Japansk kvalitet-Hei folkens Auto reviews, Mange bileiere som å se sine biler ser rent og skinnende til alle tider. Men det mange ikke klarer å forstå er at dette kan bare oppnås ved regelmessig og riktig rengjøring. En godt vedlikeholdt bil vil sikkert tjene sin eier i svært lang tid, mens en dårlig vedlikeholdt en vil tjene en liten stund før det er erklært ikke road-verdig. Nå snakker vi om Japansk kvalitet, Det spiller ingen rolle om man får bilen rengjøres hjemme eller på arbeidsplassen, hvis rengjøringen oppgaven er fullført godt, så det endelige resultatet kommer til å være stor. Her er noe.
Japanske biler kommer alltid best ut av tester og undersøkelser om driftsikkerhet. Jeg har ingen grunn til å tvile på det, men å tro at man unngår problemer fordi man kjøper en Mazda eller Toyota, stemmer nok ikke helt. Min erfaring de siste par månedene tilsier iallefall noe slikt.
Siden jeg har en hel del biler som ikke alltid er i toppform, tenkte jeg for noen uker siden at det kunne vært lurt å kjøpt en japansk bil som er sånn passe bra, som jeg bare kan ha og bruke til daglig hvis diverse Fiater, BMWer og annet rart ikke går eller er på verksted. Som sagt så gjort. En 97 modell Honda Accord 2,2 Vtec ble innhandlet. Jeg liker Honda. Du merker at det er mer påkostet enn de andre japsene, omtrent som Subaru. Derfor liker jeg Subaru også, men det ble Honda denne gangen. Dessuten hadde jeg en Accord for noen år siden som jeg var kjempefornøyd med. Selv om den bare kostet 4000 kroner. Vel, litt småplukk var det med den nye Accorden, men bilen er generelt veldig bra og fin å kjøre. Helt til på onsdag. Da jeg rygget ut av parkeringsplassen og så satt den i D, sa det pang og høyre front på bilen deiset i bakken. Så sa det rumlerumlerumle, før jeg fikk summet meg til å slå av motoren. Jeg har hatt mange biler med ennå flere rare feil, men dette var nytt. Spennende. Vel, det som hadde skjedd var at kula på den nedre bærearmen hoppet av. I og med at det er et slags dobbel triangellenke oppheng, forsvant hjulet opp i skjermen, som fikk hard medfart. Drivasklingen hoppet ut og bærearmen havnet på bakken. Dokumentasjon:
På jobben har vi to biler fra 1998. Begge er voldsomt godt brukt og har vært med på det meste og blitt misbrukt av de fleste (oi et rim!). Den ene er en Citroen Berlingo og den andre en Toyota HiAce. Begge har passert to runder med god margin. Så til tusenkronersspørsmålet: Hvem er mest driftsikker? Dra bakoversveiesen forover igjen: Det er Berlingoen. Da har du vært uheldig med Toyotaen din, sier du. Men hadde det vært Citroenen det hadde vært mest feil med og jeg hadde sagt det samme, så hadde du bare ledd, så klapp igjen værsåsnill.
Altså er japanske biler ikke feilfrie de heller. Mulig feilene kommer med lenger mellomrom, men etter min erfaring har de vært desto mer alvorlige og ikke minst dyre å reparere. Servopumpen gikk på HiAcen forrige uke og den skulle Toyota ha 12 000 kroner for å bytte. Nei takke meg til en gammel Fiat som fikses med en femhundrelapp i deler, skrutrekker, 13, 17 og 19 nøkkel og en time eller to med skruing.
0 comments:
Post a Comment