Test: Citroen DS3 1,6D 110 HK-Hei folkens Auto reviews, Mange bileiere som å se sine biler ser rent og skinnende til alle tider. Men det mange ikke klarer å forstå er at dette kan bare oppnås ved regelmessig og riktig rengjøring. En godt vedlikeholdt bil vil sikkert tjene sin eier i svært lang tid, mens en dårlig vedlikeholdt en vil tjene en liten stund før det er erklært ikke road-verdig. Nå snakker vi om Test: Citroen DS3 1,6D 110 HK, Det spiller ingen rolle om man får bilen rengjøres hjemme eller på arbeidsplassen, hvis rengjøringen oppgaven er fullført godt, så det endelige resultatet kommer til å være stor. Her er noe.
Tekst Vegar Bjørge
Citroen har virkelig fått suksess med sin nye DS-serie. Siste tilskudd på stammen er DS5, som jeg hadde glede av å kjøre noen dager i påskeferien. Den overrasket med sin stivhet og mangel på komfort men var allikevel det smykke av en bil som jeg forventet. Citroen forhandleren på stedet hvor jeg bor var rask til å anbefale en tur med DS3. Jeg var selvfølgelig ikke vond å be, og når han stilte en bil til disposisjon for prøving, ble en fra før DS-frelst mann enda mer religiøs. Nå skal det sies at denne bilen har blitt hauset opp både i media og av min lokale Citroen forhandler.
Litt bakgrunnsstoff først. DS3 var først ute i DS serien og da den kom var det tydelig at dette skulle være nisje produkt. Den skulle være flottere, tøffere og råere enn C3 og den skulle misshandles på rallyveier. Godt det da var Sebastian Loeb som fikk den oppgaven og ikke jeg. Det ble som vi vet VM-tittel på første forsøk for DS3 og alle motorjournalister skrøt uhemmet av bilen. Den var best i klassen og ble en målestokk for kjøreglede og tøffhet.
Citroen har latt DS3 få to farger. En på selve bilen, og en annen på taket. Dette kjenner vi igjen fra Mini og det er et lurt trekk som gir bilen det råe utseendet. Min bil er rød med svart tak og B-stolpe. Den er utrustet med 1,6 D motor på 110 HK og 6-trinns manuell kasse. Nå har jeg kjørt en del Citroen med samme motor og EMG-kasse, men i DS3 virker det som de har satt i noe annet under panseret. Det går bra og jeg får følelsen av å være Loeb for et øyeblikk. Der svingene raser mot meg i raskt tempo får jeg plutselig et rop fra kartleser. 6 høyre og 4 venstre, noe jeg hørte som kun 4 venstre med de fattale følgende det får. En god tur ned i grøfta og minst 2 rullinger, løpet er kjørt og jeg blir uten poeng i dette rally. Jeg våkner igjen og sitter heldigvis i min lånte 1,6 D og ikke i Loebs WRC bil. Tanken på at han kunne gjøre en så stor feil som han gjorde i rally Portugal er forståelig. Det og ha en på øre som forteller deg hvor du skal kjøre, og du har en slik bil mellom henda, er ikke lett. Du blir distrahert av bilens fantastiske handling og jeg vil tro Loeb ble satt ut for et øyeblikk. Tilbake til veien som ligger foran meg og til min kartleser. Han roper brems, brems men det er fristende og ikke høre. Og jeg lar det stå til. Ingen furing gjennom S-kombinasjonen og bilen lystrer. Det er med fryd jeg merker hvordan bilen lystrer uten antydning til protester. Jeg kjører hardt uten å være i nærheten av grensene for hvor nok er nok. Sidemannen mener dessverre at nok er nok.
 |
| En aller tiders forhandler som kan service. Takk for låne for bil. |
Bremser ned og lar det gå i et mer makelig tempo over litt ujevn og dumpete vei. Lysten til å dra på er der men så fort jeg tutcher gassen er igjen Bjørge junior rask med å vise sin avsky. Han blir nok ingen god kartleser. Over dumper og ujevnheter går det greit, men det er ingen hemmelighet at dette er en stiv bil og at den like gjerne kan kjøres hardt over dumper og ujevnheter. Kartleseren blir sluppet av og samme strekke blir kjørt nå i litt høyere tempo. Det er slik bilen vil ha det. Den svelger ikke dumper og ujevnheter. Den gjør de mer tydelig og den leker mer med dem. Hopper litt over og rundt dem og det er lett forståelig at den blir brukt i skogen av Loeb og hans venner.
