Adventskalender: Våre 24 småbilfavoritter. 6. desember: Audi A2-Hei folkens Auto reviews, Mange bileiere som å se sine biler ser rent og skinnende til alle tider. Men det mange ikke klarer å forstå er at dette kan bare oppnås ved regelmessig og riktig rengjøring. En godt vedlikeholdt bil vil sikkert tjene sin eier i svært lang tid, mens en dårlig vedlikeholdt en vil tjene en liten stund før det er erklært ikke road-verdig. Nå snakker vi om Adventskalender: Våre 24 småbilfavoritter. 6. desember: Audi A2, Det spiller ingen rolle om man får bilen rengjøres hjemme eller på arbeidsplassen, hvis rengjøringen oppgaven er fullført godt, så det endelige resultatet kommer til å være stor. Her er noe.
Øh.. Kan en moderne småbil du aldri fikk med mer enn 110 hester og som ser ut som en rar flerbruksbil være en småbilfavoritt? Og en ting til: Hadde ikke vi A2 i adventskalenderen det året temaet var bilmerkenes mindre lykkede modeller?
Om du ikke allerede har skjønt det, er svarene på de to spørsmålene ja og jo. La oss diskutere og begrunne, som det heter på skolen.
Mot slutten av 90-tallet begynte småbilene å vokse seg store og tunge. Krav til bedre sikkerhet og mer utstyr medførte vektøkning på flere hundre kg. De vokste også på lengden uten at de egentlig ble noe særlig mer praktiske.
I kombinasjon med mangel på småbiler i premium-segmentet, så Audi muligheten til å være i forkant av utviklingen og samtidig kunne vise hva de var istand til med aluminium. Miljø sto også på 90-tallet på dagsordenen og passet fint inn med konseptet.
Et av målene Audi jobbet etter under utviklingen skal ha vært en kompakt bil som kan frakte fire personer fra Stuttgart til Milano på én tank bensin.
Det første resultatet ble vist på Frankfurt-utstillingen i 1997. Konseptet het Al2.
Designet var radikalt og preget av fokus på lav luftmotstand, men det var samtidig Audi-aktig i måten enkeltpaneler er utformet på (tenk andre generasjon A4 og det liten tvil om hvor den fikk mye av stilen sin fra). En viss Avant-form ble, som Audis tegning over antyder, inlemmet i bakpartiet.
Over til den ferdige A2, presentert i 2000.
Som du allerede har skjønt, er aluminum det sentrale i denne bilen. Fremfor selvbærende karosseri hvor de utvendige panelene er en viktig del av bæringen, er A2 basert på en space frame. Det ble satt opp en helt egen produksjonslinje for A2 i Neckarsulm-fabrikken som er Audis aluminums-fasilitet. Noe sånt kunne forresten aldri skjedd i dag, hvor en plattform gjerne skal levere flere hundre tusen eksemplarer i året med ulike karosseriformer og gjerne flere bilmerker for å kunne være økonomisk.
Standardmodellen med Volkswagens kjente 1,4-liters bensinmotor veide 995 kg og klarte sprinten til 100 km/t på litt over 12 sekunder. Forbruk på blandet kjøring var oppgitt til 0,59 liter pr mil. Høres ikke voldsomt imponerende ut i dag, og man kan jo lure litt om man sammenligner med datidens biler også. En Polo III med samme motor fra tusenårsskiftet var faktisk bittelitt lettere enn A2 og hadde oppgitt forbruk på 0,62 liter pr mil.
Senere kom A2 med 1,4-liters diesel med samme effekt og et forbruk på 0,43 på blandet kjøring. Det er disse to som var de mest vanlige. Men ikke de mest interessante.
Der kommer 3L-versjonen inn. A2 1,2 TDI Automat var den første firedørs-bilen i Europa med forbruk på 0,3 liter pr mil. Den lille dieselmotoren med tre sylindre leverte bare 61 hester, men hadde brukbart moment på 140 Nm. Den ble bare levert med automatgir og hadde ekstra aerodynamiske detaljer, enda lavere vekt (930 kg), smalere dekk og stopp/start-system. I snill landeveiskjøring ble det sagt at den kunne kjøres ned mot 0,2 liter på mila, og den vant også et eco-løp hvor forbruket endte på 0,26.
Vår favoritt er imidlertid FSI-motoren. 1,6-literen leverte riktignok beskjedne 110 hestekrefter, men det var nok til å dytte A2 opp til 100 km/t på 9,8 sekunder. Takket være betydelig mer moderne teknologi enn i 1,4-literen, var forbruket på denne det samme - altså 0,59 liter pr mil. Å kjøre bilene på rundt halvliteren skal imidlertid ikke ha vært spesielt vanskelig.
På grunn av den avanserte konstruksjonen og lav vekt, var A2 en særdeles kjøreglad bil. "En fest på veien" skrev Autocar da de testet den. Paradoksalt nok, var den første Audien du ikke fikk med firehjulsdrift, på mange mange også en av de morsomste å kjøre.
Bilbladene skrøt også av interiøret og plassforholdene når A2 ble lansert. Sistnevnte var betydelig bedre enn i samtidens småbiler. Sammenlignet med Polos 260 liters bagasjerom, var A2s 390 voldsomt. Bakseteplassen var også meget bra.
Dessverre ble det bare denne ene A2en. Vi fikk aldri en ny småbilklasse med praktiske, lette og morsomme premiumbiler. Kanskje var A2 for dyr - både å produsere og å selge. Kanskje var den litt for rar. Synd er det uansett, for sammenlignet med dette synes vi ikke dagens A1 er voldsomt spennende.
Det ble bygget drøyt 176 000 eksemplarer av A2, og selv om den nå begynner å bli gammel, er den fortsatt et spennende og annerledes bruktbilkjøp. Med toppscore i driftssikkerhetsundersøkelser i flere år, er kvaliteten på disse bilene meget god - gjenspeilet i at A2 i 2010 var den bruktbilen som var inne hos tyske bilforhandlere kortest tid av alle før videresalg.
I skrivende stund befinner det seg 18 A2 til salgs på Finn.no (vi havnet nemlig der med et visst ønske om å eie en slik bil etter å ha skrevet denne saken). Både 1,2 TDI og 1.6 FSI er representert. Kanskje man burde ta en telefon, det vil nemlig aldri komme en lignende bil igjen!
0 comments:
Post a Comment