er absolutt alt du ser og kommer i kontakt med særegent. Utformingen av dashbordet med den brede buede "planken" tvers over i bilens farge, det store enkeltinstrumentet rett foran deg, dørhåndtakene, girkula - alt roper retro. Samtidig har man klart å holde det hele på et nivå som ikke gjør det gammeldags, rart eller falskt - takk italiensk design for det.

Med utstrakt bruk av hardplast, er ikke kvalitetsfølelsen noe spesielt å skrive hjem om, men det føles ikke så viktig - design og atmosfære er det som tar oppmerksomheten din. Dessuten er alt skrudd bra sammen og er helt knirkefritt.

Nyhetene på årets modell er mange. Blant annet er innholdet i hovedinstrumentet byttet ut og består av en skjerm i midten som viser hastighet og en hel del annen informasjon du delvis selv kan velge. På sidene har du turteller, tankmåler, øko-meter og litt forskjellig. Alt er lettlest og enkelt å forstå.


Infotainmentsystemet er utformet som en gammel radio, men er naturligvis moderne og styrt via touch i kombinasjon med knappene og hjulene rundt. Innmaten er FCAs Uconnect - et av de bedre systemene på markedet. Dette er dog en noe enkel utgave, men du har det viktigste (DAB, Navigasjon med mer). Responsen er rask og det er lite å utsette med unntak av litt blåtannrot om du er midt i en samtale og vil koble over fra håndfri til telefonen.

Greit utstyrt
Denne Lounge-utgaven er i det hele tatt nokså godt utstyrt. Du har multifunksjons skinnratt, parkeringssensor bak, skinnseter med mer, i tillegg mer vanlig utstyr som elektriske vinduer, fjernstyrt sentrallås, delt bakseterygg, alufelger og sånne ting.

Sittestillingen er ganske spesiell. For å utnytte plassen i den korte bilen best mulig, er den relativt høy med høyt plasserte seter, så den er omtrent som en kompakt crossover å gå ut og inn av. En annen konsekvens er fantastisk sikt forover og til siden, du føler nesten som om du sitter i en glassboble.


De første gangene du kjører, føles sittestillingen litt rar og jeg merker at jeg lurer litt på hvordan det er å sitte slik over tid. Man sitter høyt og litt rett opp og ned, knærne har varebilvinkel, rattet mangler lengdejustering og så er det ganske smalt der inne. Bakre del av seteputen kan imidlertid justeres opp og ned, og overraskende nok er stillingen nokså komfortabel. Også etter mange mil.

Setene er imidlertid i enkleste laget, de er litt harde og gir ikke spesiell støtte noe sted. Det er forsåvidt greit, jeg får hverken tresmak eller vondt i ryggen, men etter noen timer presser ytterkantene på seteputen for mye på lårene.

Baksetet er for smalt til tre personer, men to sitter overraskende bra. Kanskje ikke for en virkelig langtur, men noen mil går problemfritt. Det er dessuten forholdsvis enkelt å komme seg ut og inn siden dørene er så store og forsetene skyves langt frem ved innstigning.


Bagasjerommet måler 185 liter og er ikke stort, men det holder til hverdags. Delingen av det nedfellbare baksetet er 50/50 og gjør bilen overraskende fleksibel. 610 liter går inn når det felles. Plassutnyttelse er ikke poenget med denne bilen, men at den er såpass romslig som den er med tanke på størrelse og design, fungerer som en bonus og gjør livet litt enklere de gangene du må ha med folk eller pakk.

Morsom på veien
Plattformen på denne bilen stammer ra forrige generasjon Panda, men frykt ikke, vi snakker et av de beste chassisene Fiat har laget i nyere tid. Lettkjørt og morsom er stikkordene. Den oppdaterte 500en har dessuten betydelige forbedringer i understellet ifølge Fiat.

Og den imponerer ute på veien. Små og billige biler som dette gir ofte en følelse av at man har med et enkelt og billig hjuloppheng å gjøre, det skrangler, slår, humper og går. Sånn er ikke 500, den føles tight, solid og gjennomarbeidet i måten den takler veien og humpene på. Styringen er presis og fint vektet, og svinger eller dårlig veidekke setter den aldri ut av spill.