Lånte biler skal behandles med respekt så det stopper med dette. Tenker på hvordan den er på grusveier og er allerede godt i gang med en av de fantastiske fartsprøvene langt inni de finske skoger. Rundt svinger og over hopp, med fronten luktende på grøftekanten, mens bakenden logrer friskt så grusspruten står, uten antydning til dramatikk og med en sikkerhet bare en Boing 757 kan vise til. Flyvende over hopp i vill fart som en F16 og dette også uten noen form for vill landing. Det er bare og beundre Citroens teknikere for hva de har fått til.
For DS3 handler ikke bare om kjøring. Selv denne har riktig design. Der DS4 og DS5 skal være stilige og elegante er DS3 tøff og rå. Innvendig er den ikke like stilig som sine søsken DS4 og DS5 men den er heldigvis mer sporty. Setet er ikke komfortable, de er faste. Her sitter du fast. Rattet, med sin flate underdel, er god å holde i og styringen er direkte som på en go-cart. Knapper sitter der det skal og det er bare litt som trekker ned helhetsinntrykket innvendig. Navigasjon skjermen er for stor og unødvendig å ha. Gjør ikke noe om du kjører feil med en slik bil. Jeg vil også ha knapper oppe på rattet til stereo og cruisecontroll i stedet for spaker under rattet. Ellers er denne meget riktig å sitte i. Sint i fronten uten og virke avskrekkende. Lur i baken uten og virke sleip. Koselig inni uten og være femi. Jeg trives med DS3.
DS4 prøvde jeg først av DS-bilene, og det var nok den bilen som overrasket meg mest. For en bil Citroen hadde fått til. Motor var den populære 1,6 Diesel med 110 HK og sammen med EMG-kasse gjorde den jobben på et bra sett. Den imponerte ikke men det gjorde ikke noe. Interiør og design imponerte. Interiøret stod ikke tilbake for noe i premium-segmentet og dette var nok det flotteste og tøffeste jeg har sett i Golf-klassen.
Det skulle ta halvt år før DS5 ble testet og motor og girkasse var den samme. Girkassa var nok noe forbedret i DS5. Det var allikevel ikke det som imponerte i bilen, men her var det også interiør og design som tok pusten av meg. Alle er nok ikke enig, for det er også noe sært over designet på DS5.
Så kom jeg altså bort i det som er den beste DS-serien, nemlig DS3. Og her var da EMG-kassa byttet bort med en 6-trinns vanlig manuell kasse. Det er morsomt og gire selv, og i en slik bil passer det godt. Girkassa er rask og letthåndterlig. Det går raskt med girskifter og det er fullt mulig med nedvekslinger før svinger selv om det er en diesel. Akkurat hva gjelder giring kunne jeg ønsket meg en bensinmotor, gjerne 155 HK, så man kunne ligge på litt turtall og hørt motoren bedre. Kan jo ta med, helt avslutningsvis, at forhandleren på Kongsvinger visket meg i øret at DS3 Racing med 202 HK kunne bli min for 329 000 kroner. 120 000 kroner i rabatt. Snakk om vårkampanje! Min røde skal de ha 241 900 kroner for. Forholdsvis stiv pris for en så liten bil, men husk at det er en liten racer du kjører og da skal det koste litt.
Det kommer flere DS modeller og på bilutstillingen i Kina ble Numero 9 vist. Det er meningen at dette skal være 3 biler i 1, og da kan vi vel kanskje vente oss både en DS6, som en familie bil, kanskje DS7 som en SUV-modell og sikkert DS9 som stor lukseriøs sedan. Spennende blir det i hvert fall.
 |
| Kanskje dette er neste i DS-serien? |
0 comments:
Post a Comment