Fordi bilen er så kort og styringen så direkte, må du holde i rattet når det går fort på motorveien, og med relativt beskjeden hjuldimensjon er ikke veigrepet overveldende. På den annen siden gjør nettopp de to tingene 500 morsom å kjøre. Den styrer inn raskt og er morsom å kaste fra sving til sving. Du drar også nytte av dette inne i byen hvor den virkelig er kjapp, enkel og morsom å kjøre aktivt med.

Fjæringen er nokså stiv, så det er ingen typisk komfortmaskin vi har mellom hendene her, men den klarer samtidig å ta opp slagene fra store ujevnheter uten å plante dem i karosseriet. Langturkomforten lider litt, men den leverer fint for biltypen.


TwinAir
Motoren med bare to sylindre er en liten gledesspreder. Lyden er som ikke noe annet - i alle fall på fire hjul - kult. Du må bruke turtelleren en god del i starten, det krever mange mils trening å klare å høre om du er på lavt eller høyt turtall.

Ikke at det spiller så stor rolle, turboen lader fra utrolig lavt turtall. Allerede på 1 000 omdreininger er den i farta, og så øker den stadig trykket. Spesielt etter 4 000 hvor du får litt ekstra skyv. De 85 hestekreftene føles omtrent passe i bilen og gjør den smårapp når du trenger det.


Girspaken har en herlig rund kule på toppen i passende størrelse og burde være forbilde for en rekke produsenter som for tiden har det med å overdesigne girkulene sine og dessuten lage de altfor store. Plasseringen er perfekt på konsollen midt i dashbordet og den er lett å fin å gire, men samtidig uten å levere noen spesielt tilfredsstillende mekanisk følelse.

Tross bare 5 gir, leveres finfin drivstofføkonomi, vi brukte 0,55 liter pr mil gjennom testperioden. Den er imidlertid turtalls-sensitiv og kan bruke en god del mer om du ikke girer opp i tide. På grunn av motorens uvanlige lyd, er det lett å dra den mye lenger på girene enn nødvendig, og ofte girer man automatisk ned i motbakker selv om det ikke er nødvendig.


Konklusjon
Like dynamisk som en Mini eller DS 3 er ikke 500. Og sammenligner du med VW Up eller Toyota Aygo, mangler den litt på både komfort og plass. Noe må du ofre i denne bilen. På design og sjarm, er den imidlertid uslåelig - jeg gledet meg litt til hver eneste tur og det er ikke så ofte man gjør. I alle fall ikke i en bil til 202 800 kroner. Her blir du glad av å sette deg inn og vri om nøkkelen.

Fiat 500 er superlettkjørt, har morsom motor, gode kjøreegenskaper og føles solid bygget i både teknikk og interiør. Med tidløst trendy image kommer dette til å forbli en favoritt for mange.


Data:
Bensin turbo R2 med 8 ventiler på 875 ccm. 86 hk v/5 500 o/min, 145 Nm v/1 900 o/min. Forhjulstrekk og 5 gir. Lengde 3571 mm, bredde 1627 mm, høyde 1488 mm. Bagasjerom 185 - 610 liter. Egenvekt 1 005 kg. 0-100 km/t 11 sekunder, topphastighet 173 km/t, forbruk blandet kjøring 0,38 liter pr mil, utslipp 90 gram CO2 pr km.





se mer...


Saturday, August 6, 2016

Egne biler: Fiat Punto 55

Av David K Andersen


Det er ikke så mange som forstår hvorfor, men det er jo sånn at jeg elsker gamle små Fiater. Rart? Tja. De er glade, smarte og morsomme. Og de har sjel og liker å bli kjørt. Dessuten er de superenkle å skru på, og deler er billig. I dag kjøpte jeg en til.

Min svært gode venn Roberto ringte meg for et par dager siden. Han heter egentlig Robert, men helt siden 1996, da jeg fikk ham til å kjøpe seg en Lancia Thema, har jeg kalt ham Roberto. Etter Roberto Testore - sjef på Fiat fra 96 til 02.

Legg forresten merke til at jeg sier han er en svært god venn. Den omtalen kan eksempelvis oppnås om en person som forblir en god venn - også etter å ha eid en Lancia som ikke går i fuktig vær. Uten å være bilentusiast. Dette er en bra kar.

Uansett: Roberto ringte for et par dager siden og mente han hadde nyheter som ville få meg i svært godt humør. Det hadde han rett i.

For et snaut år siden kjøpe han en 95-modell Punto 55. Han trengte en billig bil å kjøre til og fra jobb med. Fiaten var EU-godkjent og kostet ikke mange tusenlappene, så jeg anbefalte den. Selv om jeg ikke hadde sett den selv.

Robertos gode nyhet fra telefonsamtalen var at familien nå nettopp hadde kommet hjem fra ferie og at Puntoen hverken ville starte eller rikke på seg. Kanskje jeg ville kjøpe den på rot?

- Prosentuelt, er du svært langt unna nå, sa Roberto etter at jeg hadde bydd ham 50 kroner over vrakpant. Dermed doblet jeg budet til 100, og heldigvis var det nettopp det han hadde sett for seg.

Så langt unna NAFs råd ved kjøp av bruktbil du kan komme, fikk jeg først senere på kvelden ytterligere detaljer om selve bilen - via en lengre chat på Facebook. Den var EU-godkjent til januar og årsavgiften var betalt. Bra.

Videre fungerte ikke vindusviskene, batteriet var flatt, og høyre bakhjul hadde satt seg. Han sendte dessuten noen bilder, og den så utvilsomt helt forferdelig ut. Sota vinduer, ultrastygge sideskjørt og superharry montering av temperaturmåler i A-stolpen. En yngre person enn Roberto hadde nok eid den før ham.

Så, i dag var det endelig tid for å hente mitt nye smykke, og jeg tok med broren min. Han er eks Fiat Uno-eier og dermed en mann du kan stole på. I alle fall etter min logikk. Vi kastet alt fra startkabler og verktøy til spett og slegge bakpå pickupen og følte oss godt rustet. Biltralla lot vi stå igjen hjemme - denne bilen skulle kjøres på egen maskin.


Om du fulgte med litt lenger opp, så du at ett av problemene var at den ikke ville rikke seg. Ved ankomst lokaliserte vi raskt høyre bakhjul som problemkilde. - Det er sikkert bremsene som har satt seg, sa brodern og ga hjulet en knert med spettet. Det hjalp ikke det minste, men vi så at hele hjulet beveget seg ut og inn. Faktisk kunne det beveges minst 2-3 cm om man tok tak i toppen av det og ristet ut og inn. Ok, tenkte jeg - hjullageret er totalt ferdig og har skjært seg. Vi vippet av nav-koppen, men der var alt i skjønneste orden uten glipp. Det var da vi forsto at hele bakhjulsopphenget var helt fullstendig utslitt.

Med 10 prosent bekymring for bilens generelle kjøreegenskaper, men 90 prosent glede over å unnslippe lagerbytte, dro brodern til hjulet med slegga så hele bilen hoppa sidelengs. Dermed løsna bremsen og verden hadde ett problem mindre.

Så kobla vi på startkabler og bilen fyrte. Dessverre bare på tre sylindre. En runde med pluggene og nytt forsøk hjalp ikke. Imidlertid kunne turen under panseret informere om at det et aller annet sted måtte være en betydelig oljelekkasje - her var det god smøring - utenpå. På innsiden var det muligens noe dårligere stilt, jeg fant ikke antydning til olje på pinnen. Ja, og så befant plast-dekselet over registerreima seg bare delvis der Fiat en gang i tiden plasserte det.


Siden olje var det eneste vi ikke hadde tatt med hjemmefra, valgte vi å ikke gjøre noe med saken. Muligens ikke helt i tråd med hva som er lurt i forbindelse med bruktbilkjøp. Eller biler generelt egentlig.

Så skulle det kjøres hjem. På tre sylindre. Den var flere hundre omdreininger unna å klare seg selv på tomgang, men med effektiv heel-and-toe-teknikk lært fra racing, gikk det ganske så fint. Ikke kom og si at motorsport ikke har relevans for dagliglivet.

Med 55 hestekrefter originalt, er ikke det beste som kan skje deg å miste en sylinder. Da må du bruke gassen hardt for å oppnå fremdrift. Brodern sa etterpå at han syntes det luktet rart, der han lå bak meg i en slags Beijing-aktig eksoståke.


Etter noen kilometers kjøring bestemte heldigvis den fjerde sylinderen seg for å avslutte sommerferien og joine de andre. Folk skryter av Tesla og andre biler som kan kjøre seg selv. Selv lar jeg meg imponere mer av biler som kan reparere seg selv.

Den siste milen hjem ble dermed ren fryd. Dette var i sin tid en av Europas absolutt mest solgte biler, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Støynivå, fjæringskomfort og fartsfølelse er omtrent som i en ny småbil i dag. Puntoen var behagelig og fin å kjøre, om enn ikke helt stabil i svingene takket være bakstillingens antatte forsøk på å fraskille seg resten av bilen. Om dette eksemplaret ikke lar seg redde, skal jeg ha en sånn Punto i samlingen etterhvert - for en fantastisk bil dette er. At et pent eksemplar fortsatt kan koste over 20 000, sier jo noe om hvor ettertraktet disse er.


Vel hjemme, parkerte jeg på gårdsplassen og gikk inn i garasjen for å hente motorolje. - Den kokte ikke da, spurte brodern sarkastisk. - Naturligvis ikke, fnøs jeg tilbake. 10 sekunder senere, med oljekanna i hånda på vei ut av garasjen, kunne jeg konstatere at røyk veltet opp fra under panseret. - Det er ikke mulig at den koker, sa jeg. Vann-tempen var jo helt stabil.

Etter at panseret var åpnet, konkluderte jeg raskt med at jeg hadde rett - den kokte ikke. Derimot brant det nokså friskt der nede.

- Skal du slokke den, spurte brodern med en god posjon latter. Omtrent samtidig gikk det opp for meg hva som skjedde, og jeg spurtet over gårdsplassen for å hente pulverapparatet. Så kom jeg til å tenke på at om jeg tømmer det oppi der, så blir jo motoren helt ødelagt. Dermed skiftet jeg brått retning for å finne ei bøtte med vann istedet. Ett sekund etter det igjen, kom jeg på at bøtta ikke var der jeg trodde den var, så for tredje gang på fire sekunder skiftet jeg brått retning.

Ok - gårdplassen min er ganske stor. Og jeg er ikke en mann som vanligvis spurter alt jeg kan. Dette, i kombinasjon med Fiaten som sto i full fyr, var antakelig årsaken til at broren min på dette tidspunktet lå på bakken og vred seg i latter.

Heldigvis for alle vennene hans, rakk han å ta denne Snapen:


Og den er jo ganske morsom. Til info var Fiat på 80-tallet først i verden med å bygge motorer med robot, og de fikk navnet Fully Integrated Robotised Engine, fortkortet FIRE.

Heldigvis slukket en bøtte vann brannen effektivt. Det viste seg at det var dynamoen som hadde tatt fyr. Årsaken er svært sannsynlig en kombinasjon av at den var innsauset i masse olje som følge av at det meste av motorens smøremiddel befant seg på utsiden av den istedet for på innsiden, og at motoren ble nokså varm de første kilometerene på tre sylindre.


Nå virker ikke dynamoen lenger dessverre, men bilen ellers begynner å komme seg sett i forhold til hvordan vi fant den tidligere på dagen. Den er imidlertid i heller dårlig forfatning ellers, så akkurat dette Punto-eventyret blik nok ikke så langt.

Men jeg skal bruke den litt før den vrakes. Det er jo ikke noe verre enn å kjøre elbil: Jeg kobler på laderen når bilen står i garasjen, og så kjører jeg til batteriet er tomt.

Kommer muligens tilbake senere med informasjon om hvor lang rekkevidde en 95 Fiat Punto har.





se mer...


Saturday, June 2, 2012

Lørdagssnacks uke 22

Av Vegar Bjørge

Da er det helg og lørdag igjen, og det vil si det samme som motorsport her på bloggen. Denne helgen er det både DTM og Moto GP, så regn med stoff fra begge seriene i løpet lørdag og søndag. I tillegg blir det litt av hvert annet og vi skal begynne med Formel 1 og regjerende verdensmester Sebastian Vettel. Ryktene sier at han er på vei til Ferrari etter at hans kontrakt med Red Bull er over. Der vil han mest sannsynlige erstatte Mark Webber i det italienske teamet. Ja du leste riktig. Mark Webber er tiltenkt sete etter Fellipe Massa i 2013, men kommer ikke til å kjøre mer enn 1 år for italienerne. Da skal nemlig Vettel få sin drøm oppfylt om å kjøre for Ferrari. Han kommer da til og bli teamkompis med Fernando Alonso som har kontrakt ut 2016. Lite trolig at dette skjer, tenker du, og jeg er nok litt enig. Engelske medier mener likevel at Vettel allerede har skrevet på en forkontrakt med Ferrari. Så får vi se om Webber kjører for Ferrari eller Red Bull neste år. Jeg tror han tar noen år til på energidrikke.

Ferrari skal vi fortsette med, for de har tenkt å holde en auksjon der inntektene går til jordskjelv offrene i Nord-Italia. Det skal selges en Formel 1 motor, kjøredresser og hjelmer fra Alonso og Massa, en Ferrari 599 XX Evolution, blant mange andre objekter. Sist nevnte objekt har en verdi på omtrent 10 millioner kroner og bilen er klar til banebruk.
Ferrari 599 XX Evolution
Like heftig er ikke Abarth sin Punto SuperSport. Dette skal være en spesial utgave av Fiat Punto og kun produseres i 199 eksemplarer. Nå er Punto en godt aldrende småbil, og når nyhetene er av dette slaget er det ikke lenge til vi ser en arvtager. Puntoen skal fortsatt ha MultiAir motoren på 1,4 liter, men effekten blir 180 HK og 270 NM i SuperSport. Toppfart blir 215 KM/t og 0-100 går unna på 7,5 sekunder. Pris i Italia er rundt 185 000 kroner, så løp å kjøp. Kommer selvfølgelig norske avgifter opp på toppen.
Har vi sett den før? Gammel bil får ny styling fra Abarth.
BMW planlegger en M7? Det er 40 år siden M-divisjonen hos BMW begynte og ta form og på de 40 årene har det kommet mange M-modeller. Banebilen 3,0 CSL startet det hele, mens M ble først brukt i M1, og derretter har det kommet M5, M6, M3 med fler. 7-serien har likevel aldri BMW latt M-divisjonen sette fingrene i, men nå skal det bli en forandring på det. Audis S8 og Mercedes sin sine AMG-modeller av S-klasse skal nå få konkurranse fra Bayern. Noen teknisk info er foreløpig ikke tilgjengelig, men skal jeg tippe blir det enten en dobbel turbo V8 eller en trippel turbo R6. Regn med rundt 600 hk.

Det kommer også flere nyheter fra BMW, og jeg liker spesielt tanken på en 1-serie sedan med bakhjulstrekk. Skal vi tro rykter er denne på vei og skal konkurrere med kommende A3 sedan og CLA fra Audi og Mercedes. Disse bilene blir kompakte sedaner med sporty kjøreegenskaper. De er i første omgang tiltenkt den voksende Kina-markedet, men jeg tror og håper at de også finner veien til Europa.
1-serie i sedan utgave
Vi går videre over til DTM. Det er tid for 4. runde og den går på Red Bull Ring Spielberg. Kvalifiseringen ble kjørt i dag, og Audi starter i front. De har enda ikke vunnet noe løp og har nok lyst på en seier. Beste Audi førere i sammendraget er Mattias Ekstrøm fra Sverige, men det var Edoardo Motara som var raskest i dag. Mesterskapsleder Gary Paffett starter som nummer 2 mens svenske Ekstrøm starter bak han igjen. Fjolårets vinner, Martin Tomczyk, starter på plassen bak Ekstrøm og er beste BMW-fører. Referat fra løpet får du her i morgen.


Verdens dyreste bil har blitt solgt på auksjon og det er en 1962 Ferrari 250 GTO som ble bygget til racerfører Stirling Moss. Denne modellen er det svært få av og er et yndet samleobjekt, og akkurat denne bilen gikk for utrolige 35 millioner dollar. Kjøperen, Craig McCaw, som er en kjent amrikansk samler, er stolt over og ha en slik modell i sin ellers velfylte samling.
Verdens dyreste bil Ferrari 250 GTO
En annen spesiell bil er nye kreasjonen fra Porsche. En 911 ClubCoupe, som skal lages i 13 eksemplarer, en til Porsche museet og 12 til utvalgte Porsche eiere som er medlem av Porsche-klubben. Det er 60 år siden første Porsche-klubben ble stiftet, derfor kommer denne helt nydelige 911'en. Legg merke til den klassiske hekkspoileren som er hentet fra tidlige RS-utgaver. Bilen er basert på Carrera S men har fått 30 HK ekstra som gir 430 HK og en akselrasjons tid til 100 på 4 sekunder. Hvem som får kjøpe disse 12 utgavene avgjøres gjennom loddtrekning og bare blant de 181 000 medlemmene i de 640 Porsche-klubbene som finnes.
Den vakreste av de alle






se mer...


Monday, April 23, 2012

Problemer i europeisk bilindustri

Av David K Andersen



For fire år siden slo finanskrisen hardt ned hos de amerikanske bilprodusentene. Ford klarte seg best, de hadde hatt alvorlige økonomiske problemer allerede før finanskrisen kom. Det fungerte som en fordel i håndteringen av krisen fordi da den kom, hadde de allerede gjort store endringer for å frigjøre kapital og modernisere selskapets oppbygning og produktene i seg selv. GM og Chrysler fikk det tøffere. GM kom seg gjennom med statlige lån og omstruktureringer, mens Chrysler klarte seg fordi Fiat kjøpte dem opp. I dag er USA på vei tilbake. Alle tre tjener penger, GM er tilbake foran Toyota som verdens største bilprodusent og Chrysler går bedre enn på flere ti-år og har betalt tilbake de statlige lånene lenge før fristen. Her i Europa går det ikke fullt så bra. Det virker som om finanskrisen ikke har truffet bilindustrien skikkelig før i 2011.

Fiats Sergio Marchionne

Alle med kjennskap til næringslivet vet at en av de aller største og mest umulige situasjonene man kan havne i er  brått å miste mye omsetning. Å klare å kutte kostnadene raskt nok til å unngå tap i slike situasjoner er nærmest umulig. I og med krisen i Sør-europa er det selvfølgelig nettopp dette som skjer nå. De sør-europeiske landene er stor-konsumenter av små og mellomstore biler, nettopp de bilene som de fleste europeiske bilprodusenter lever av, og når markdedet faller 25-40% på kort tid er krisen vanskelig å unngå. Fiat, Peugeot, Citroen, Ford og Opel tapte tilsammen over 10 milliarder kroner i 2011. Årsak: Overkapasitet.

Peugeots Vincent Rambaud
De fem produsentene har ulike svar på hvordan de skal komme ut av krisen. Sergio Marchionne, Fiats toppsjef, fremhever to punkter som spesielt viktige. For det første må EU være med å ta ansvar og i fellesskap bidra til omstrukturering og kutt i produksjonskapasiteten for alle. Grunnen er enkel: Utvikling og produksjon av biler er Europas desidert største virksomhet og dermed er det essensielt for den europeiske økonomien at bilprodusentene fungerer og tjener penger. For det andre skal Fiat satse videre, blant annet gjennom Chrysler, på eksport til andre markeder. Mens Fiat også har lagt ned en fabrikk, gjør Ford på sin side det litt annerledes. De korter ned på skiftene og skal på flere fabrikker nå bare kjøre firedagers uke. Ford er den av disse som er minst rammet, med "bare" $27 millioner i minus i Europa. PSA (Peugeot og Citroen) har allerede begynt en prosess med å selge unna eiendeler som for eksempel sitt eget hovedkontor i Paris. Videre sier Peugeot-sjef Vincent Rambaud at produsentene må tilpasse seg bedre til kundenes behov, feks ved større satsing på utleie av biler når kunden trenger bil, fremfor salg. Dessuten har PSA nettopp inngått en samarbeidsavtale med GM som vil spare inn store summer på R&D (utvikling av nye produkter). Opel skal kutte på alle fronter og holder alle muligheter åpne.

Det som overrasker meg er at ingen snakker om bedre produkter. De gjør sjeldent det, toppfolkene i bilbransjen. Jeg er helt sikker på at over lang tid, er det de med de beste produktene som vinner. Se for eksempel på Ford. Av de vi har snakket om her nå, er det Ford som har hatt minst tap. Kan det ha noe å gjøre med at Ford, siden midten av 90-tallet, har satset knallhardt på å lage bra biler? VW er jo ikke engang med på listen over de som har tapt penger. De lever delvis av et utmerket image, men de har også, siden midten av 2000-tallet laget utrolig bra biler. Her har Fiat, GM og PSA noe å lære. Det er for langt mellom de virkelig gode modellene. Og uten genuint gode bilmodeller, faller ting fort sammen når hjemmemarkedene svikter.

Nye Fiat Panda har fått topp kritikk. Kanskje den er en av Fiats fulltreffere.
Nye Peugeot 208 blir brukbart tatt imot, den bør selge i store antall.

se mer...


Friday, March 23, 2012

Japansk kvalitet

Japanske biler kommer alltid best ut av tester og undersøkelser om driftsikkerhet. Jeg har ingen grunn til å tvile på det, men å tro at man unngår problemer fordi man kjøper en Mazda eller Toyota, stemmer nok ikke helt. Min erfaring de siste par månedene tilsier iallefall noe slikt.

Siden jeg har en hel del biler som ikke alltid er i toppform, tenkte jeg for noen uker siden at det kunne vært lurt å kjøpt en japansk bil som er sånn passe bra, som jeg bare kan ha og bruke til daglig hvis diverse Fiater, BMWer og annet rart ikke går eller er på verksted. Som sagt så gjort. En 97 modell Honda Accord 2,2 Vtec ble innhandlet. Jeg liker Honda. Du merker at det er mer påkostet enn de andre japsene, omtrent som Subaru. Derfor liker jeg Subaru også, men det ble Honda denne gangen. Dessuten hadde jeg en Accord for noen år siden som jeg var kjempefornøyd med. Selv om den bare kostet 4000 kroner. Vel, litt småplukk var det med den nye Accorden, men bilen er generelt veldig bra og fin å kjøre. Helt til på onsdag. Da jeg rygget ut av parkeringsplassen og så satt den i D, sa det pang og høyre front på bilen deiset i bakken. Så sa det rumlerumlerumle, før jeg fikk summet meg til å slå av motoren. Jeg har hatt mange biler med ennå flere rare feil, men dette var nytt. Spennende. Vel, det som hadde skjedd var at kula på den nedre bærearmen hoppet av. I og med at det er et slags dobbel triangellenke oppheng, forsvant hjulet opp i skjermen, som fikk hard medfart. Drivasklingen hoppet ut og bærearmen havnet på bakken. Dokumentasjon:


På jobben har vi to biler fra 1998. Begge er voldsomt godt brukt og har vært med på det meste og blitt misbrukt av de fleste (oi et rim!). Den ene er en Citroen Berlingo og den andre en Toyota HiAce. Begge har passert to runder med god margin. Så til tusenkronersspørsmålet: Hvem er mest driftsikker? Dra bakoversveiesen forover igjen: Det er Berlingoen. Da har du vært uheldig med Toyotaen din, sier du. Men hadde det vært Citroenen det hadde vært mest feil med og jeg hadde sagt det samme, så hadde du bare ledd, så klapp igjen værsåsnill.

Altså er japanske biler ikke feilfrie de heller. Mulig feilene kommer med lenger mellomrom, men etter min erfaring har de vært desto mer alvorlige og ikke minst dyre å reparere. Servopumpen gikk på HiAcen forrige uke og den skulle Toyota ha 12 000 kroner for å bytte. Nei takke meg til en gammel Fiat som fikses med en femhundrelapp i deler, skrutrekker, 13, 17 og 19 nøkkel og en time eller to med skruing.


se mer...


Share

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More